Magne Samdal

• Levine, Evan I.; Indgjerd, Hallvard; Samdal, Magne & Kristensen, Steinar (2025). High-resolution drone lidar for Mediterranean archaeology: point classification, feature detection, and the potential for cultural heritage management. Journal of Greek Archaeology (JGA). ISSN 2059-4674. 10, s. 164–184. doi: 10.32028/jga.v10i.3350. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The introduction of airborne laser scanning (ALS) or lidar into the archaeologist’s ever-expanding toolkit has profoundly impacted our understanding of premodern landscapes. Most notably used for the detection of archaeological sites in densely vegetated environments, airborne lidar has been an effective tool for recording the surface topography of a landscape beneath the upper canopies of forests or jungles. While the collection of aerial lidar data for archaeology has traditionally required significant funding and collaboration with specialist firms, recent developments in lightweight and affordable sensors mounted on unmanned aerial vehicles (UAVs) or drones have increased access to lidar data collection. With drone lidar, archaeologists can now capture smaller areas of interest at much higher resolutions than traditional airborne lidar, enabling precise and efficient documentation of landscapes with complex topography or ephemeral archaeological features. With readily available lidar sensors and medium-payload consumer drones, archaeologists are now able to bring lidar data from new regions into dialogue with more established zones of lidar-based research. Additionally, the higher resolution afforded by low-altitude flights and direct control over data collection enables archaeologists to explore innovative applications of aerial lidar and pose new questions about premodern landscapes.

• Stene, Kathrine; Sætren, Anne; Gustafson, Lillian; Høeg, Helge Irgens; Hassel, Kristian & Samdal, Magne (2015). Grimsdalen - et skattet landskap for villreinfangst og seterbruk. I Austrheim, Gunnar; Hjelle, Kari Loe; Sjøgren, Per Johan E; Stene, Karthrine & Tretvik, Aud Mikkelsen (Red.), Fjellets kulturlandskap. Arealbruk og landskap gjennom flere tusen år. Museumsforlaget AS. ISSN 9788283050189. s. 49–80. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne (2008). Kapittel 8. Kontekstuelle utfordringer. Varia. ISSN 1504-3266. s. 107–113. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne & Pettersson, Susanne Helena (2008). Kapittel 8. Seierstad 7 - Hulveier og dyrkningsspor fra bronsealder til middelalder. Varia. ISSN 1504-3266. s. 129–139. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne & Pettersson, Susanne Helena (2008). Kapittel 7. Rødbøl 28 - Fossil åkermark og boplasspor fra bronsealder til middelalder. Varia. ISSN 1504-3266. s. 121–128. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne & Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2008). Kapittel 8. Bommestad 2 - Kokegropfelt og dyrkningsspor fra jernalder. Varia. ISSN 1504-3266. s. 247–264. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne (2008). En båtbyggers grav på Gulli. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. s. 115–130. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne (2008). Kapittel 3.Dokumentasjon, utgravningsmetodikk og publikasjon. Varia. ISSN 1504-3266. s. 19–28. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne & Bukkemoen, Grethe Bjørkan (2008). Kapittel 9. Bommestad 4 - Nedgravninger og ildsted fra jernalder. Varia. ISSN 1504-3266. s. 265–270. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne & Pettersson, Susanne Helena (2008). Kapittel 10. Bommestad 5 - Boplassfunn fra bronsealder til middelalder. Varia. ISSN 1504-3266. s. 271–278. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne & Østmo, Mari Arentz (2008). Kapittel 7. Solberg 44 - Kokegroper og ildsteder fra jernalder. Varia. ISSN 1504-3266. s. 243–246. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne & Østmo, Mari Arentz (2008). Kapittel 6. Elgesem 46 - Hus fra romertid - folkevandringstid og boplasspor og fotgrøfter fra jernalder. Varia. ISSN 1504-3266. s. 225–242. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne (2007). Dokumentasjon av båtgraver. Bruk av ny teknologi og gammel praksis- en feltmetodisk tilnærming med utgangspunkt i gravmaterialet fra Gulli i Vestfold. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. LXX, s. 89–104. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne (2006). Innmåling, databaser og GIS. I Gjerpe, Lars Erik (Red.), E18-prosjektet Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny motorveg Langåker-Bommestad gjennom Larvik og Sandefjord kommuner, Vestfold. Årsrapport 2005. Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen. s. 16–19. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne (2005). Utrgavning, dokumentasjon og innmåling. Varia. ISSN 1504-3266. 60, s. 19–23. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne (2005). Båtgravene på Gulli. Varia. ISSN 1504-3266. 60, s. 105–130. Fulltekst i vitenarkiv
• Gjerpe, Lars Erik & Samdal, Magne (2005). Fosfatkartering, georadar og magnetismemåling. Varia. ISSN 1504-3266. 60, s. 152–160. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne (2005). Innmåling, databaser og GIS. I Gjerpe, Lars Erik (Red.), E18-prosjektet Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny motorveg Kopstad-Gulli i Re, Horten og Tønsberg kommuner, Vestfold Årsrapport 2004. Kulturhistorisk Museum. s. 43–47. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne (2004). Innmåling, databaser og GIS. I Gjerpe, Lars Erik (Red.), E18-prosjektet Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny motorveg Kopstad-Gulli i Re, Horten og Tønsberg kommuner, Vestfold. Årsrapport 2003. Universitetet i Oslo. s. 35–39. Fulltekst i vitenarkiv

