English version of this page

Jes Martens

Førsteamanuensis - Avdeling for arkeologisk samling

E-post jes.martens@khm.uio.no

Mobiltelefon +47 90 91 91 41 (+47) 90 91 91 41

Rom 303

Brukarnamn

Besøksadresse St. Olavsgate 29

Postadresse Postboks 6762 St. Olavs plass 0130 Oslo

Pressebilete Last ned visittkort

Faglige interesser

Gjennom årene har jeg skrevet om arkeologiske emner fra steinalder til middelalder, samt om fagteoretiske og faghistoriske temaer og fagpolitikk. Min faglige hovedinteresser ligger imidlertid i eldre jernalder og bebyggelsesarkeologi innen for hvilke to temaer hovedparten av min vitenskapelige produksjon ligger.

Utdannelse

1998 ph.d.-graden ved Institut for Arkæologi og etnografi, Københavns Universitet med avhandlingen: Lokal udvikling kontra fremmed indflydelse - den yngre førromerske jernalders særlige baggrund og udvikling i Nordjylland.

1991–1992: Propedeutisk kurs i russisk språk, ved Institut for slaviske sprog, Aarhus Universitet.

1990: Magisterkonferens i Forhistorisk Arkæologi ved Aarhus Universitet med avhandling om Borremosefunnets keramikk

Forskningsopphold/-stipendier

Gjennom årene har jeg besøkt en rekke museer og samlinger i Norden og det nordlige sentral-Europa med det formål å studere det arkeologiske kildemateriale.

1999–20??: Diverse reisestipendier til studiebesøk & kongresdeltakelser i forbindelse med arbeidet ved Kulturhistorisk museum (KHM).

1996–1999: Diverse reisestipendier til studiebesøk samt kongresdeltakelser i forbindelse med arbeidet ved RAÄ.

1993–1994: Diverse reisestipendier til studiebesøk på museer i Rusland, Hviterusland, Ukraine og Romania.

1993: DAAD-stipend til studiereise til museer i Nordtyskland og Holland.

1992: NORFA stipendie til studiereise til skandinaviske museer.

1982–1983: utvekslingstipendiat ved Institut for Arkeologi ved Universitetet i Warszwawa samt rundreise til de viktigste arkeologiske museer og samlinger i Polen.

1980–1990: Diverse reisestipendier til studiebesøk på museer og samlinger i Norden.

Ansettelser

1999–20??: Ansatt som forsker, deretter som førsteamanuensis, Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

1996 (høst)–1999: Riksantikvarieämbetet, UV-Syd, Lund, Arkeolog.

1996 (vår): Københavns Universitet, undervisningsassistent og stipendiat.

1995 (høst): Vesthimmerlands museum, Års, konstitueret museumsinspektør.

1995 (vår): Nationalmuseet, København, vikariende museumsinspektør.

1992–1995: Universitetet i København, kandidatstipendiat.

1990–1992: Nationalmuseet, København, forskningsstipendiat.

I tillegg har jeg foretatt eller deltatt på arkeologiske feltarbeider i Danmark, Sverige, Norge, Polen, Moldova og på Færøerne spendede fra eldre steinalder til nyere tid.

Undervisning og eksaminasjon

Har undervist på grunnfag og overbygningsnivå på Institut for arkæologi og etnografi ved Københavns Universitet og ved Institut for arkeologi, kunsthistorie og historie ved Universitetet i Oslo.
Har eksaminert ved grunn- og hovedfag på Universiteterne i København, Oslo og Tromsø.
Har gjesteforelest ved flere universiteter i Norden, Holland, Tyskland og Polen.
Har opponert på Phd-avhandlinger ved Universitetet i Aarhus og Københavns Universitet.

Kongresser, symposier og seminarer

I tillegg til å være en flittig deltaker på internasjonale symposier og kongresser har jeg gjennom årene arrangert flere møter med internasjonal deltakelse om aktuelle eller presserende forskningstemaer:

2021: Exhibitions—successes and muted potentials. Ways to exhibit research based knowledge. KHM, Oslo (i samarbeid med Eili Lindøe, Steinar Kristensen og Tone Wang og Kjersti Larsen) med deltakelse fra Frankrike, Danmark og Norge.
2018: The 3rd and 4th centuries BC – a turning point in European prehistory? Sesion at EAA, Barcelona. (i samarbeid med Olliver Nakoinz), med deltakelse fra Canada, Frankrike, Rusland, Polen, Tyskland, Danmark og Norge.
2017: Humboldt Kolleg: Landscape archaeology. Landschaft und Besiedlung. UMCS Lublin. (i samarbeid med Piotr Luczkiewicz og Vasile Iarmulschi) med deltakelse fra Polen, Tyskland, Moldavien, Danmark og Norge
2016: Archaeological Formation processes, Regional and transregional interaction between the Baltic and the Mediterranean spheres in the first Millenium BC, Odense. (I samarbeid med Mads Runge). Deltakere fra Norge, Danmark, Tyskland, Polen og Rusland.
2014: Pløyejord som kontekst – nye utfordringer for forskning, forvaltning og formidling, internasjonale bidrag (i samarbeid med Mads Ravn).
2011: Naturvitenskap i felt, internasjonale bidrag, Universitetet i Oslo (i samarbeid med L. E. Gjerpe).
2004: Den tapte middelalder, Middelalderens landlige bebyggelse, nordiske bidrag, Universitetet i Oslo (i samarbeid med K. Stene).
2002: Den digitale utfordring - digital feltdokumentasjon, nordiske bidrag, Universitetet i Oslo (i samarbeid med E. Uleberg).
2001: De gåtefulle kokegroper, nordiske bidrag, Universitetet i Oslo (i samarbeid med L. Gustafson).
2000 Utsmykning og innretning av hus i romersk jernalder, internasjonale bidrag, Universitetet i Oslo (i samarbeid med L. Gustafson).
1994: Migration and Ethnicity - ever Returning Problems of Archaeology, internasjonale bidrag, Københavns Universitet (i samarbeid med B. Grønnow).
1994: Sakralt og profant i den arkæologiske tolkning, nordiske bidrag, Københavns Universitet (i samarbeid med P. O. Rindel).
1992: Chronological Problems of the Pre-Roman Iron Age in Northern Europe, internasjonale bidrag, Københavns Universitet.

