Guro Fossum

• Manninen, Mikael Antonio; Fossum, Guro; Ekholm, Therese & Persson, Per (2023). Early postglacial hunter-gatherers show environmentally driven “false logistic” growth in a low productivity environment. Journal of Anthropological Archaeology. ISSN 0278-4165. 70. doi: 10.1016/j.jaa.2023.101497. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Studies that employ probability distributions of radiocarbon dates to study past population size often use exponential increase in radiocarbon dates with time as a standard of comparison for detecting population fluctuations. We show that in the case of early postglacial interior Scandinavia, however, the summed probability distribution of radiocarbon dates has best fit with a S-shaped logistic growth curve. Despite the logistic growth model having solid grounding in ecological theory, we further argue that what our data indicate is not logistic growth in the population ecological sense but “false logistic” growth that mainly follows from climatic and environmental forcing. In the initial postglacial phase, 9500–7500 BCE, human settlement was located almost exclusively along the Scandinavian Atlantic coast and the use of the mountainous interior remained low. Thereafter the formation of separate inland adaptations resulted in population growth in tandem with increasing climatic warming and environmental productivity. Some millennia later, when environmental productivity started to decrease after the Holocene Thermal Maximum, hunter-gatherer population size in interior Scandinavia reached a plateau that lasted at least 2000 years. Lowering productivity prevented any population growth that would be detectable in the available archaeological record.

• Fossum, Guro (2021). Tracing raw materials: Procurement strategies and movements in the Early Mesolithic, a case study from Larvik, south-eastern Norway. I Borić, Dušan; Antonović, Dragana & Mihailović, Bojana (Red.), Foraging Assemblages 2. Serbian Archaeological Society. ISSN 9788680094168. s. 118–122. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Flint is by far the most dominant lithic raw material in the Early Mesolithic of the Oslo fjord area. Recent excavations in Larvik, Vestfold county, conducted by the Museum of Cultural History in Oslo, have revealed four closely located Early Mesolithic sites where a locally available raw material termed metarhyolite (or ignimbrite) was exploited. The raw material has knapping qualities similar to flint, but, interestingly, its utilization appears to have been limited to axe production in the Early Mesolithic. Different chaînes opératoires are identified at the four discussed sites and these will be presented in this paper. All sites are dated to the later part of the Early Mesolithic, c. 8800–8400 cal BC, which indicates that metarhyolite is among the first nonflint raw materials utilized at Early Mesolithic coastal sites in the Oslo fjord area. The possible source for the raw material is situated c. 20 km to the north-east. As the use of locally available raw materials might indicate an increasing degree of regionalization, the paper will also explore raw material procurement strategies and movements in the late phase of the Early Mesolithic in the Oslo fjord area.

• Solheim, Steinar; Damlien, Hege & Fossum, Guro (2020). Technological transitions and human-environment interactions in Mesolithic southeastern Norway, 11 500–6000 cal. BP. Quaternary Science Reviews. ISSN 0277-3791. 246. doi: 10.1016/j.quascirev.2020.106501. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In Northern Europe, the Holocene is characterized by climatic and environmental variations. A central question is how hunter-gatherer in different regions coped with these changes. In this article, we explore the temporal co-variance between environmental change and transitions in lithic technology during the Mesolithic of southeastern Norway. The empirical starting point comprises technological analysis of lithic assemblages from sites dated between 11 500 and 6000 cal. BP. We focus on two transitions identified in the lithic assemblages: 1) the introduction of the conical core pressure blade technology and ground macro tool technology, c. 10 300–10 100 cal. BP, and 2) the introduction of microblade production on handle cores and changes in the macro tool assemblage, c. 7700-7500 cal. BP. The main objective is to investigate the factors influencing transitions in material culture, and contribute to the discussion of the complexity and diversity of human-environment interactions during the Mesolithic of Northern Europe. The results from this study contribute to an increasing knowledge on the diversity and complexity of hunter-gatherers relation with environmental and climatic variation, and add more insight to the vital question of how we can understand culture change among past populations.

• Fossum, Guro (2020). Specialists facing climate change. The 8200 cal BP event and its impact on the coastal settlement in the inner Oslo fjord, southeast Norway. I Schülke, Almut (Red.), Coastal landscapes of the Mesolithic : Human engagement with the coast from the Atlantic to the Baltic Sea. Routledge. ISSN 9781138303607. s. 179–201. doi: 10.4324/9780203730942. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Around 8200 years ago, the gradual rise in Holocene temperatures was interrupted by a marked cooling period, which is referred to as the 8200 cal BP event. The event is detected as a significant fall in temperatures in multiple palaeoclimatic records in the North Atlantic region and is linked to the drainage of the proglacial Laurentide Lakes in North America. The cooling period lasted c. 150–200 years. In northern Europe, this cooling period has been linked to cultural changes in several regions. To investigate human responses to prehistoric climate changes, Chapter 8 provides a case study from the Oslofjord area in southeast Norway. At the onset of the climatic cooling, the Oslofjord was populated by specialized hunter–gatherers who relied on marine resources, especially fish. Groups with specialized subsistence strategies, so-called specialists, are generally assumed to be vulnerable to climate-induced changes in resources. This study uses the temporal and spatial distribution of shore-bound sites dated within the timespan 9000–7600 cal BP to investigate if the specialized hunter-gatherers were affected by the 8200 cal BP event. The data set shows fluctuations in the frequency of shore-bound sites, but no distinct decline in the number of sites is documented corresponding in time to the climatic cooling. From 8000 cal BP there is a marked growth in the number of sites, which implies increased activity in the coastal area and perhaps an even larger dependency on marine resources in the course of the 8200 cal BP event. This suggests that although characterized as potentially vulnerable, the specialized hunter-gatherers in the Oslofjord area appear to be resilient to climate change.

• Breivik, Heidi Mjelva; Fossum, Guro & Solheim, Steinar (2018). Exploring human responses to climatic fluctuations and environmental diversity: Two stories from Mesolithic Norway. Quaternary International. ISSN 1040-6182. 465(B), s. 258–275. doi: 10.1016/j.quaint.2016.12.019. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper explores environmental variations in time and space, adaptive strategies and possible cultural responses to climatic changes as manifested through archaeological data in terms of lithic tool technology, site density and settlement patterns. The objective is investigated by two case studies from Mesolithic Norway. The first case deals with the earliest settlement phase of Norway (c. 11,500–10,000 cal. BP), which climatically encompasses gradual changes from cold, arctic conditions, to a milder sub-arctic climate, as well as the rapid Preboreal Oscillation (PBO) cold event. The second case explores the 8200 cal. BP cold event and its effect on culture and settlement in Southeast Norway. The studies suggest that the coastal settlement, in terms of site density, was not affected by either the PBO or the 8200 cal. BP event. Changes in site location patterns seem to have occurred gradually and on a long-term scale. Shifts in lithic technology are detected within the Mesolithic periods, but a correlation between abrupt climatic alterations and cultural changes are yet to be proved. We argue, therefore, that in these northern, coastal environments, declining temperatures may have had less impact than on the Continental Plains, and may in fact have improved the living conditions for a range of marine species. Also, the Mesolithic populations seemed to have employed a generalized lithic toolkit and a flexible mobility system – adaptive strategies that was able to withstand environmental variations in time and space.