Sjå alle arbeida i NVA

• Riel, Sjoerd Joost van; Pantos, George Alexis; Liestøl, Gunnar; Samdal, Magne; Kristensen, Steinar & Bonelli, Letizia (2026). Engaging new audiences through digital dissemination of Norwegian rock art. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Museum of Cultural History (MCH), University of Oslo, has the administrative responsibility for over 2000 petroglyphs in southeastern Norway. The figures range from animal figures representing moose, whales and other wild animals, to boats, people and sun-figures. In the Nordic countries, it was once common to paint rock carvings to give the public the opportunity to see the figures regardless of lighting conditions, but this practice has become controversial for several reasons (Bjelland and Helberg 2006). Since painting is no longer practiced, we must investigate alternative methods to disseminate the figures and create meaningful experiences for visitors. In this presentation, we will discuss several avenues into the use of technology to create such experiences for the public. Methods and materials The MCH is collaborating with local authorities to disseminate rock art in their jurisdiction to the general public. In 2025, work commenced on several sites across southern Norway. 3D documentation produced with an Artec Leo structured light scanner, photogrammetry and Gaussian splats were combined with the detailed interpretations already held in the museum's archives. By exploiting common 3D and GIS toolsets, we were able to bring these interpretations into 3D space, allowing the visitor to switch between the non-painted and digitally repainted versions. Combining this data with publishing platform ESRI StoryMaps and 3D rendering programs provided a powerful tool for communicating some of the hardto experience characteristics of these carvings, such as the dramatic effect the position of the sun, as well as contextualize the rock art and research in simple and accessible ways. Another project at the MCH together with the Department of Media and Communication at the University of Oslo aims to better communicate the people behind the petroglyphs through innovative technologies involves the use of the Unity-based SitSim (Situated Simulations) Augmented Reality platform (Bishop et al. 2025). Still in development, this project will deliver a mobile application which will allow visitors of a stone age rock art site in central Oslo to experience a 3D animated scene of a stone age person carving the petroglyphs, as well as a reconstruction of the surrounding environment around 7000 years ago. Results Although ongoing, some preliminary results have been positive. Firstly, these technologies allow a more interactive form of dissemination. Rather than visitors being passive consumers of information from a sign or brochure, some technologies can include them in the process or exploration and interpretation of petroglyphs. This is especially true for the second project that draws on the potential of Augmented Reality to engage the visitor with their surroundings. Secondly, these technologies allow us to go beyond reality and into the realm of reconstruction and hypothesis testing. By integrating many types of data for the reconstruction of the stone age landscape but, importantly, also considering the people who created the petroglyphs, we are forced to take a holistic approach to rock art. Discussion In the national strategy for protection of cultural heritage, the Norwegian Directorate for Cultural Heritage (Riksantikvaren) specifically mentions method development in the documentation, preservation and dissemination of rock art as a prioritization for cultural heritage management in Norway, as well as a need to further develop documentation methods and to utilize new documentation technologies for less invasive dissemination. Many petroglyphs are situated in vulnerable and remote nature areas that require careful management and benefit from methods that allow visitors to virtually visit the sites. Notable examples from Norway include “Virtuelle Vingen” and the 360° virtual tours at the Alta World Heritage Center for Rock Art. We believe that many of the approaches we employed in our projects can be directly transferred and implemented on other projects related to petroglyphs both in Norway and the rest of the world, and provide a useful base for more advanced, and integrated experiences as mixed realities technologies continue to mature.

