Ingvild Solberg Andreassen

• Andreassen, Ingvild Solberg & Pierroux, Palmyre (2013). "How do you know that?" A study of narrative and mediation at an archaeological excavation site. Nordisk Museologi. ISSN 1103-8152. s. 67–85. doi: 10.5617/nm.3092. Fulltekst i vitenarkiv
• Andreassen, Ingvild Solberg (2006). Fra gjenstand til fortelling. Åpen arkeologi som ressurs for forskning og undervisning. I Koch, Susanne Anette Kjekshus (Red.), Ringer i vann. Fleksibel læring - Kvalitetsreformen i praksis. Universitetet i Oslo. ISSN 9788299740708. s. 41–54. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I artikkelsamlingen kan du lese om pedagogiske endringer i krysningspunktet mellom teknologi, organisering og læring. Du finner artikler fra en rekke ulike fagmiljøer som beskriver prosjekter av mange ulike slag. Erfaringene spenner vidt – fra samfunnsvitenskapelig metode i digitale læringsmiljøer til digitale bestemmelsesnøkler i biologiundervisningen.

• Andreassen, Ingvild Solberg (2006). Fortellinger om oldsaker. Fra raritetskabinett til Internett. Primitive tider. ISSN 1501-0430. s. 7–14. Fulltekst i vitenarkiv

Sjå alle arbeida i NVA

• Riel, Sjoerd Joost van; Pantos, George Alexis; Andreassen, Ingvild Solberg; Handberg, Søren; Damlien, Hege & Berg-Hansen, Inger Marie [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2025). Using Virtual Worlds in Communicating Archaeology. doi: 10.2312/dh.20253100. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Museum of Cultural History at the University of Oslo, Norway, has a long history of digitizing cultural heritage in 3D. Applications vary from exhibitions and public outreach to academic research, university and elementary school teaching.To truly engage our audiences, we are forced to think creatively. This poster presents examples from recent projects at the museum that have been exploring ways to facilitate people to look closer and use digital 3D models as a gateway to further exploration.

• Pantos, George Alexis; Sztal, Aleksandra; Andreassen, Ingvild Solberg; Riel, Sjoerd Joost van; Handberg, Søren & Cyran, Marta (2024). Look Closer:​ Uncovering the Affordances of 3D Data in Learning and Communication. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  An exploration of attempts to use 3D material accessible to different audiences. Leaning on Universal Design Thinking 'accessible' taken in it's broadest context, to be both engaging and meaningful, not only as a compensation for specific physical or other impairments.

• Andreassen, Ingvild Solberg (2013). Meaning Making and Young People. Fulltekst i vitenarkiv
• Andreassen, Ingvild Solberg & Pierroux, Palmyre (2012). "How do you know that?" A study of dialogues and communication practices at an archaeological excavation site. Fulltekst i vitenarkiv
• Andreassen, Ingvild Solberg & Pierroux, Palmyre (2010). Archaeology and Learning Relocated: Designs Bridging Fieldwork and Classwork. Fulltekst i vitenarkiv
• Andreassen, Ingvild Solberg (2009). Virtuality versus reality. Fulltekst i vitenarkiv
• Pierroux, Palmyre; Stuedahl, Dagny & Andreassen, Ingvild Solberg (2009). CONTACT: Communicating Organizations in Networks of Art and Cultural Heritage Technologies. Fulltekst i vitenarkiv
• Andreassen, Ingvild Solberg & Sem, Idunn (2007). Blogg og wiki - kikkehull inn i arkeologisk feltarbeid. Fleksibel lærings skriftserie. s. 75–91. Fulltekst i vitenarkiv
• Andreassen, Ingvild Solberg (2006). Sommermorgen - arkeologidag. [TV]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Andreassen, Ingvild Solberg (2006). Fra raritetskammer til Internett. Gir ny teknologi ny kulturhistorie - hvem formidler og for hvem? Fulltekst i vitenarkiv
• Andreassen, Ingvild Solberg (2006). Vilje til formidling. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. 2(99), s. 4–11. Fulltekst i vitenarkiv
• Andreassen, Ingvild Solberg (2006). The Archaeological Museum. Fulltekst i vitenarkiv
• Andreassen, Ingvild Solberg (2006). The archaeological museum. Or how to tell the story. Fulltekst i vitenarkiv
• Andreassen, Ingvild Solberg (2006). Gir ny teknologi ny kulturhistorie - hvem formidler og for hvem? Fulltekst i vitenarkiv
• Andreassen, Ingvild Solberg (2005). Bosetningsspor og steinalderlokalitet. E6 Rygge, Bjølsen, gnr. 49, Gibsen, gnr. 50, Såstad og Holter, gnr. 60, Fiulstad, gnr. 61, Dramstad, gnr. 63, Årvoll, gnr.64, Dilling søndre, gnr, 68, Rygge kommune, Østfold. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med reguleringsplan for utvidelse av E6 gjennom Rygge kommune, ble utvalgte deler av et større område arkeologisk undersøkt av Universitetets kulturhistoriske museer, (UKM) Oldsaksamlingen, ved Fomminneseksjonen i tidsrommet 29. 04-24.05.2002. Reguleringsplan for utvidelse av E6 ble lagt ut til offentlig ettersyn vinteren 2002. I brev av 5. januar 2001 søkte Statens vegvesen, Østfold vegkontor, om dispensasjon fra lov om kulturminner for de registrerte kultuminnene som berøres av reguleringsplanen. Vedtak om anbefaling av innvilgelse av dispensasjon ble fattet administrativt 15. april 2002 (sak F017/01). Grunnlaget for vurdering av søknaden var rapport fra registreringsarbeid i felt i perioden 02.10-03 .11.2000 fra Østfold fylkeskommune, ved Lars Erik Gjerpe.

• Andreassen, Ingvild Solberg (2002). Kokegropfelt. Stavijordet II, Bråten søndre, 104/12, Eidsvoll kommune, Akershus fylke. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utgravning av kokegropsfelt på Bråten søndre, 104/12, Eidsvoll kommune, Akershus. Ni mulige strukturer var registrert av Akershus fylkeskommune i oktober 2001. Etter utgravning ble to avskrevet som fornminner, fire ble definert som kokegroper, to som bunner av kokegroper, mens en struktur ble definert som usikker. Kokegroper har etterhvert blitt en vanlig type forminner i østlandsområdet. De fire som ble utgravd i dette prosjektet, synes å passe med "klassiske" forestillinger om hva en kokegrop skal være, både i form, størrelse og innhold. Gropene ligger i et område med flere kokegropsfelt, og det vil derfor være av stor interesse og se dem i sammenheng med disse. C-14 dateringer angir brukstid for de her omtalte fornminner fra periodene før-romersk til romersk jernalder. Gropene som var gjenstand for denne undersøkelsen er derfor noe eldre enn de ovenfor nevnte groper på nabo­eiendommene. Prosjektleder: Lil Gustafson.

Sjå alle arbeida i NVA