Priser

1994: Charles Christensens legat – tildelt av Det kongelige nordiske Oldskriftsselskap "som udtryk for den arkæologiske verdens respekt for hans arbejde med undersøgelserne Borremosefæstningen".

Verv

2022-202?: Medlem av the editorial advisory board of Danish Journal of Archaeology
2022-202?: Medlem av Styringsgruppen for det forvaltningsinitierte utgravningsprosjektet Ny E16 og Vossabanen Arna-Stanghelle
2021-202?: Fungerende Utlånskoordinator for Kulturhistorisk museum
2019-202?: Verneombud for Arkeologisk seksjon på St.Olavsgate 29
2020–2021: Leder av Utstillingsrådet ved Kulturhistorisk museum
2019–2020: Medlem av Utstillingsrådet ved Kulturhistorisk museum
2013–202?: Medlem og periodisk leder av Utlånsutvalget ved Kulturhistorisk museum
2009–2012: Medlem av Styringsgruppen for det forvaltningsinitierte utgravningsprosjektet Ny E18 Gulli-Langåker
2003–2005: Leder av styringsgruppen for det forvaltningsinitierte utgravningsprosjektet Ny E18 Kopstad-Gulli
2001–2005: Medlem og periodisk formann for forskningsutvalget på Kulturhistorisk museum
2001–2004: Verneombud, medlem og periodisk leder av det lokale arbeidsmiljøutvalg ved Kulturhistorisk museum

Emneord: Arkeologi, Jernalder, Eldre jernalder, Bebyggelsesarkeologi, Keramikk fra eldre jernalder, Bevæpning i førromersk jernalder