• Mjærum, Axel; Martens, Jes; Iversen, Frode; Eriksen, Marianne Hem; Gjerpe, Lars Erik & Tsigaridas, Ann Zanette Glørstad [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2026). Excavated Agrarian Building Sites in South-Eastern Norway, c. 2350 BC–AD 1536 (Investigations 1917–2023). doi: 10.18710/BB725X. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The dataset provides an overview of sites in south-eastern Norway where identifiable remains of buildings associated with agrarian settlements, dated to c. 2350 BC–AD 1536, have been excavated. The sites were investigated between 1917 and 2023. The dataset has been compiled in connection with the preparation for the publication “Hus og gård gjennom fire tusen år: Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum”, Cappelen Damm Akademisk, 2026.

• Riel, Sjoerd Joost van & Samdal, Magne (2025). Formidling av bergkunst gjennom ny teknologi. Fulltekst i vitenarkiv
• Levine, Evan I.; Indgjerd, Hallvard; Kristensen, Steinar & Samdal, Magne (2024). Using UAV Lidar to Reveal Quarried Landscapes on Naxos. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The ancient marble quarries of Naxos preserve complex landscapes of resource extraction, artistic creation, and labor exploitation in the Archaic Cyclades. However, their systematic study, mapping, and integration into broader discussions of island economies and political geographies has been limited by rugged topography and dense vegetation. This paper presents the collection and analysis of UAV lidar data for two ancient quarries on Naxos and the use of these data within a broader suite of interdisciplinary fieldwork that focuses on the landscape signatures and material culture associated with marble extraction. We begin by exploring the benefits and drawbacks of UAV lidar data collection for landscape study, with particular focus on its comparison to aerial lidar data and UAV photogrammetry. We then highlight the efficacy of UAV lidar data for the detection and classification of archaeological features, and the potential for these data to build accurate models of quarries, to identify traces of extraction, and to calculate volumes of extracted marble. We conclude by discussing how these methods and datasets have informed and guided other forms of fieldwork on Naxos, as part of a multiscalar and interdisciplinary fieldwork project. In so doing, we explore if and how UAV-based lidar platforms fit into the ever-expanding toolbox of Aegean survey archaeology.