• Solheim, Steinar; Fossum, Guro & Knutsson, Helena (2018). Use-wear analysis of Early Mesolithic flake axes from South-eastern Norway. Journal of Archaeological Science: Reports. ISSN 2352-409X. 17, s. 560–570. doi: 10.1016/j.jasrep.2017.12.017. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The flake axe is one of the most debated stone tools of the Scandinavian Mesolithic. Few analysis have however been carried out in order to investigate the actual function and use of the tool. In this paper we present the results from use-wear analysis of 42 flake axes from nine Early Mesolithic sites (9200–8400 cal. BC) from Southeastern Norway. This study demonstrates that the flake axe was a multi-tool used for several tasks and for working different raw materials. The results from the use wear analysis are related to morphological variation among the analysed specimens. This suggests that there is no clear cut relation between morphological variation and function.

• Fossum, Guro & Eigeland, Lotte (2017). Hegna vest 4. En mellommesolittisk lokalitet med to funnkonsentrasjoner. I Solheim, Steinar (Red.), E18 Rugtvedt-Dørdal. Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalder og jernalder i Bamble kommune, Telemark fylke.. Portal forlag. ISSN 9788202566241. s. 357–370. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  E18 Rugtvedt-Dørdal er et forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt og er organisert som en del av Arkeologisk seksjons virksomhet ved Kulturhistorisk museum. Prosjektet ble etablert 1.juli 2013 og avsluttet 31. august 2016. Prosjektet omfatter arkeologiske undersøkelser i sammenheng med Statens vegvesens utbygging av ny E18 mellom Rugtvedt og Dørdal i Bamble kommune i Telemark fylke (figur 1.1).1 Veitraseen er 16,8 km lang, og tiltaket omfatter også anleggsveier og massedeponi. Tiltaket berører 44 automatisk fredete kulturminner, hvorav 34 lokaliteter er utgravd (figur 1.2). Det er undersøkt 30 lokaliteter som er datert til steinalderen, og 4 som er datert til jernalderen og middelalderen. Prosjektet har gjennomført tre utgravningsseson­ger i årene 2013-2015. Prosjektets overordnete mål er i henhold til lov om kulturminner å ivareta det vitenskapelige potensialet til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket. Prosjektets faglige målsetting har vært å utforske steinalderens kystlandskap.

• Fossum, Guro (2017). Stokke/Polland 3. En senmesolittisk lokalitet med økseproduksjon. I Solheim, Steinar (Red.), E18 Rugtvedt-Dørdal. Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalder og jernalder i Bamble kommune, Telemark fylke.. Portal forlag. ISSN 9788202566241. s. 413–434. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  E18 Rugtvedt-Dørdal er et forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt og er organisert som en del av Arkeologisk seksjons virksomhet ved Kulturhistorisk museum. Prosjektet ble etablert 1.juli 2013 og avsluttet 31. august 2016. Prosjektet omfatter arkeologiske undersøkelser i sammenheng med Statens vegvesens utbygging av ny E18 mellom Rugtvedt og Dørdal i Bamble kommune i Telemark fylke (figur 1.1).1 Veitraseen er 16,8 km lang, og tiltaket omfatter også anleggsveier og massedeponi. Tiltaket berører 44 automatisk fredete kulturminner, hvorav 34 lokaliteter er utgravd (figur 1.2). Det er undersøkt 30 lokaliteter som er datert til steinalderen, og 4 som er datert til jernalderen og middelalderen. Prosjektet har gjennomført tre utgravningsseson­ger i årene 2013-2015. Prosjektets overordnete mål er i henhold til lov om kulturminner å ivareta det vitenskapelige potensialet til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket. Prosjektets faglige målsetting har vært å utforske steinalderens kystlandskap.

• Fossum, Guro (2017). Hegna vest 1. En lokalitet med mellommesolittiske funnkonsentrasjoner og opphold i neolitikum, bronsealder og jernalder. I Solheim, Steinar (Red.), E18 Rugtvedt-Dørdal. Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalder og jernalder i Bamble kommune, Telemark fylke.. Portal forlag. ISSN 9788202566241. s. 287–322. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  E18 Rugtvedt-Dørdal er et forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt og er organisert som en del av Arkeologisk seksjons virksomhet ved Kulturhistorisk museum. Prosjektet ble etablert 1.juli 2013 og avsluttet 31. august 2016. Prosjektet omfatter arkeologiske undersøkelser i sammenheng med Statens vegvesens utbygging av ny E18 mellom Rugtvedt og Dørdal i Bamble kommune i Telemark fylke (figur 1.1).1 Veitraseen er 16,8 km lang, og tiltaket omfatter også anleggsveier og massedeponi. Tiltaket berører 44 automatisk fredete kulturminner, hvorav 34 lokaliteter er utgravd (figur 1.2). Det er undersøkt 30 lokaliteter som er datert til steinalderen, og 4 som er datert til jernalderen og middelalderen. Prosjektet har gjennomført tre utgravningsseson­ger i årene 2013-2015. Prosjektets overordnete mål er i henhold til lov om kulturminner å ivareta det vitenskapelige potensialet til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket. Prosjektets faglige målsetting har vært å utforske steinalderens kystlandskap.

• Fossum, Guro (2017). Hegna vest 2. En lokalitet med aktivitet i mellommesolitikum, neolitikum, bronsealder og jernalder. I Solheim, Steinar (Red.), E18 Rugtvedt-Dørdal. Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalder og jernalder i Bamble kommune, Telemark fylke.. Portal forlag. ISSN 9788202566241. s. 257–286. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  E18 Rugtvedt-Dørdal er et forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt og er organisert som en del av Arkeologisk seksjons virksomhet ved Kulturhistorisk museum. Prosjektet ble etablert 1.juli 2013 og avsluttet 31. august 2016. Prosjektet omfatter arkeologiske undersøkelser i sammenheng med Statens vegvesens utbygging av ny E18 mellom Rugtvedt og Dørdal i Bamble kommune i Telemark fylke (figur 1.1).1 Veitraseen er 16,8 km lang, og tiltaket omfatter også anleggsveier og massedeponi. Tiltaket berører 44 automatisk fredete kulturminner, hvorav 34 lokaliteter er utgravd (figur 1.2). Det er undersøkt 30 lokaliteter som er datert til steinalderen, og 4 som er datert til jernalderen og middelalderen. Prosjektet har gjennomført tre utgravningsseson­ger i årene 2013-2015. Prosjektets overordnete mål er i henhold til lov om kulturminner å ivareta det vitenskapelige potensialet til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket. Prosjektets faglige målsetting har vært å utforske steinalderens kystlandskap.