Martens, Jes (2025). Pins on the Run. Traces of (Cimbri) migrations from the Jutland peninsula during the third century BC. PLURAL - Journal of the History and Geography Department, 'Ion Creanga', Pedagogical State University. ISSN 2345-1262. 13(1), s. 7–33. doi: 10.37710/plural.v13i1_2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
During the last fifty years, archaeological evidence of a migration from Jutland and the Jastorf culture towards the Black Sea area across Poland has increased. This process seems to have taken place mainly during the third century BC. At the same time certain areas along the North Sea coast seem to have been more or less depopulated. The area fits with the area which has been ascribed to the Cimbri by ancient authors, the problem beeing that their exodus by historians usually is dated to 120 BC. The paper questions the base of this dating, as there are no traces of an exodus from that time. Besides, the areas beeing depopulated during the third century BC are areas where such an event as described by the ancient authors as the reason for the exodus may occur. However, if one accepts the third century BC as the date of the start of the migration one has to accept a much longer duration of the migration, perhaps with stops on the way. Reexamining the written sources they may actually support such a suggestion and linking the third century archeological evidence with the historical sources make many of the apparently "impossible" parts of the writings quite plausible.
Martens, Jes; Rødsrud, Christian Løchsen & Finnebråten, Charlotte Nueva (2025). A third century kingly manor in Norway. The European Archaeologist. ISSN 1022-0135. 85, s. 21–30. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2023). The migration of the Cimbri Connecting history and archaeology. I Guichard, Vincent (Red.), Continuités et discontinuités à la fin du IIe siècle avant notre ère dans l'espace celtique et à sa périphérie. Actes de la table-ronde de Glux-enGlenne, 25-27 octobre 2021. BIBRACTE EPCC. ISSN 9782490601134. s. 241–248. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
In this article, we explore the relationship between the Celtic cultures and the northern European plain region. We examine the exchange of goods, technologies, organizations, and religions between these two regions to better understand this relationship. Our focus is particularly on the period of the 2nd century BC and we aim to detect traces of continuity and/or discontinuity in the northern plain region. To achieve this, we rely on the study of material elements from Jutland and extend our analysis to Scandinavia and northern Germany, to the extent possible. We argue that the start of the Cimbri is much earlier than the five to six years usually ascribed to the prehistoric part of their migration. Since the written sources point at the area of the Jastorf culture or Jutland as its source it is obvious to look for traces of Jastorf migration and this we have abundantly in the 3rd and early part of the 2nd Century BC connecting the Southwestern North Sea area with the Northwestern Black Sea area. The Cimbri could therefore follow a well-established route. The reason why we gradually loose their track is that the migration due to the time spent on the travel is gradually transforming partly because of renewal of equipment and partly due to that new people were absorbed by the migration. Therefore, when they finally came into contact with the Romans, the migrants would appear more as Celts than Cimbri.
Martens, Jes (2022). Ball Brooches in the Age of Citizen Science. Plural. 10(1), s. 95–114. doi: 10.37710/plural.v10i1_5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Ball brooches make a difficult research theme in Denmark. This is mainly because very few of the hitherto published specimens were found in a context or under circumstances that help to shed light on their chronology. The most recently published study is a very brief paper by Jesper Laursen on the chronology and typology of ball brooches (Laursen 1984). Laursen’s paper was published at a time when hobby metal detecting was only at its early stages in Denmark. Therefore, this hobby had not yet had its impact on the material. Metal detecting favors objects with much metal and since cultivated soil contains a lot of iron waste most hobby detectorists tend to screen for iron. Consequently, objects of bronze, silver and gold will have a tendency to dominate the finds brought in by these people, and especially massive objects. Thus, ball brooches, especially the cast bronze specimens, would have a good chance to be detected and collected. As the internet developed, some private sites were established were the finders themselves published their finds. Recently the app named DIME was launched by University of Aarhus (in September 2018) and until today (29.09.2021) 121.186 finds have been registered by private users in the database. The newly available information, correlated with the previous ones, offers the possibility of a preliminary study of the ball brooches, as demonstrated in this article.
Martens, Jes & Christensen, Charlie (2022). Borremose. Landsbyen, mosen og landskabet - naturvidenskabelige undersøgelser. Aarbøger for nordisk oldkyndighed og historie. ISSN 0084-585X. 2018, s. 17–93. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