• Kristensen, Steinar & Samdal, Magne (2023). ADED – samling og deling av utgravningsinformasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Uleberg, Espen; Pantos, George Alexis; Kristensen, Steinar & Samdal, Magne (2023). ADED - Sharing excavation documentation. Fulltekst i vitenarkiv
• Uleberg, Espen; Bonelli, Letizia; Pantos, George Alexis; Indgjerd, Hallvard; Kristensen, Steinar & Samdal, Magne (2023). Digitizing and connecting archaeological objects and documentation. Fulltekst i vitenarkiv
• Uleberg, Espen; Ore, Christian-Emil Smith; Dell’Unto, Nicolo; Callieri, Marco; Matsumoto, Mieko & Bonelli, Letizia [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2022). CREATING FAIR ARCHAEOLOGICAL DATA IN NORWAY. Fulltekst i vitenarkiv
• McGraw, Jessica Leigh; Simonsen, Margrete Figenschou & Samdal, Magne (2021). «Keiserens nye klær» – sjeldne gullbrakteater funnet i Råde. https://forskning.no/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For 1500 år siden ble syv gullbrakteater lagt ned ved et berg i gamle Østfold. Slike gullanheng dateres til folkevandringstid (400–550 e.Kr.), en tid preget av store samfunnsendringer.

• Uleberg, Espen; Matsumoto, Mieko; Kile-Vesik, Jakob Jan Edvin; Ore, Christian-Emil Smith; Dell'Unto, Nicoló & Bonelli, Letizia [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2021). Norwegian Unimus, Nordic Collections, and ARIADNEplus. Encouraging use and re-use of Collections, Excavation Documentation, and Museum Exhibits. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne (2020). Arkeologiske undersøkelser, en ny web app ved Kulturhistorisk museum. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne (2019). From analogue to digitalized papers and reports. Status and benefits of transforming past knowledge for future research. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne (2018). Digital publisering av rapporter og publikasjoner ved KHM. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristensen, Steinar & Samdal, Magne (2017). One stone, two men, three methods. Different methods – different data? Rockart analysis testing RTI, photogrammetry and laserscan. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristensen, Steinar; Samdal, Magne & Uleberg, Espen (2016). Fra bakke til luft til skjerm - arkeologisk dokumentasjon fra tekst til 3D. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne (2015). One stone, two men, three methods – Rock art documentation in Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne (2015). Use of Photogrammetry at Archaeological excavations in Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristensen, Steinar; Samdal, Magne; Aarseth, Bjarte Einar & Vogt, David (2015). ”One stone with rock art; four documentation techniques”. Fulltekst i vitenarkiv
• Solheim, Steinar; Samdal, Magne & Kile-Vesik, Jakob Jan Edvin (2014). Erfaringer med heldigital dokumentasjon på Kulturhistorisk museums arkeologiske undersøkelser. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. 123, s. 51–61. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne (2013). Oppdatering av vernestatus i Askeladden. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne & Rødberg, Frank (2012). Paperless? Bruk av nettbrett i felt. Test ved Kulturhistorisk museum 2012. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne (2009). Feltdokumentasjon ved KHM - fra felt til etterarbeid. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne (2008). 3D-modellering av båter. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne & Gjesvold, Per Erik (2007). Teodolitt og datt. Tidsbruk på innmålingsarbeid og GIS ved arkeologiske undersøkelser. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. s. 11–17. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne (2007). Båtenes biografi. Fulltekst i vitenarkiv
• Gjerpe, Lars Erik; Rønne, Ola & Samdal, Magne (2007). På sporet av norges eldste smie. Nytt fra E18 prosjektets undersøkelser i Vestfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne (2004). Arkeologi og GIS. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. s. 36–43. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne (2004). E18-prosjektet. Graver og båter fra vikingtid. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne (2004). E18-prosjektet. Feltsesongen 2003. Fulltekst i vitenarkiv
• Samdal, Magne (2024). Lidar undersøkelse. Gravhauger. Rauland kirke, 136/3, 120. Vinje, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Seksjon for samlingsforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturhistorisk museum har i 2024 gjennomført LIDAR-skanning av gravhauger ved Rauland kirke, tett på Totak i Vinje kommune, Telemark. Det ble blant annet utarbeidet en høyoppløselig og nøyaktig terrengmodell over området. Prosjektleder: Kjetil Loftsgarden.