• Fossum, Guro (2017). Stokke/Polland 9. En lokalitet fra siste del av senmesolittisk fase 4. I Solheim, Steinar (Red.), E18 Rugtvedt-Dørdal. Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalder og jernalder i Bamble kommune, Telemark fylke.. Portal forlag. ISSN 9788202566241. s. 497–514. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  E18 Rugtvedt-Dørdal er et forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt og er organisert som en del av Arkeologisk seksjons virksomhet ved Kulturhistorisk museum. Prosjektet ble etablert 1.juli 2013 og avsluttet 31. august 2016. Prosjektet omfatter arkeologiske undersøkelser i sammenheng med Statens vegvesens utbygging av ny E18 mellom Rugtvedt og Dørdal i Bamble kommune i Telemark fylke (figur 1.1).1 Veitraseen er 16,8 km lang, og tiltaket omfatter også anleggsveier og massedeponi. Tiltaket berører 44 automatisk fredete kulturminner, hvorav 34 lokaliteter er utgravd (figur 1.2). Det er undersøkt 30 lokaliteter som er datert til steinalderen, og 4 som er datert til jernalderen og middelalderen. Prosjektet har gjennomført tre utgravningsseson­ger i årene 2013-2015. Prosjektets overordnete mål er i henhold til lov om kulturminner å ivareta det vitenskapelige potensialet til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket. Prosjektets faglige målsetting har vært å utforske steinalderens kystlandskap.

• Fossum, Guro (2017). Stokke/Polland 8. En senmesolittisk lokalitet med to aktivitetsområder. I Solheim, Steinar (Red.), E18 Rugtvedt-Dørdal. Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalder og jernalder i Bamble kommune, Telemark fylke.. Portal forlag. ISSN 9788202566241. s. 435–453. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  E18 Rugtvedt-Dørdal er et forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt og er organisert som en del av Arkeologisk seksjons virksomhet ved Kulturhistorisk museum. Prosjektet ble etablert 1.juli 2013 og avsluttet 31. august 2016. Prosjektet omfatter arkeologiske undersøkelser i sammenheng med Statens vegvesens utbygging av ny E18 mellom Rugtvedt og Dørdal i Bamble kommune i Telemark fylke (figur 1.1).1 Veitraseen er 16,8 km lang, og tiltaket omfatter også anleggsveier og massedeponi. Tiltaket berører 44 automatisk fredete kulturminner, hvorav 34 lokaliteter er utgravd (figur 1.2). Det er undersøkt 30 lokaliteter som er datert til steinalderen, og 4 som er datert til jernalderen og middelalderen. Prosjektet har gjennomført tre utgravningsseson­ger i årene 2013-2015. Prosjektets overordnete mål er i henhold til lov om kulturminner å ivareta det vitenskapelige potensialet til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket. Prosjektets faglige målsetting har vært å utforske steinalderens kystlandskap.

• Eigeland, Lotte & Fossum, Guro (2017). Hegna vest 3. En mellommesolittisk lokalitet med to funnkonsentrasjoner og ildsteder. I Solheim, Steinar (Red.), E18 Rugtvedt-Dørdal. Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalder og jernalder i Bamble kommune, Telemark fylke.. Portal forlag. ISSN 9788202566241. s. 323–340. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  E18 Rugtvedt-Dørdal er et forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt og er organisert som en del av Arkeologisk seksjons virksomhet ved Kulturhistorisk museum. Prosjektet ble etablert 1.juli 2013 og avsluttet 31. august 2016. Prosjektet omfatter arkeologiske undersøkelser i sammenheng med Statens vegvesens utbygging av ny E18 mellom Rugtvedt og Dørdal i Bamble kommune i Telemark fylke (figur 1.1).1 Veitraseen er 16,8 km lang, og tiltaket omfatter også anleggsveier og massedeponi. Tiltaket berører 44 automatisk fredete kulturminner, hvorav 34 lokaliteter er utgravd (figur 1.2). Det er undersøkt 30 lokaliteter som er datert til steinalderen, og 4 som er datert til jernalderen og middelalderen. Prosjektet har gjennomført tre utgravningsseson­ger i årene 2013-2015. Prosjektets overordnete mål er i henhold til lov om kulturminner å ivareta det vitenskapelige potensialet til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket. Prosjektets faglige målsetting har vært å utforske steinalderens kystlandskap.

• Koxvold, Lucia Uchermann & Fossum, Guro (2017). Funnbearbeiding, katalogisering og råstoffanalyser. Erfaringer fra E18 Rugtvedt-Dørdal. I Solheim, Steinar (Red.), E18 Rugtvedt-Dørdal. Arkeologiske undersøkelser av lokaliteter fra steinalder og jernalder i Bamble kommune, Telemark fylke.. Portal forlag. ISSN 9788202566241. s. 85–102. doi: 10.23865/noasp.58. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  E18 Rugtvedt-Dørdal er et forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt og er organisert som en del av Arkeologisk seksjons virksomhet ved Kulturhistorisk museum. Prosjektet ble etablert 1.juli 2013 og avsluttet 31. august 2016. Prosjektet omfatter arkeologiske undersøkelser i sammenheng med Statens vegvesens utbygging av ny E18 mellom Rugtvedt og Dørdal i Bamble kommune i Telemark fylke (figur 1.1).1 Veitraseen er 16,8 km lang, og tiltaket omfatter også anleggsveier og massedeponi. Tiltaket berører 44 automatisk fredete kulturminner, hvorav 34 lokaliteter er utgravd (figur 1.2). Det er undersøkt 30 lokaliteter som er datert til steinalderen, og 4 som er datert til jernalderen og middelalderen. Prosjektet har gjennomført tre utgravningsseson­ger i årene 2013-2015. Prosjektets overordnete mål er i henhold til lov om kulturminner å ivareta det vitenskapelige potensialet til de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av tiltaket. Prosjektets faglige målsetting har vært å utforske steinalderens kystlandskap.