I årene 1989-1991 foretog Natinalmuseet en serie målrettede efterundersøgelser af det kendte, fredede fortidsminde Borremosefæstningen i det centrale Vesthimmerland. I denne artikel fremlægger den ansvarlige for de naturvidenskabelige undersøgelser, Charlie Christensen, og leder af projektet, Jes Martens, resultatet af disse undersøgelser og deres konsekvenser for forståelsen af anlægget og dets historie. Artiklen forholder sig også til de tidligere undersøgelser foretaget af DGU og på baggrund af dette rekonstrueres stedets historie. DGU’s pollenserier var udtaget af lagserier, der var forstyrret af tørvegravning i jernalderen, hvorfor tidsrummet lige før og under bosættelsen ikke var repræsenteret i pollendiagrammerne. Nationalmuseets analyserede pollenserie var udtaget i et uforstyrret område, hvorved efterfølgende forløb kunne fastlægges. En klimatisk betinget vandstandsstigning omkring 800 f.kr. medfører at birkeskoven på Lille Borremose drukner, og der dannes lokale søer på de lavereliggende områder. Samtidig ryddes lindeskoven på den lille holm i sydenden af mosen. Efter græsning overgår vegetationen på holmen i lynghede. Tidligt i førromersk jernalder ses begyndende højmosedannelse i den omgivende mose og omtrent samtidig (i det fjerde århundrede f. Kr.) anlægges en vej ud til holmen som befæstes og bebygges. I bebyggelsens levetid sker der en hurtig vækst i tørvedannelsen. I det andet århundrede f.Kr. nedlægges landsby og voldgrav, som derefter udjævnes og omdannes til ager. I de forseglende fyldlag fra voldgraven findes keramik, som daterer hændelsen til slutfasen af førromersk eller tidlig ældre romersk jernalder. Samtidig ses der i pollendiagrammerne en stigning i kornpollen. Den dyrkede ager har på sines steder nået ud over voldgraven. I det fjerde-femte århundrede er dyrkningen forbi og højmosedannelsen er så fremskredet at tørven ekspanderer ind over voldgraven og marken. I hele det undersøgte tidsrum er mosen blevet udnyttet til tørvegravning.
Martens, Jes (2021). Casted bronze brooches of Kostrzewski's type K with wide bows. A Scandinavian variant of the late derivates of Kostrzewskis's K-brooch. I Michalowski, Andrzej (Red.), Typologia Dziejów - Dzieje w typologii. Postrzeganie swiata mlodzego okresu przedrzymskiego w 100 lat po Die ostgermanische Kultur der Spätlatenezeit.. Wydzial Archeologii UAM. ISSN 9788394659172. s. 95–116. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
A presentation of a local type of brooches known from Eastern Norway and Central Sweden. A bronze casters hoard from Väster Götland seem to indicate the origin of these brooches and thereby a regional system of exchange and exogamy.
Martens, Jes (2021). Vejene i Borremose - Danmarks ældste vejsystem. Vejhistorie. ISSN 1600-776X. s. 3–14. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Præsentation af de brolagte vejsystemer på den befæstede boplads i Borremose, Nordjylland. Vejenes lay out diskuteres i forhold til tidens transport. Videre diskuteres den ulige adgang til vejene fra de forskellige dele af bebyggelsen i den befæstede bebyggelse, og hvad det kan betyde for tolkningen af det interne hierarki på pladsen.
Martens, Jes (2021). Chronologie und Klima. I Sava, Eugen; Iarmulschi, Vasile; Zanoci, Aurel; Băţ, Mihail & Munteanu, Octavian (Red.), DIE CHRONOLOGIE DER VORRÖMISCHEN EISEN- UND FRÜHEN KAISERZEIT IN MITTEL- UND SÜDOSTEUROPA:PROBLEME UND PERSPEKTIVEN. Casa Editorial-Poligrafică. ISSN 9789975877954. s. 63–72. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Chronologie stellt Objekte und Befunde in einen Kontext. Um eine archäologische Chronologie aufzubauen,benötigt man Veränderungen: Veränderungen in Form, Stil und Technik, in der Auswahl von Typen usw. Im Falle von auf einanderfolgenden folgenden Veränderungen, ist eine relative Chronologie einfach zu erstellen. Erheblich erschwert ist dies jedoch beigleichzeitig erfolgten Veränderungen. Von einem chronologischen Standpunkt aus betrachtet, ist es dann schwerer, für Kontinuität zu argumentieren. Aus der Interpretationsperspektive könnte man versucht sein, von Brüchen zu sprechen und dramatische Erklärungen anzubieten. Genau das trifft auf die vorrömische Eisenzeit im nördlichen Mitteleuropa zu. Schrittweise Veränderungenwerden üblicherweise als Anzeichen einer erfolgreichen und blühenden Gesellschaft gewertet, während unvermittelte Änderungen mit Krisen, Brüchen oder gar einem Bevölkerungswechsel assoziiert werden. Aber ist das Verhältnis zwischen Chronologie und Geschichte so einfach? Dieser Beitrag konzentriert sich vor dem Hintergrund aktuell publizierter hochaufgelöster Klimadaten auf den Übergang von der frühen zur späten vorrömischen Eisenzeit.
Martens, Jes (2020). Livestock and Landscape in Pre-Roman Iron Age Scandinavia. I Luckiewicz, Piotr (Red.), Landschaft und Siedlungen. Archäologische Studien zur vorrömischen Eisenzeit und älteren Kaiserzeit im Mittel- und Südost Europa. Wydawnictwo UMCS. ISSN 9788322793565. s. 46–67. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
During the Late Bronze Age and Early Pre-Roman Iron Age the landscape of Northwestern Europe underwent great changes. The landscape was opened up and to a large extent parceled into extensive systems of fields, the hitherto scattered settlements were nucleated into village-like structures, and large linear structures that cut through the landscape appear to mark borders between territories. This process is particularly visible in Jutland, but does it apply to the rest of Denmark and Scandinavia? This is the subject of this paper. Keywords: Pre-Roman Iron Age, House constructions, Settlement structures, Landscape organization, Land use, Husbandry, Social organizations, Regional organization, Cattle raids
Martens, Jes (2019). From ultima thule to the hellespont - some remarks on the bone points of the Iron age. PLURAL - Journal of the History and Geography Department, 'Ion Creanga', Pedagogical State University. ISSN 2345-1262. 7(2), s. 43–52. doi: 10.37710/PLURAL.V7I2_3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Taking the outset in two finds of bone points in Norway, the distribution and use of the artefact type is discussed. Points of bone and antler are frequently found at settlements and in wetlands in Northern Europe. However, the exact distribution of the artefact type is hard to determine because its modest design makes it easy to overlook. This is also the reason why it is usually looked upon as a sign of poverty and as second rate. It seems the artefact type had more than one area of use; as a tool, as an implement for fishing and hunting, and as a combat weapon. Concerning the latter, it is argued that the points of bone and antler were valued and efficient weapons that more likely served as spears rather than javelins. This is confirmed by ancient written sources.