• Samdal, Magne (2024). Lidar undersøkelse. Gravhauger. Vinjevatn, 65/3, 5, Vinje, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Seksjon for samlingsforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturhistorisk museum har i 2024 gjennomført LIDAR-skanning av gravhauger på to utvalgte områder tett på Vinjevatnet i Vinje kommune, Telemark. Dette omfatter en gravhaug på Odden (Vinjevatnet 1) og flere gravhauger på Gauksland (Vinjevatnet 2). På begge områdene ble det utarbeidet høyoppløslige og nøyaktige terrengmodeller. Prosjektleder: Kjetil Loftsgarden.

• Samdal, Magne (2024). Lidar undersøkelse. Gravfelt. Asak mellom, 6/7, 7/1 m.fl. Lillestrøm kommune, Akershus fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Seksjon for samlingsforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Det ble utført en dokumentasjon av gravfeltet på Asak mellom i Lillestrøm med LIDAR den 16.10.2024. Dette på oppdrag fra Akershus fylkeskommune, som ville undersøke potensialet med en høyoppløselig modell over feltet kontra materialet som ligger tilgjengelig på høydedata.no (najonal høydemodell). Gjennomsnittlig punkttetthet på de yngste nasjonale høydemodellene for området (2017 og 2022) ligger på 5pkt/m2. Denne undersøkelsen leverte et resultat på 555pkt/m2, og dette er en vesentlig forbedring i punkttetthet. Samtidig ser vi tendenser til at antall returer som kan behandles av sensorene er høyere i det eldre materialet (maksimalt fem returer), noe som utgjør en forskjell hvis vegetasjonen er veldig tett. Dette oppveier nok noe av forskjellen mellom det eldre materialet (2017 og 2022) kontra 2024 i tett vegetasjon, da vi kun opererer med maksimalt tre returer på vårt utstyr. På den andre siden vil en ved ytterligere arbeid med klassifisering og filtrering av rådataene, kunne oppnå et meget godt resultat med dataene etter undersøkelsen i 2024.

• Samdal, Magne (2024). Lidar undersøkelse. Røysfelt og tufter. Penne, 44/1, 12, 13, Farsund, Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Seksjon for samlingsforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturhistorisk museum har i 2024 gjennomført en LIDAR-skanning av Pennefeltet på Lista i Agder. Det har vært, og kommer til å være høy aktivitet knyttet til feltet fremover, og det har derfor vært ønskelig å få tilgang til en høyoppløselig og nøyaktig terrengmodell over stedet. Dette blant annet for å kunne sjekke status på eksisterende kulturminner pr. 2024 samt gi et grunnlag for å undersøke om det er flere minner her som ikke er registrert i Riksantikvarens kulturminnebase Askeladden. Prosjektleder: David Vogt.

• Samdal, Magne (2024). Lidar undersøkelse. Gravfelt. Mølen, 4088/37, Larvik, Vestfold. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Seksjon for samlingsforvaltning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturhistorisk museum har gjennom årenes løp mottatt bekymringsmeldinger knyttet til etablering av røyser, varder, solgroper mv. på gravfeltet på Mølen. Museet har som mål å følge opp slike inngrep tettere, og gjøre en innsats for å rette opp en del av skadene. I den forbindelse vil det være nyttig å foreta regelmessige LIDAR-skanninger av gravfeltet for lettere å kunne påvise endring. Kulturhistorisk museum har nylig anskaffet en drone med LIDAR-sensor, og det ble besluttet å benytte denne i dokumentasjonen av feltet. Resultatet av museets undersøkelse i 2024 ble sammenlignet mot tidligere LIDAR-undersøkelser som er utført på Mølen, for dermed prøve å kunne detektere endring på gravfeltet over tid. Flyfoto/ortofoto ble også trukket inn i arbeidet med å detektere endring, men det har vært LIDAR-datasettene som har vært primærfokus for vår undersøkelse. Ved å kjøre en sammenligning av punktskyene i datasettene ble det notert 169 endringer fra det eldste datasettet (2008) og opp til i dag. Mange av endringene er godt synlig (solgroper, varder, voller etc), og metodikken ble kvalitetssikret ved at systemet detekterte kjente endringer i tid og rom på en god måte. Samtidig er det utfordrende å sammenligne et lavoppløselig (5 pkt/m2) LIDAR-datasett mot et høyoppløselig (1100 pkt/m2). Algoritmene vil da kunne plukke opp ulikheter mellom de ulike datasettene som er et direkte resultat av ulik oppløsning, noe det også er gitt mange eksempler på i de 169 endringene som ble sporet ved sammenligningen av materialet. Dette gjør det viktig å se på LIDAR-undersøkelsen i 2024 som et godt utgangspunkt for sammenligning mot en årlig dokumentasjon av Mølen med samme type utstyr og parameter som beskrives i denne rapporten. Prosjektleder: Ole Christian Lønaas.