• Fossum, Guro (2014). Solum 2 og Solum 3. Lokaliteter med nøklegårdspisser fra senneolitikum / eldre bronsealder. I Reitan, Gaute & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind 2 Seinmesolittiske, neolittiske og yngre lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 9788283140118. s. 255–278. Fulltekst i vitenarkiv
• Reitan, Gaute & Fossum, Guro (2014). Gunnarsrød 2. En lokalitet med spredte funn fra overgangen mellommesolitikum–seinmesolitikum. I Reitan, Gaute & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind 2 Seinmesolittiske, neolittiske og yngre lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 9788283140118. s. 361–370. Fulltekst i vitenarkiv
• Carrasco, Lotte; Persson, Per; Eggen, Inger Margrete; Eigeland, Lotte Christin; Fossum, Guro & Melvold, Stine Annette [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2014). Gunnarsrød 6. Et boplassområde fra overgangen mellommesolitikum–seinmesolitikum. I Melvold, Stine Annette & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind I: Tidlig- og mellommesolittiske lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 9788283140095. s. 277–308. Fulltekst i vitenarkiv
• Fossum, Guro (2014). Gunnarsrød 7. En mellommesolittisk lokalitet med flere opphold. I Melvold, Stine Annette & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind I: Tidlig- og mellommesolittiske lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 9788283140095. s. 178–201. Fulltekst i vitenarkiv
• Fossum, Guro (2014). Solum 1. En tidligmesolittisk lokalitet med metaryolitt. I Melvold, Stine Annette & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind I: Tidlig- og mellommesolittiske lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 9788283140095. s. 126–143. Fulltekst i vitenarkiv
• Fossum, Guro (2014). Nedre Hobekk 3. En lokalitet fra starten av mellommesolittisk tid med kort opphold. I Melvold, Stine Annette & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind I: Tidlig- og mellommesolittiske lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 9788283140095. s. 152–158. Fulltekst i vitenarkiv
• Fossum, Guro (2014). Gunnarsrød 8. En lokalitet fra siste halvdel av mellommesolitikum. I Melvold, Stine Annette & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind I: Tidlig- og mellommesolittiske lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 9788283140095. s. 228–238. Fulltekst i vitenarkiv
• Fossum, Guro & Jaksland, Lasse (2014). Kulturhistorisk sammenstilling, E18 brunlanesprosjektet bind I. Forutsetninger og kulturhistorisk sammenstilling. Universitetet i Oslo. ISSN 9788280840547. s. 11–62. Fulltekst i vitenarkiv
• Reitan, Gaute & Fossum, Guro (2014). Gunnarsrød 10. En lokalitet med spor etter øksebearbeiding i seinmesolitikum. I Reitan, Gaute & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind 2 Seinmesolittiske, neolittiske og yngre lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 9788283140118. s. 19–30. Fulltekst i vitenarkiv
• Eigeland, Lotte Christin & Fossum, Guro (2014). Vallermyrene 4. En lokalitet fra nøstvetfasen med spesialisert økseproduksjon. I Reitan, Gaute & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind 2 Seinmesolittiske, neolittiske og yngre lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 9788283140118. s. 31–69. Fulltekst i vitenarkiv

Sjå alle arbeida i NVA

• Fossum, Guro; Berg-Hansen, Inger Marie; Calvo-Gómez, Jorge; Damlien, Hege; Granados, Tina Jensen & Koxvold, Lucia Uchermann [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2025). Late Mesolithic blade core concepts in Southeast Norway: characterizing their variability through time and space . Fulltekst i vitenarkiv
• Fossum, Guro (2025). Gravfeltet på Borge, Fredrikstad. Et gravsted for barn i yngre bronsealder og eldre jernalder. Fulltekst i vitenarkiv
• Berg-Hansen, Inger Marie & Fossum, Guro (2025). PalaeoTECH: Studying Late Mesolithic social variability in Southeast Norway through lithic blade core concepts. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ...

• Fossum, Guro & Damlien, Hege (2025). Barnegravene i Østfold: et sjeldent innblikk i bronsealderens og eldre jernalders gravskikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege & Fossum, Guro (2024). Derfor ble gravfeltet på Borge i Fredrikstad fjernet gjennom arkeologisk utgravning. Fredrikstad Blad. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege & Fossum, Guro (2024). Til minne om barna. Fulltekst i vitenarkiv
• Fossum, Guro & Damlien, Hege (2024). Til minne om barna - barnegravene fra Østfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Fossum, Guro & Damlien, Hege (2024). Begeistring, sinne, vemod og undring. Om formidling av barnegravfeltet på Borge, Fredrikstad. Fulltekst i vitenarkiv
• Eigeland, Lotte Christin; Fossum, Guro; Rosenvinge, Carine Sofie & Persson, Per (2023). Oslofjordens gåtefulle øksemakere. Aftenposten Historie. ISSN 1894-5775. s. 28–33. Fulltekst i vitenarkiv
• Fossum, Guro (2019). What to infer from lithic chaos? An example from Mesolithic southeast Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Fossum, Guro (2018). Klimaendringer i steinalderen. Krise eller bare helt greit i grunn? Fulltekst i vitenarkiv
• Eymundsson, Carine S.R.; Fossum, Guro; Koxvold, Lucia Uchermann; Mansrud, Anja & Mjærum, Axel (2017). Axes in transformation: a bifocal view of axe technology in the Oslo Fjord area, Norway, c. 9200–6000 cal BC. I Glørstad, Håkon; Knutsson, Kjel Sten Åke; Knutsson, Helena & Apel, Jan (Red.), The Technology of Early Settlement in Northern Europe Transmission of Knowledge and Culture (Volume 2). Equinox Publishing. ISSN 9781781795163. s. 201–229. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The first Mesolithic core axes were produced in South Eastern Norway c. 9000 BC. The raw material was flint, and morphologically the axes had a bifacial shape which closely resembles axes from other parts of Northern Europe. 3000 years later core axes were still produced, but they were made of locally available non-flint raw material. Nøstvet axes from the 6th millennium BC were produced with a very different three-sided production strategy. The article discuss the numerous transitions and variations in morphology, technology and raw material of Mesolithic core axes from South Eastern Norway, in the period between c. 9000 – c. 6000 cal. BC. This is based on finds of axes and debitage from axe production at sites in the Oslofjord area. The article also links changes in technology to changes in society, from a highly mobile pioneer culture to a situation with increased sedentism and regionalization.