Martens, Jes (2018). When it comes to the point... On the wooden double pointed spikes from Borremose. I Niezabitowska-Wisniewska, Barbara; Luczkiewicz, Piotr; Sadowski, Sylwester; Stasiak-Cyran, Marta & Erdrich, Michael (Red.), Studia Barbarica profesorowi Andrzejowi Kokowskiemu w 65. rocznice urodzin. UMCS. ISSN 9788378250432. s. 482–491. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
For many years double-pointed wooden sticks were unique to the Pre-Roman Iron Age (4th-2nd Cent. BC) fortified settlement in Borremose, North Jutland, but since 1998 the have turned up at three new sites, two in west Jutland and one in Scania. While they were not found in situ at the locus classicus and therefore were hard to interpret this was not the case at the two West Jutland sites. At these sites identical poinst were sunk into the ground as caltraps around fortified settlements and it is therefore logical to expect that the same was the case at Borremose. However, since none were found in situ, they could not have been applied in exactly the same way, and therefore the author suggests that they must have been sunk into the outer side of the earthern banks. Since they are now known from several sites from a wider area one would expect it was a more commonly known artefact than previously known.
Martens, Jes (2017). Settlement Archaeology in Southern Scandinavia. Preconditions and Prospecting Methods. Plural. V(2), s. 183–198. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Iron Age (500 BC-1000AD) settlements have been excavated in large numbers in Denmark and Scandinavia, and not only the houses but the layout of the farms and villages are well illuminated themes. Since this is not the case everywhere in Europe, this paper focuses on the important first step in order to get to grips with this problem; the archaeological prospecting. There are a number of methods at hand and they work best in combination. While prospecting, the archaeologist has to work in a source critical manner in order not simply to reproduce already known facts.
Martens, Jes (2017). Continuity or Rupture? Some remarks on the transition from the Early to the Late Pre-Roman Iron Age in Northern Central Europe. I Michalowski, Andrzej; Teska, Milena; Niedzielski, Przemyslaw & Zólkiewski, Marek (Red.), Settlement Pottery of the Pre-Roman Iron Agein Central European Barbaricum - new research perspectives.. Biblioteka Telgte. ISSN 9788361845256. s. 31–39. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
While the development from the Late Bronze Age to the Late Pre-Roman Iron Age is generally undestood as unbroken and continuous in North Western Central Europe this is not the case in Northeastern Central Europe. The aim of this paper is to explore why the period is conceived so differently in the two adjacent areas.
Martens, Jes (2017). Settlement Pottery of the Kraghede Group. Ceramika osadowa grupy Kraghede. Eisenzeitliche Siedlungskeramik der Przeworsk-Kultur. Ceramika osadowa kultury przeworskiej z mlodszego okresu przedrzymskiego.. Edition Topoi. ISSN 9783981836912. s. 153–198. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2016). Pløyejord som kontekst. Metallsøking, forskning og forvaltning. I Martens, Jes & Ravn, Mads (Red.), Pløyejord som kontekst. Nye utfordringer for forskning, forvaltning og formidling. Portal forlag. ISSN 9788283140736. s. 13–22. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Norsk arkeologi har for lenge inntatt en avventende holdning i forhold til privat metallsøking. Man har også vært for rask til å frede funnsteder med henvisning til at in situ-bevaring er den foretrukne bevaringsform, på tross av at forskning viser at gjenstander i pløyelag utsettes for aksellerert nedbryting. De senere år er funnstrømmen imidlertid økt dramatisk og det er på tide ikke bare å ta grep men også innse at dette materiale har et stort vitenskapelig potensial som best kan utnyttes dersom man går i samarbeid med de private metallsøkere. Den norske lovgivningen tillater som i Danmark privat metallsøk, men kulturminnevernets organisering er annerledes og byr på fler utfordringer. Skal man derfor nå tilsvarende resultater som i vårt naboland krever det et tett samarbeid og en felles forståelse mellom museer og fylkeskommunale kulturminneverns-instanser. Får man det til vil samarbeidet med de private aktørene kunne bidra til en tettere oppfølgning av tilstanden på kulturminner i dyrket mark i tillegg til oppdagelse av nye lokaliteter og fordypet kunnskap om datering og karakter av eksisterende lokaliteter.
Martens, Jes (2014). Jastorf and Jutland. I Brandt, Jochen & Rauchfuss, Björn (Red.), Das Jastorf-Konzept und die vorrömische Eisenzeit im Nördlichen Mitteleuropa. Veröffentlichung des Helmsmuseums, Archäologisches Museum Hamburg. ISSN 9783931429232. s. 245–266. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Since Gustaf Schwantes in 1911 included Jutland in the territory of the Jastorf culture this has been taken as a fact within German archaeology, while Danish archaeology on the other hand never accepted it. When Schwantes later revised his opinion on Jutlands status this was not adopted by the German archaeology. In Danish archaeology this topic was never discussed at length – a fact which may be due to political reasons (the issue of Slesvig) as well as research tradition. However, several researchers agree that the local group of south Jutland is closely related to the Jastorf culture, while the Jastorf influence is gradually diminishing with the increasing distance to the river Eider. A review of the material record of the North Jutland local group leads to the conclusion that if it were included in the Jastorf culture, the effect would be that this notion was deprived of any meaning.