• Vedeler, Marianne; Samdal, Magne & Christiansen, Linda (2023). Kartlagte matplanter fra middelalderens Oslo. Bispegata A2 og F07. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Under arkeologiske utgravninger samles det ofte inn frø og planterester. Fra middelalderens Oslo er det registrert et variert utvalg av vekster som har vært dyrket, importert eller som har vokst naturlig i området. Gjennom mange år har arkeobotanikere analysert disse restene og funnet ut hva slags arter det er. Mange av disse er matplanter. I forskningsprosjektet FOODIMPACT har vi samlet disse resultatene fra en rekke utgravninger og laget oversikter og kart som viser hvor de enkelte artene ble funnet. Utgangspunktet for kartene er en liste av planter som vi vet, eller har god grunn til å tro, ble spist og/eller brukt som medisin av mennesker i Middelalderen. Som bakgrunn for definisjonen av matplanter har vi i hovedsak tatt utgangspunkt i to publikasjoner: Wörterbuch der Pflanzennamen im Altwestnordischen av Wilhelm Heizmann og Liber Herbarum av Henrik Harpestræng.

• Vedeler, Marianne; Samdal, Magne & Christiansen, Linda (2023). Kartlagte matplanter fra middelalderens Oslo. Oslogate 7. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Under arkeologiske utgravninger samles det ofte inn frø og planterester. Fra middelalderens Oslo er det registrert et variert utvalg av vekster som har vært dyrket, importert eller som har vokst naturlig i området. Gjennom mange år har arkeobotanikere analysert disse restene og funnet ut hva slags arter det er. Mange av disse er matplanter. I forskningsprosjektet FOODIMPACT har vi samlet disse resultatene fra en rekke utgravninger og laget oversikter og kart som viser hvor de enkelte artene ble funnet. Utgangspunktet for kartene er en liste av planter som vi vet, eller har god grunn til å tro, ble spist og/eller brukt som medisin av mennesker i Middelalderen. Som bakgrunn for definisjonen av matplanter har vi i hovedsak tatt utgangspunkt i to publikasjoner: Wörterbuch der Pflanzennamen im Altwestnordischen av Wilhelm Heizmann og Liber Herbarum av Henrik Harpestræng.

• Vedeler, Marianne; Samdal, Magne & Christiansen, Linda (2023). Kartlagte matplanter fra middelalderens Oslo. Mindets tomt og Søndre felt. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Under arkeologiske utgravninger samles det ofte inn frø og planterester. Fra middelalderens Oslo er det registrert et variert utvalg av vekster som har vært dyrket, importert eller som har vokst naturlig i området. Gjennom mange år har arkeobotanikere analysert disse restene og funnet ut hva slags arter det er. Mange av disse er matplanter. I forskningsprosjektet FOODIMPACT har vi samlet disse resultatene fra en rekke utgravninger og laget oversikter og kart som viser hvor de enkelte artene ble funnet. Utgangspunktet for kartene er en liste av planter som vi vet, eller har god grunn til å tro, ble spist og/eller brukt som medisin av mennesker i Middelalderen. Som bakgrunn for definisjonen av matplanter har vi i hovedsak tatt utgangspunkt i to publikasjoner: Wörterbuch der Pflanzennamen im Altwestnordischen av Wilhelm Heizmann og Liber Herbarum av Henrik Harpestræng.