• Koxvold, Lucia Uchermann & Fossum, Guro (2017). Teknologi, morfologi eller begge deler? Utfordringer og resultater fra E18 prosjektet Rugtvedt-Dørdal med fokus på katalogisering,littiske analyser og råstoffinndeling. Fulltekst i vitenarkiv
• Fossum, Guro (2017). Om tilpasning, robusthet og kuldehendelsen 8200 år siden. Fulltekst i vitenarkiv
• Fossum, Guro (2017). Continuity and Change in the Late Mesolithic period. A Case Study from South-East Norway (why I avoid chronological frameworks). Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Steinar; Fossum, Guro & Knutsson, Helena (2017). Hugge, skrape, skjære, slå. Slitesporanalyser av tidligmesolittiske skiveøkser fra Sørøst-Norge. Fulltekst i vitenarkiv
• Fossum, Guro (2016). Climate change and resource exploitation during the Middle Mesolithic/Late Mesolithic transition. Crisis, adaptation or business as usual? A case study from the Oslofjord area. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Steinar; Koxvold, Lucia Uchermann; Fossum, Guro; Havstein, John Asbjørn & Steinskog, Gjermund (2015). From log boats to rubber tires. The E18 Rugtvedt-Dørdal project, Telemark, Southern Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Fossum, Guro (2015). Tracing Raw Material: Procurement Strategies and Movements in the Early Mesolithic, a Case Study from Larvik, South-Eastern Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Fossum, Guro; Koxvold, Lucia Uchermann & Havstein, John Asbjørn (2014). Forunderlige oldsaker fra Telemarks stenalder. Fulltekst i vitenarkiv
• Fossum, Guro; Havstein, John Asbjørn & Koxvold, Lucia Uchermann (2014). E18 Rugtvedt Dørdal. Spredning og bruk av metaryolitt i Oslofjordsområdet – om arkeologisk bevissthet, kunnskapsstatus og veien videre. Norark.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Mansrud, Anja & Fossum, Guro (2013). Setter Bamble på spissen. [Journal]. Varden. Fulltekst i vitenarkiv
• Persson, Per; Reitan, Gaute; Melvold, Stine Annette; Fossum, Guro; Eigeland, Lotte Christin & Eggen, Inger Margrete (2013). Sista fältsäsongen med Vestfoldbaneprosjektet. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. s. 23–34. Fulltekst i vitenarkiv
• Mansrud, Anja; Koxvold, Lucia & Fossum, Guro (2013). «Stem på Telemarks tarveligste stenøxe». Fulltekst i vitenarkiv
• Fossum, Guro; Eggen, Inger Margrete & Eigeland, Lotte Christin (2012). "Wanted. Vestfoldbaneprosjektet etterlyser informasjon om gjenstandstypen som går under kallenavnet "Nøklegårdspiss"". Fulltekst i vitenarkiv
• Reitan, Gaute; Persson, Per; Melvold, Stine Annette; Fossum, Guro & Eggen, Inger Margrete (2012). Nytt fra steinalderen ved Langangsfjorden. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. s. 67–81. Fulltekst i vitenarkiv
• Eggen, Inger Margrete; Eigeland, Lotte Christin & Fossum, Guro (2012). "Mysteriet. Spenningen. Eventyret. Steinen...som startet alt. Et av mange spørsmål". Fulltekst i vitenarkiv
• Reitan, Gaute; Persson, Per; Melvold, Stine Annette; Eggen, Inger Margrete & Fossum, Guro (2012). Nytt fra steinalderen ved Langangsfjorden. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. s. 67–82. Fulltekst i vitenarkiv
• Reitan, Gaute; Melvold, Stine Annette; Carrasco, Lotte; Persson, Per; Kristensen, Steinar & Fossum, Guro [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2011). Stedfast i mesolitikum? Fulltekst i vitenarkiv
• Fossum, Guro (2026). Borge 1. Gravfelt og kokegroper fra yngre bronsealder-eldre jernalder og boplassfunn fra senmesolitikum. Ophus nordre, 655/4, Fredrikstad, Østfold. Kulturhistorisk museum – arkeologisk undersøkelse. Rapport 2026/1. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med realisering av detaljreguleringsplan for Lindalen masseuttak (Borge Pukkverk) i Fredrikstad kommune, gjennomførte Kulturhistorisk museum (KHM) en arkeologisk utgravning av id 144612 (Borge 1), i perioden 21. august til 10. november 2023. Lokaliteten ble påvist ved prøvestikking av Østfold fylkeskommune i 2011. På bakgrunn av funn og høyde over havet ble lokaliteten gitt en foreløpig datering til den siste delen av nøstvetfasen, ca. 5500–4650 f.Kr. I tillegg ble det påvist to yngre kokegroper/ildsteder under registreringen. Disse ble radiokarbondatert til yngre bronsealder og eldre romertid (Berge og Bertheussen 2012). Borge 1 lå mellom to masseuttak innenfor anlegget til Borge pukkverk, som befinner seg mellom Borge kirke og Årum, omtrent 6 km nordøst for Fredrikstad sentrum. Masseuttakene er anlagt i to fjellformasjoner som nå er sprengt bort. Lokalitetsflaten strakk seg fra ca. 32 moh. i sør til 45 moh. i nord. Den undersøkte flaten framsto som en stor, sammenhengende flate. Den sørøstlige delen av flaten var berglendt, avgrenset av bergknauser mot sørvest, sør, øst og nordøst, mens terrenget steg jevnt mot nordvest, mot en rygg som var orientert sørvest-nordøst, med laveste punkt i sørvest og høyeste i nordøst. Denne ryggen har bundet sammen de to overnevnte, bortsprengte høydedragene, og dannet nærmest et platå. Fra toppen av ryggen skrånte det jevnt nedover mot nordvest før terrenget etter hvert flatet ut. I tråd med konvensjonell steinalderutgravning ble det avtorvet et areal på ca. 4500 m2, noe mindre enn lokalitetens totale registrerte omfang ettersom deler ble vurdert å være skadet/ødelagt. Under torven ble det påvist et gravfelt bestående av 41 anlegg, hvorav 39 steinlegninger og to steinsetninger. Det ble påvist kremasjonsgraver i 37 av anleggene, mens fire av anleggene var uten grav. Tre av anleggene inneholdt mer enn én grav. Anleggene ble dokumentert i plan før de ble formgravd og fyllskifter ble snittet i tråd med vanlig prosedyre. Undersøkelsen av steinalderboplassen ble nedprioritert til fordel for gravfeltet, men det ble gravd 107 prøveruter på 1 x 1 meter i mekaniske lag for å sikre et representativt utvalg av funnmaterialet fra steinalderaktiviteten. Avslutningsvis ble området flateavdekket med maskin, totalt 3766 m2. Det ble da påvist tre steinansamlinger, to steinpakninger, én kullflekk, 44 kokegroper og ett hulveiløp i tillegg til dem som var kjent fra registreringen. Steinalderundersøkelsen resulterte i til sammen om 2508 gjenstandsfunn fordelt på råstofftypene flint (99,5 %), bergart (0,2 %), kvarts (0,2 %), sandstein (0,1 %), bergkrystall og kvartsitt. I tillegg foreligger det fire fragmenter brente bein. Funnmaterialet består blant annet av et spissfragment av en flateretusjert dolk eller spyd, en dobbeltegget stridsøks, en tverregget pilspiss, flekker og mikroflekker, håndtakskjerner samt avslagskjerner som knyttes til produksjon av emner til tverrspisser og andre redskaper. Til sammen 14 av de påviste kokegropene er radiokarbondatert til tidsrommet 5700–4000 f.Kr., noe som tilsvarer siste del av senmesolitikum, nærmere bestemt fra overgangen mellom nøstvetfasen og fase 4 og fram til overgangen til tidligneolitikum. De radiologiske dateringene samsvarer godt med strandlinjedateringen og typologiske og teknologiske trekk ved majoriteten av gjenstandsmaterialet. Diagnostiske gjenstandsfunn viser likevel at flaten ble benyttet etter at den ikke lenger var strandbunden; i mellomneolitikum og senneolitikum/yngre bronsealder. En steinansamling er også datert til senneolitikum, ca. 2200–1950 f.Kr. Gravfeltet lå på ryggen som har bundet sammen de to (bortsprengte) høydedragene. Hulveiløpene gikk delvis parallelt med ryggen, men med flere forgreininger som orienterte seg i ulike retninger ut av lokaliteten. Steinlegningene og steinsetningene i gravfeltet var anlagt slik at de dannet tre grupperinger; et hovedfelt bestående av 29 tettliggende anlegg, hvorav 28 steinlegninger og én steinsetning; et midtre delfelt bestående av ti anlegg, hvorav ni steinlegninger og én steinsetning; og et sørlig delfelt bestående av to steinlegninger. Gravfeltet har store likhetstrekk med gravfeltet på Gunnarstorp i Sarpsborg, og anleggene og gravtypene på Borge er dermed beskrevet og definert ut ifra terminologien og klassifikasjonen til Vivian Wangen (2009). Av de påviste gravene er 67,5 % av gravene graver med urensede bein, mens de resterende 32,5 % er graver med rensede bein. Av graver med urensede bein er åtte definert som brente bein i kullag, to som brannflak, 14 som branngrop, én som brente bein med kull og to som urnebranngrop. Av graver med rensede bein er to definert som beingrop, tre som beinlag, to som beinsamling og seks som enkelte, spredte brente bein. Det foreligger til sammen 839,25 gram brente bein fra kremasjonsgravene. Det er en stor variasjon i mengden brente bein fra de enkelte gravkontekstene, og mengden varierer mellom 0,01 gram til 190,1 gram. Kun fire graver inneholder en beinmengde over 100 gram. Med unntak av tre graver, som inneholdt bein fra eldre voksne individer, inneholdt alle kontekster fra gravfeltet der hvor det har vært mulig å gjøre en aldersvurdering, beina av små barn. Gjenstandsmaterialet fra gravfeltet domineres av keramikk, og det dreier seg om fragmenterte urner og små eller større samlinger med keramikkskår. Til sammen ble det funnet 3759 keramikkskår med en samlet vekt på 4989 gram. I én av gravene ble det også gjort funn av ett beslag av jern og ett fragment av en ettlagskam av bein eller gevir. Radiokarbondateringene viser at gravfeltet var i bruk fra ca. 1375 f.Kr. til 235 e.Kr., altså fra overgangen mellom eldre og yngre bronsealder periode og inn i overgangen til yngre romertid. Til sammen 23 av de påviste kokegropene har sammenfallende radiokarbondateringer med gravfeltet. Resultatene fra undersøkelsen på Borge bidrar med ny kunnskap om dødehåndtering av barn i forhistorien, og gir ny innsikt i gravritualer i yngre bronsealder og eldre jernalder.