Sjå alle arbeida i NVA

Martens, Jes & Ravn, Mads (2016). Pløyejord som kontekst. Nye utfordringer for forskning, forvaltning og formidling. Portal forlag. ISBN 9788283140736. 150 s. Fulltekst i vitenarkiv

Sjå alle arbeida i NVA

Mjærum, Axel; Martens, Jes; Iversen, Frode; Eriksen, Marianne Hem; Gjerpe, Lars Erik & Tsigaridas, Ann Zanette Glørstad [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2026). Excavated Agrarian Building Sites in South-Eastern Norway, c. 2350 BC–AD 1536 (Investigations 1917–2023). doi: 10.18710/BB725X. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The dataset provides an overview of sites in south-eastern Norway where identifiable remains of buildings associated with agrarian settlements, dated to c. 2350 BC–AD 1536, have been excavated. The sites were investigated between 1917 and 2023. The dataset has been compiled in connection with the preparation for the publication “Hus og gård gjennom fire tusen år: Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum”, Cappelen Damm Akademisk, 2026.
Martens, Jes (2025). Sem - a kingly manor from the 3rd Century AD in South-Eastern Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
En presentasjon av det store hus på Sem og dets kontekst - en metallrik boplass med lang kontinuitet og strategisk beliggenhet.
Martens, Jes (2025). The Cimbri migration - a new solution to an old puzzle? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Presentasjon av en alternativ datering og rute for kimbrernes vandring gjennom Europa. Hittil har den historisk kjente utvandringen ikke kunnet belegges med arkeologiske funn. Derfor foreslår forfatteren at man bør overveie om forutsetningene er feil. Dateringen av tidspunktet for utvandringen (120 f.v.t.) er eksempelvis et skjøn, det samme gjeller vandreruten frem til kimbrernes møte med romerne ved Noreia 113 f.v.t. Disse teorier kan ikke belegges arkeolgisk. Derimot er det tydelige tegn på at det har skjedd en større utvandring fra kimbrernes hjemland omkring 250 f.v.t. og ad en annen rute enn den, som hittil har vært vedtatt. Det er på tide å revurdere historien om kimbrernes vandring, og innse at det har vært en betydlig lengre prosess som berørte betydelig større deler av Europa enn hittil antatt. En slik revisjon vil ikke bare bringe teorien bedre i overenstemmelse med arkeologien men også de historiske kilder.
Martens, Jes & Gulliksen, Øivind (2025). Kongehuset på Sem - hvordan oppdagelsen nådde ut i verden. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Presentasjon av publiseringsstrategien bak lanseringen av nyheten om alderen på det store hus på Sem.
Martens, Jes (2025). Det store hus på Sem - jakten på fortsettelsen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Presentasjon av resultatet av prøvegravingen på vestsiden av Semveien, hvor det formodes at det store hus fortsetter. Prøvegravingen skjedde i regi av Buskerud fylkeskommune, men som et samarbeid med KHM. Området viste seg å være sterkt forstyrret, men det fremkom likevel noen strukturer som kan ha relasjon til huset.
Martens, Jes (2025). Er dette Nordens eldste kongesete? [Internet]. Buskerud fylkeskommune. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
På den metallrike funnplassen på Sem i Øvre Eiker ble det i 2023 undersøkt et uvanlig stort langhus. Ut fra konstruksjon og størrelse ble det antatt at huset måtte være en del av Kongens hus på Sem, altså fra 1600-tallet. Nå har 14C-dateringer imidlertid vist at dette gigantbygget var mer enn tusen år eldre. Da har dette bygget virkelig vært et signalbygg som har vært en konge verdig.
Martens, Jes; Jensen, Xenia Pauli & Grane, Thomas (2025). Kæmpe hus fra jernalderen fundet i Norge: Var det herfra, man forsøgte at erobre Jylland? [Internet]. videnskab.dk. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes; Rødsrud, Christian Løchsen & Finnebråten, Charlotte Nueva (2025). Giganthallen i Norge. SKALK. ISSN 0560-1894. s. 4–9. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2025). Sem - a kingly manor from the 3rd Century AD. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes; Hansen, Steffen Alexander & Ødegård, Daniel Iliev (2025). Kongernes huse – 1500 års nordisk historie på en norsk ager. Fund&Fortid. ISSN 1902-4959. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2025). Nordens største bygg på 200-talet stod truleg her. [Internet]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Det var store forventningar til utgravingane på Sem i Øvre Eiker sommaren 2023. Arkeologane fant eit langhus med heilt uvanleg store proporsjonar. Det store huset blei oppført på 200-talet. Det kan ha vore ein konge verdig.
Martens, Jes (2025). Nordens største bygg på 200-tallet sto trolig i Norge. [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Det var store forventninger til utgravningene på Sem i Øvre Eiker sommeren 2023, og arkeologene ble ikke skuffet. De fant et langhus med helt uvanlig store proporsjoner. Da de første dateringer kom trodde arkeologene ikke sine egne øyne og måtte dobbelsjekke, men svaret var klart: Det store huset ble virkelig oppført på 200-tallet. Et slik signalbygg må ha vært en konge verdig.
Martens, Jes (2025). Jes (63) gravde fram 1800 år gammelt hus. [Journal]. By Drammen. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes & Spangen, Marte (2025). Politikere reagerer på forslag om metallsøking - Bør være lov. [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2025). Det store hus på Sem. [Radio]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes & Spangen, Marte (2025). Full forvirring: Blir metallsøking forbudt? [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2025). Ringen fra Snarodden. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2025). Var den første konge i Norge fra Hokksund? [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2025). Arkæologer i Norge finder enormt hus fra 200-tallet. [Journal]. Kristelig Dagblad. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2025). Da Frank skulle drenere jorden sin, dukket unikt langhus fra før vikingtid opp. [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes & Aannestad, Hanne Lovise (2025). Fortidens skatter forsvinner inn i museenes kjellere. [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2025). Funnet på Sem tok arkeologene på sengen - Det er umulig, tenkte vi. [Journal]. Drammens Tidende. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2025). Det gamle øg fra Hjortspring. Fund&Fortid. ISSN 1902-4959. s. 13–22. Fulltekst i vitenarkiv