• Trier, Øivind Due; Kristensen, Steinar; Loska, Anke; Pilø, Lars Holger; Samdal, Magne & Tonning, Christer [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2014). Application of Remote Sensing in Cultural Heritage Management.Project report 2013. Norsk Regnesentral. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This project was started in 2002 with the overall aim of developing a cost-effective method for surveying and monitoring cultural heritage sites on a regional and national scale. The project focuses on the development of automated pattern recognition methods for detecting and locating cultural heritage sites. The pattern recognition methods are included in a prototype software called CultSearcher. This software currently supports the following: (1) Search for crop marks and soil marks in optical satellite and aerial imagery; these marks could be levelled grave mounds. (2) Search for pits in airborne laser scanning (ALS) data; these pits could be pitfall traps or charcoal burning pits. (3) Search for heaps in ALS data; these heaps could be Iron Age or Bronze Age grave mounds. This note describes the achievements of the project during 2013. The project is funded by the Norwegian Directorate for Cultural Heritage. In 2013, the semi-automatic method in CultSearcher for the detection of grave mounds was used in detailed mapping of grave mounds in Tønsberg municipality, Vestfold County. Oppland County Administration has continued to use the semi-automatic method in CultSearcher for detailed mapping of archaeological pits, and reports on such mapping in Nord-Fron and Sør-Fron municipalities.

• Gjerpe, Lars Erik; Samdal, Magne; Østmo, Mari Arentz; Rønne, Ola; Pettersson, Susanne Helena & Persson, Per [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2008). E18-prosjektet Vestfold, Bind 2, Steinalderboplasser, boplasspor, graver og dyrkningsspor. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Innledning (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 2 Forskningshistorisk status før utgravingene (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 3 Dokumentasjon, utgravingsmetodikk og publikasjon (Magne Samdal) Kapittel 4 Seierstad 6 – Gravhauger fra yngre romertid og aktivitetsspor fra neolitikum, jernalder og middelalder (Lars Erik Gjerpe og Mari Østmo) Kapittel 5 Eikeberg 8 – Gravhaug fra yngre romertid og udatert hulvei (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 6 Rødbøl 27 – Lokalitet med smieplass fra romertid, eldre jernalders gårdsanlegg, gravrøyser fra eldre- og yngre jernalder (Ola Rønne) Kapittel 7 Rødbøl 28 – Fossil åkermark og boplasspor frabronsealder til middelalder og nyere tid (Magne Samdal og Susanne Pettersson) Kapittel 8 Seierstad 7 – Hulveier og dyrkningsspor frabronsealder til middelalder (Magne Samdal og Susanne Pettersson) Kapittel 9 Seierstad 8 – Udatert kullgrop (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 10 Lie 25 og Solberg 26 – Undersøkelse uten daterbare funn (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 11 Fyldpå 2 – Dyrkningsspor og bosetningsspor fra bronsealder jernalder og middelalder (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 12 Nauen 5.2 – Stenåldersboplatser och fossil åkermark (Per Persson) Kapittel 13 Nordby 52 - Heller med boplasspor fra nøstvettid, neolitikum, bronsealder og jernalder og smieaktivitet fra middelalder (Lars Erik Gjerpe og Grethe Bukkemoen) Kapittel 14 Rødbøl 54 – Boplasspor fra mellommesolitikum og kokegropfelt fra eldre jernalder (Anja Mansrud) Vedlegg 1. Feltleder 2 og feltassistenter ved de arkeologiske undersøkelsene vedE18-prosjektet