• Fossum, Guro (2024). Kullgrop og fangstgrop. Sæbu, 16/86, Nord-Aurdal, Innlandet. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med realisering av reguleringsplan for massedeponi Brøtaskogen i Nord-Aurdal kommune, Innlandet, gjennomførte Kulturhistorisk museum (KHM) i perioden 19.-23.6.2023 en arkeologisk utgravning av en kullgrop (id 3607-2) og en fangstgrop (id 3607-3). Undersøkelsesområdet lå nordvest i Nord-Aurdal kommune, omtrent 390 moh. De utgravde kulturminnene lå på en landtunge mellom fylkesvei 51 og Sæbufjorden, omtrent 3,5 kilometer nord for Fagernes sentrum. Deler av landtungen er tidligere regulert og utnyttet til deponering, industri og næring. Reguleringen har medført en rekke omfattende terrenginngrep og bakkeplaneringer. Den uberørte delen av landtungen består av kupert, blokklendt terreng bevokst med mose, lyng og gran- og bjørkeskog. Gropene ble snittet med gravemaskin med påfølgende dokumentasjon. Før utgravningen var begge gropene antatt å være fangstgroper i et fangstanlegg (id 3607) bestående av til sammen tre fangstgroper. I løpet av utgravningen ble det imidlertid klart at den ene gropen (id 3607-2) var benyttet til kullproduksjon, og denne ble derfor omdefinert fra fangstgrop til kullgrop. Kullgropen var tilnærmet rund i plan med buede sidekanter, oval milebunn og flat bunn. En C14-datering av furu fra kullaget i bunn av gropen ble datert til 1054–1266 e.Kr, altså middelalder. Fangstgropen (id 3607-3) var stor, dyp og rund. Den opprinnelige nedgravningen har vært bolleformet, men den steinrike undergrunnen har lagt føringer for hvordan gropen var konstruert. Det ble ikke funnet bevarte rester etter indre trekonstruksjoner, i form av laftekasser eller halvkløyvde stokker, eller avtrykk etter slike i fangstgropen, Det er derfor vanskelig å fastslå hvilken konstruksjonsmåte som er brukt. Ettersom det ikke lot seg gjøre å påvise konstruksjonsdetaljer fra selve fangstgropen var det ikke mulig å fremskaffe prøvemateriale som gir en sikker datering av selve fangstkonteksten. De radiologiske dateringene er derfor gjort på trekull fra opprinnelige markoverflaten og fra fyllmassen i bunn av gropen. En tann fra et antatt hestekranium som ble funnet i bunn av gropen er også datert. Alle dateringene havner innenfor tidsspennet 1673–1942 e.Kr., og viser dermed at fangstgropen er fra nyere tid. Prosjektleder: Hege Damlien.

• Fossum, Guro (2023). Ravnås 5. Steinalderlokalitet. Reinemo, 2029/9, Larvik kommune, Vestfold og Telemark fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med reguleringsplan for Hedrum pukkverk som legger til rette for utvidelse av det eksisterende pukkverket, ble det i perioden 23.9 og 20.10.2021 gjennomført en arkeologisk undersøkelse av Ravnås 5 (id 180478) i Larvik kommune, Vestfold og Telemark fylke. Lokaliteten ble registrert av Vestfold fylkeskommune i 2014 (Bjerkestrand 2015). Den arkeologiske undersøkelsen av Ravnås 5 hadde et begrenset omfang, og omfattet en maskinell avtorving og avsluttende flateavdekking. Avtorvet areal omfattet 324 m2 og flateavdekket areal omfattet 130 m2. Undersøkelsen foregikk parallelt med utgravningen av Ravnås 3 (id 180475, C63980), som lå snaue 300 meter nord for Ravnås 5. Ravnås 5 lå mellom 74-75 moh., i en sørenden av en langstrakt, sadelformet slette med berg på begge sider. Det omkringliggende landskapet rundt lokaliteten var betydelig endret som følge av anleggsvirksomheten i området. Store deler av lokaliteten var skadet av en anleggsvei, og løsmasser fra den opprinnelige lokalitetsflaten var deponert i en stor haug helt sør på bevarte delen av lokaliteten. Den arkeologiske undersøkelsen av Ravnås 5 bekreftet at mesteparten av lokaliteten var fjernet og at den følgelig hadde begrenset kildeverdi. En konvensjonell utgravning av Ravnås 5 ble derfor nedprioritert til fordel for en mer omfattende utgravning av Ravnås 3. Ravnås 5 ble kun undersøkt ved hjelp av maskinell flateavdekking. Under den maskinelle avdekkingen ble det gjort 11 funn av flint. Alle funn var primærtilvirkede og det fremkom ingen daterbare gjenstander. Det ble ikke påvist strukturer eller gjort funn av organisk materiale i løpet av undersøkelsen. Om man også tar funnmaterialet som fremkom i forbindelse med fylkeskommunens registrering i betraktning, virker det sannsynlig at aktiviteten på flaten kan knyttes til et opphold da flaten lå nærme den samtidige stranden. Lokaliteten har da ligget i en skjermet bukt på fastlandet med havet i vest. Den lokale strandforskyvningskurven indikerer en datering til århundrene før 8000 f.Kr. Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen.