Rødsrud, Christian Løchsen; Martens, Jes & Brunskill, Amy (2024). Rediscovering a forgotten power centre. [Journal]. Current World Archaeology. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2024). Førromersk fynbo til fjelds. Fund&Fortid. ISSN 1902-4959. 2024(3), s. 4–10. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
En ung gymnasieelev på fjeldtur fandt ved et tilfælde et unikt enægget sværd, som det skulle vise sig gemte på en helt særlig historie. Det vidner om et raid af norske krigere på den danske ø Fyn i midten af førromersk jernalder altså omkring 250 før vor tidsregning.
Martens, Jes (2024). Identities on the run. On the pre-Roman Iron Age pins of Jutland type found abroad. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
During the fourth and third century BC there are strong indications of people moving from the north-western corner of Northern Central Europe across Poland towards the Black Sea. The paper deals with the interpretation of this phenomenon and suggest that the written sources must be reinterpreted in order to understand what was going on.
Martens, Jes (2023). Utgravningen på Sem i Øvre Eiker - bakgrunn og perspektiver. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2023). Sommerens utgravning på Sem i Øvre Eiker Hva gjør vi med kulturminnene fra renessansen? Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2023). The warriors from Hjortspring. The composition and origin of a Northern European amphibian armed group of the fourth century BC. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2023). Sommerens utgravning på Sem i Øvre Eiker. En sentralplass med røtter tilbake til yngre bronsealder og kulminasjon/avslutning i renessansen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Presentasjon av bakgrunnen for og potensialet til den kommende utgravning av et jorde på Sem i Øvre Eiker.
Martens, Jes (2023). Sikkerhet og forsikring ved utlån. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2023). Utstillingsrådets publikumsundersøkelse 2023: KHM som landsdelsmuseum. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2023). KHM's utlånsvirksomhet - en viktig samfunnsoppgave. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Presentasjon av omfanget, organiseringen og karakteren av utlånsarbeidet ved Kulturhistorisk museum, samt dets strategiske betydning for museets omdømme i offentligheten.
Martens, Jes & Rødsrud, Christian Løchsen (2023). Griseflaks under utgravinga på Sem: - Heilt usedvanleg funn! [Internet]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes & Rødsrud, Christian Løchsen (2023). Fant mynter fra vikingtid på jordet: Sykt spennende. [Internet]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2023). Oppsiktsvekkende funn: her ligger et ukjent norsk maktsenter. [Internet]. Eikernytt.no. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes & Rødsrud, Christian Løchsen (2023). Gjenoppdaget historisk maktsenter: Arkeologene kan ha funnet et 40 meter langt viking-hus. [Internet]. forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
Rødsrud, Christian Løchsen & Martens, Jes (2023). Archaeologists may have found a Viking house the length of almost two tennis courts. [Internet]. Science Nordic. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2022). Krigerne fra Hjortspring - tid og baggrund. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2022). The Cimbri - seen in an archaeological context. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes & Zilmer, Kristel (2022). Rundschild. I Skiba, Violas; Jaspert, Nikolas; Schneidmüller, Bernd & Rosendahl, Wilfried (Red.), Die Normannen. Eine Geschichte von Mobilität, Eroberung und Innovation.. Verlag Schnell + Steiner GmbH. ISSN 9783795436711. s. 41–42. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2022). Trinkhorn. I Skiba, Violas; Jaspert, Nikolas; Schneidmüller, Bernd & Rosendahl, Wilfried (Red.), Die Normannen. Eine Geschichte von Mobilität, Eroberung und Innovation.. Verlag Schnell + Steiner GmbH. ISSN 9783795436711. s. 42–42. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2022). The 2nd Century BC in Northern Central Europe - signs of disruption and mobility. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
A discussion of the possibilities to detect a historically known short-termed disruption in the archaeological record of North-Western Central Europe.
Martens, Jes (2022). KHM's utlånsvirksomhet - en viktig samfunnsoppgave. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2022). Ringen fra Store Sandungen. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2022). The Second Century BC in the southwestern Baltic region. Signs of Disruption and Mobility. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2021). The 2nd Century BC in Jutland, South Scandinavia and North Germany. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The chronology of the 2nd century in the region is discussed demonstrating the difficulties in relation the relatively dated archaeological material to historical events with a known absolute date. Further more the reliability of the archaeological record is discussed, and it is demonstrated that absence of certain types of finds in a certain area does not automatically indicate absence of activities or settlement. The second part of the paper deals with the nature of the contact between the so-called "Celtic" and "Germanic" zones of Europe during the Pre-Roman Iron Age, and it is argued that though the two parts were aware of each other and their cultural and technological achievements their cultural and technological impact on each other was surprisingly limited.
Martens, Jes (2021). SCIENCE - THE VIKINGS SAILED WITH CATS. [Internet]. Catshoponwheels. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2020). A glimps into the world of the Vikings. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2020). En introduksjon til DIME (Digitale Metalsøgerfund) - en brukerstyrt portal for amatørarkeologer. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes & Rindel, Per Ole (2019). Settlement and Landscape in Jutland during the Early Iron Age. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2019). 14-C datering af forhistoriske huse. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2019). Regionality? Local Groups? Culture Groups? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
In Danish and Southern Scandinavian Iron Age archaeology the use of archaeological "cultures" is nearly absent. This is in stark contrast to the situation in the other countries neighboring the Baltic. In stead Scandinavain archaeology uses terms as "regions" and "local groups" in order to signify geographical cultural variations. Highlighting these differences this paper examins whether this is a product of different research traditions or factual differences in the archaeological records of the different areas.
Martens, Jes (2019). Some remarks on late derivates of brooches of Kostrzewski's type K in Scandinavia. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Taking the outset in a recently found bronze brooch from the metal detecting site at Sem/Berg in Øvre Eiker, Buskerud in Southern Norway the presentation aims at highlighting a certain regional type of brooches presumably produced in Central Sweden and distributed to Southern Norway in the decades around the beginning of the Christian Era. It is argued that the distribution reflects marital alliences and therefore provides an understandable background for the regional conflicts of Southern Scandianvia which dominated the following period.
Martens, Jes (2018). The 3rd and 3th Century BC - a Pan-European turning point? Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2018). The 3rd Century BC - a European turning point? Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2018). Metallsøking og georadar. En sentralplass fra folkevandringstid-middelalder på Sem i Øvre Eiker, Buskerud. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2017). Landscape archaeology in Scandinavia. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2017). Parallel Lives? On the apparent similarities in the Pre-Roman Iron Age pottery from Central Poland and Jutland. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2017). The Ancient Egyptian and Medieval Viking Propensity for Petting Cats. [Internet]. Realm of History. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2017). Trade and exchange in the Pre-Roman Iron Age in Northern Central Europe. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The network 'Regional and transregional interaction between the Baltic and the Mediterranean spheres in the first Millennium BC' was established during a workshop in Kiel in 2015. At this workshop the participants agreed on a series of workshops. The fourth workshop in the series dealt with economy, production, trade and far distance connections in the Pre-Roman Iron Age in Northern Central Europe. Four talks presented the topics and relevant aspects in parts of the region. The discussion focused on what kind of production was at hand and what kind of exchange would be relevant to consider in this context within the region and with areas outside it.
Martens, Jes; Martens, Vibeke Vandrup & Tafjord, Bernt-Egil (2016). Fant 1000 år gammel skatt i gjørma. [Journal]. Bygdeposten. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Interview om metallsøk på Sem gård i Øvre Eiker, Buskerud
Martens, Jes (2016). Pløyejord som kontekst. Forord. I Martens, Jes & Ravn, Mads (Red.), Pløyejord som kontekst. Nye utfordringer for forskning, forvaltning og formidling. Portal forlag. ISSN 9788283140736. s. 5–7. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes & Tafjord, Bernt-Egil (2016). Her var det gull, slott og vikinger. [Journal]. Drammens Tidende. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Interview angående metallsøk på gården Sem i Øvre Eiker
Martens, Jes; Melheim, Anne Lene; Aannestad, Hanne Lovise & Martinsen, Julian Robert Post (2016). Metallsøking på Sem, Øvre Eiker. Norark.no. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2016). Settlement Archaeology in Southern Scandinavia. Preconditions and Prospections Methods. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2016). Førromersk jernalder i det nordlige Sentral-Europa. Den moldaviske forbindelse. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2016). Vikingerne tog katte med på deres rejser. [Internet]. videnskab.dk. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2016). Archaeological formation processes - preconditions for super regional comparative analysis. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The knowledge of the formation that shaped the archaeological record is of utmost importance when trying to make cultural comparisons between different regions. Differences in research traditions, methods, economy, organization of the heritage management, prestige of archaeology and relation to the local population, and even individuals may have caused that records have become practically incomparable.
Martens, Jes (2016). Ny forskning: Vikingene tok med katter. [Internet]. ABC/Nyheter. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2016). Cats Conquered Ancient World, Let Vikings And Egyptians Take The Credit. [Internet]. New Visions. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2016). Vikings took cats on their travels. [Internet]. CPHNews. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2016). Vikings Really Loved Cats, and Other Historical Feline Facts. [Internet]. Fansided. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2016). Viking sailors took their cats with them. [Internet]. Science Nordic. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2016). New Evidence That Cats Sailed With Vikings. [Internet]. Popular Science. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2015). Vandalerne og Vendsyssel. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes & Maixner, Birgit (2014). Fant skjulte skatter fra fortiden. [Journal]. Moss Avis. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2014). Den mystiske førromerske jernalder. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2014). Klart for visning av nasjonalskatten. [Journal]. Trønder-Avisa. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2014). The social organization of the Pre-Roman Iron Age comunities in Northern Europe. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2014). Settlement Archaeology in Scandinavia. Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2014). "In Situ bevaring" i pløyelag? Fulltekst i vitenarkiv
Martens, Jes (2013). Die Siedlungskeramik der Kraghede-Gruppe. Fulltekst i vitenarkiv

Sjå alle arbeida i NVA

Publisert 11. sep. 2012 13:22 - Sist endra 18. jan. 2023 11:33

Forskargruppe

Regional and transregional interaction between the Baltic and the Mediterranean spheres in the first Millennium BC
Vorrömische Eisenzeit in nördlichen Mitteleuropa