• Fossum, Guro (2023). Ravnås 3. Lokalitet med variert aktivitet i steinalder og jernalder. Reinemo, 2029/1, Larvik kommune, Vestfold og Telemark fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med reguleringsplan for Hedrum pukkverk som legger til rette for utvidelse av det eksisterende pukkverket, ble det i perioden 30.8-3.11.2021 gjennomført en arkeologisk utgravning av Ravnås 3 (id 180475) i Larvik kommune, Vestfold og Telemark fylke. Lokaliteten ble registrert av Vestfold fylkeskommune i 2014 (Bjerkestrand 2015). Utgravningen foregikk parallelt med undersøkelsen av Ravnås 5 (id 180478, C63981), som lå snaue 300 meter sør for Ravnås 3. Ravnås 3 målte ca. 1600 m2 og lå i utmark mellom 74 og 77 moh., på vestsiden av Lågendalen. Topografiske elementer delte den store lokalitetsflaten inn i ulike landskapsrom. Den østlige og vestlige delen av flaten var avgrenset av berg. Et bekkefar rant gjennom lokaliteten fra nord mot sør. Undergrunnen varierte fra veldrenert sand til leirholdig silt. Den arkeologiske undersøkelsen av Ravnås 3 forløp som en konvensjonell steinalderutgravning, med innledende avtorving, påfølgende rutegraving i mekaniske lag, og avsluttende flateavdekking. I løpet av undersøkelsen ble det funnet til sammen 3964 littiske artefakter hvorav 3794 flint, 8 jaspis, 61 metarhyolitt, 86 bergart, 11 sandstein og 4 kvartsitt. Videre ble det funnet 813 keramikkskår, 2 bearbeidede gjenstander av bein, 430 brente bein og 65 hasselnøttskall. Det ble også påvist 19 strukturer hvorav 5 kokegroper, 3 ildsteder, 5 nedgravninger, 1 gulvlag, 3 kulturlag, 1 kullag samt 1 annet lag. Både funnmaterialet og radiokarbondateringer har et stort kronologisk spenn, og det er mulig å skille ut tre hovedaktivitetsfaser; mellommesolitikum, overgangen mellomneolitikum B til senneolitikum periode II, og førromersk jernalder. Utgravningen av Ravnås 3 har skaffet til veie et arkeologisk materiale med stor tidsdybde. Materialet gir innblikk i fortidige menneskers varierte landskapsbruk i et langtidsperspektiv. Prosjektleder: Inger Marie Berg-Hansen.

• Fossum, Guro (2022). ULVEVEIEN: En senmesolittisk lokalitet med ulike aktivitetssoner og strukturer samt spor fra bronsealder og jernalder. Hallangen søndre, 59/455, Frogn kommune, Viken fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med søknad om oppføring av fritidsbolig på Hallangen søndre 59/455 i Frogn kommune, Viken fylke, utførte arkeologer ved Kulturhistorisk museum (KHM) en arkeologisk utgravning av steinalderlokalitet id. 113523 i perioden 18.5-9.7.2021. Den arkeologiske undersøkelsen var en konvensjonell steinalderutgravning, med innledende avtorving, påfølgende rutegraving i mekaniske lag og avsluttende flateavdekking. Totalt ble det gravd 131 m2 i lag 1, 74,25 m2 i lag 2, 15,5 m2 i lag 3, 1,25 m2 i lag 4 og 0,5 m2 i lag 5. Dette tilsvarer et samlet utgravd volum på 21,9 m3. Lokaliteten lå 48-50 moh. på neset Hallangstangen, som utgjør den sørligste delen av Nesoddlandet. Selve lokaliteten vendte mot Hallangspollen, en 4 km lang og dyp fjordarm som strekker seg i nordøstlig retning fra Drøbaksundet i sør. Lokalitetsflaten var ca. 535 m2 og hadde en skjermet beliggenhet, omkranset av høye bergrygger. I forbindelse med utgravningen ble det funnet 3425 littiske artefakter, hvorav 3391 er av flint (99,0 %), 26 av bergart (0,8 %) og sju av sandstein (0,2 %). Funnmaterialet er karakteristisk for den siste del av senmesolitikum fase 3 (nøstvetfasen), men har også trekk som kan peke framover mot fase 4. I tillegg ble det funnet et fragment av det som trolig er ryggskallet av en blekksprut i familien Sepiida. Det ble også påvist 12 strukturer som omfatter åtte steinansamlinger med til dels varmepåvirket stein, et ildsted, en grop og to steinrekker. Av disse er seks radiokarbondatert. Radiokarbondateringene har et stort spenn i tid fra senmesolitikum til vikingtid/middelalder, og ingen av dateringene overlapper. Det ble påvist tre funnkonsentrasjoner og alle strukturer lå i tilknytning til to av disse. Funnmaterialet samsvarer godt med strandlinjedateringen og den eldste C14-dateringen, ca. 4900-4700 f.Kr. De yngre dateringene indikerer at flaten også er blitt besøkt i senere perioder. Strukturer, varmepåvirket stein, littisk funnsammensetning og naturvitenskapelige analyser fra Ulveveien viser at det har foregått varierte aktiviteter på den avgrensede og godt skjermede flaten på Søndre Hallangen. Prosjektleder: Almut Schülke

• Fossum, Guro (2016). E18 Rugtvedt-Dørdal delrapport. Steinalderlokaliteten Stokke/Polland 9, Stokke østre, Bamble, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Stokke/Polland 9 ble påvist av Telemark fylkeskommune i 2008 i forbindelse med reguleringsplan og utbygging for deler av Stokke gård. Under registreringen ble det gravd fem prøvestikk, hvorav ett funnførende med funn av to avslag av flint og et flekkefragment (Meyer 2008). Den lå 30–31 moh., og både topografi og beliggenhet tilsa at lokaliteten har vært strandbunden, og den ble gitt en foreløpig strandlinjedatering til senmesolitikums fase 4, ca. 4400–4200 f.Kr. Det ble gjort 2739 littiske funn, hvorav 2736 av flint og 3 av kvartsitt. Av redskaper ble det funnet én tverrpil og sju skrapere. Råstoff og kjerner er brakt inn til lokaliteten i ferdigpreparert tilstand, og kjernene er fraktet ut igjen, og det er dokumentert korte produksjonssekvenser. Samlet gir dette lokaliteten et mobilt preg, og funnkonsentrasjonen stammer trolig fra ett enkelt opphold. Sammenlignet med eldre nøstvetlokaliteter utpeker det seg interessante forskjeller i funnmaterialet fra Stokke/Polland 9 når det gjelder teknologi og råstoff. Prosjektleder: Steinar Solheim.

• Fossum, Guro (2016). E18 Rugtvedt-Dørdal delrapport. Steinalderlokaliteten Hegna vest 2, Ris 39/1 og Rugtvedt sør 21/2, Bamble, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hegna vest 2 ble påvist av Telemark fylkeskommune i 2010 i forbindelse med registrering av ny E18 i Bamble kommune (Demuth 2011). Det ble gravd sju funnførende prøvestikk på den over 1800 m2 store flaten med funn av flekker, mikroflekker og annet flintavfall. Et strandbundet opphold kan ut fra lokalitetens beliggenhet på 63 moh. dateres til 8000–7800 f.Kr., men i likhet med Hegna vest 1 ble potensialet for yngre bosetningsfaser vurdert som høyt på grunn av lokalitetens topografi, jordsmonn og nærhet til dagens jordbruksarealer. Det ble funnet 1830 littiske artefakter, 192 skår keramikk samt 26,6 gram brente bein på lokaliteten. Det ble også påvist 19 arkeologiske strukturer i form av kokegroper, ildsteder og groper med ukjent funksjon. Det arkeologiske materialet, C14-dateringene og bosetningssporene viser at lokaliteten har hatt ulike bruksperioder gjennom forhistorien. Den eldste fasen kan knyttes til strandbundet aktivitet i første del av mellommesolitikum, ca. 8100–7800 f.Kr. På grunn av landhevningen ble flaten mindre attraktiv som oppholdssted etter ca. 7600 f.Kr. Det er først i neolitikum at det igjen er spor etter aktivitet på lokaliteten, noe som indikerer en endret landskapsbruk der det kystnære innlandet tas i bruk. Sporene fra denne perioden er imidlertid marginale. Besøkene i eldre og yngre bronsealder har etterlatt seg spor i form av ildsteder og avfallsgroper. Fra eldre jernalder er det dokumentert kokegroper, ildsteder og andre groper. Disse bosetningssporene kan imidlertid ikke knyttes til en gårdsbosetning på lokaliteten og skal heller trolig tolkes som aktivitet i utmarken. Muligens kan strukturene ses i sammenheng med organiseringen av beitebruk og dyrehold. Den nærliggende lokaliteten Hegna vest 1 viser samme trekk, og lokalitetene Hegna vest 1 og Hegna vest 2 bør betraktes som én sammenhengende lokalitet i forbindelse med aktiviteten i bronse- og jernalderen. Prosjektleder: Steinar Solheim.

• Fossum, Guro (2016). E18 Rugtvedt-Dørdal delrapport. Steinalderlokaliteten Hegna vest 1, Rugtvedt sør, 21/2, Bamble, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hegna vest 1 ble påvist av Telemark fylkeskommune i 2010 i forbindelse med registrering av ny E18 i Bamble kommune (Demuth 2011). Lokaliteten lå 60 moh. Det ble gravd fire funnførende prøvestikk, og funnmaterialet var av mellommesolittisk karakter. På bakgrunn av funnmaterialet og strandlinjekurven ble lokaliteten gitt en foreløpig datering til 8000–7700 f.Kr., tilsvarende første del av mellommesolitikum. Under registreringen ble det også påvist mulige kullgroper og en hulvei. På grunn av topografi, undergrunn og nærhet til dagens jordbruksområder ble Hegna vest 1 og den nærliggende Hegna vest 2 løftet fram som lokaliteter med potensial for yngre, ikke strandbundne bosetningsfaser (figur 2). Det ble funnet 6113 littiske artefakter, 166 skår keramikk og 3 funn av jern, og det ble påvist 25 arkeologiske strukturer i form av kokegroper, steinpakninger, ildsteder og groper med ukjent funksjon. Det arkeologiske materialet, C14-dateringer og bosetningsspor viser at lokaliteten har hatt flere bruksperioder gjennom forhistorien. Den eldste fasen kan knyttes til strandbundet aktivitet i første del av mellommesolitikum, ca. 8000–7800 f.Kr. (figur 3). Aktiviteten kjennetegnes av flere velbevarte funnkonsentrasjoner med standardisert flekkeproduksjon på koniske kjerner. Det ble også påvist to nedgravde ildsteder som kan knyttes til den strandbundne aktiviteten. Etter 7600 f.Kr. er flaten ikke lenger strandbundet, og flaten er lite i bruk selv om en C14-datering til senmesolitikum kan indikere sporadiske besøk. I tidligneolitikum er flaten igjen i bruk, men i et begrenset omfang. Det er usikkert hva slags aktivitet de spredte tidligneolittiske funnene representerer. Fra eldre bronsealder og eldre jernalder foreligger det flere strukturer som vitner om en stadig tilbakevending og bruk av Hegna vest 1. C14-dateringene viser utnyttelse av flaten fra ca. 1000 f.Kr. Dateringene indikerer også en intensivering i bruk av flaten i førromersk jernalder, særlig i tidsrommet 365–165 f.Kr., og det foreligger kokegroper, ildsteder og groper med ukjent funksjon fra tidsrommet. Bosetningssporene kan ikke knyttes til en gårdsbosetning på lokaliteten, og sporene fra bronsealderen og jernalderen skal heller trolig tolkes som en del av aktivitet i utmarken, rimeligvis i sammenheng med organiseringen av beitebruk og dyrehold. Den nærliggende lokaliteten Hegna vest 2 viser samme tendenser, og lokalitetene Hegna vest 1 og Hegna vest 2 bør betraktes som én sammenhengende lokalitet i forbindelse med aktiviteten i bronse- og jernalderen.

• Jaksland, Lasse; Persson, Per; Eigeland, Lotte; Fossum, Guro; Henningsmoen, Kari Egede & Høeg, Helge Irgens [Vis alle 14 forfattere av denne artikkelen] (2014). Varia 79 E18 Brunlanesprosjektet. Bind 1. Forutsetninger og kulturhistorisk sammenstilling. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  E18 Brunlanesprosjektets undersøkelser er publisert i tre bind. Dette bind (Bind I) inne­holder bakgrunnen for undersøkelsene, naturhistoriske forutsetninger og kulturhistorisk sammenstilling. Bind lI og Bind Ill inneholder beskrivelser av de enkelte lokalitetene. E 18 Brunlanesprosjektet ble etablert 1. mai 2007 og avsluttet 31. juli 2011. I 2007 og 2008 undersøkte prosjektet ti tidligmesolittiske boplasser, en senneolittisk boplass og en jorbruks­lokalitet fra eldre jernalder. Undersøkelsene foregikk i to delparseller for nye E 18 gjennom Vestfold og Telemark, der tiltakshaver var Statens vegvesen, Region sør.

Sjå alle arbeida i NVA