• Gjerpe, Lars Erik; Bukkemoen, Grethe Bjørkan; Østmo, Mari Arentz; Rødsrud, Christian Løchsen; Samdal, Magne & Pettersson, Susanne Helena [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2008). E18-prosjektet Vestfold, Bind 3, Hus, boplass- og dyrkningsspor. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Innledning (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 2 Nordby 1 – Toskipede hus fra neolitikum–bronsealder og boplasspor fra jernalder (Lars Erik Gjerpe og Grethe Bjørkan Bukkemoen) Kapittel 3 Ringdal 13 – Hus fra romertid-merovingertid og graver fra førromersk jernalder (Lars Erik Gjerpe og Mari Østmo) Kapittel 4 Rødbøl 19, 20 og 21 – hus og boplasspor fra romertid, jernvinne fra middelalder og graver fra eldre jernalder (Lars Erik Gjerpe og Christian Rødsrud) Kapittel 5 Gulli 5 og 15 – Bosetningsspor, dyrkningsspor, smie og graver fra bronsealder, jernalder og middelalder (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 6 Elgesem 46 – Hus fra romertid-folkevandringstid og boplasspor og fotgrøfter fra jernalder (Magne Samdal og Mari Østmo) Kapittel 7 Solberg 44 – Kokegroper og ildsteder fra jernalder (Magne Samdal og Mari Østmo) Kapittel 8 Bommestad 2 – kokegropfelt og dyrkningsspor fra jernalder (Magne Samdal og Grethe Bjørkan Bukkemoen) Kapittel 9 Bommestad 4 – Nedgravninger og ildsted fra jernalder (Magne Samdal og Grethe Bjørkan Bukkemoen) Kapittel 10 Bommestad 5 – Boplassfunn fra bronsealder til middelalder (Magne Samdal og Susanne Pettersson) Kapittel 11 Skinnmo 47 – Firestolperskonstruksjon, grav fra merovingertid, brønn fra middelalder og kokegroper og ovn fra jernalder (Ola Rønne) Kapittel 12 Seierstad 22 – Lokalitet med spor etter hus fra førromersk jernalder, rester av utpløyde gravhauger, ildsteder og kokegroper (Ola Rønne) Kapittel 13 Ringdal 17 – Flateavdekking og undersøkelse av branngrav fra eldre romertid, kokegroper og ardspor (Ola Rønne) Kapittel 14 Gulli 3 – Boplasspor fra bronse- og jernalder (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 15 Fyldpå 1, Emmerød 4, Gulli 6, Eikeberg 7, Tveiten 9 og Bakskjul 11 – Undersøkelser uten funn (Christian Rødsrud, Vibeke Vandrup Martens, Anette Lislerud og Lars Erik Gjerpe) Kapittel 16 Ringdal 31 – Udatert kokegrop i skog (Lars Erik Gjerpe og Mari Østmo)

• Gjerpe, Lars Erik; Soltvedt, Eli-Christine; Enevold, Renée & Samdal, Magne (2008). E18-prosjektet Vestfold, Bind 4, Kulturhistoriske, metodiske og administrative erfaringer. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Oversikt over materialet (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 2 Graver (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 3 Hus (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 4 Kokegroper og ildsteder (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 5 Forkullete planterester og pollen fra forhistoriske hustomter og andre kontekster (Eli-Christine Soltvedt og Renée Enevold) Kapittel 6 Radiokarbondateringer – kulturhistoriske og kildekritiske erfaringer (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 7 Vedartsanalyse og kulturhistorie (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 8 Kontekstuelle utfordringer (Magne Samdal) Kapittel 9 Jordbrukssamfunnet (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 10 Administrative erfaringer (Lars Erik Gjerpe) Kapittel 11 Formidling (Lars Erik Gjerpe) Vedlegg 1 – alle dateringer fra E18-prosjektet

• Gjerpe, Lars Erik & Samdal, Magne (2005). Varia 60 Gravfeltet på Gulli : E-18 prosjektet Vestfold : bind 1. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  E18-projektet er et forvaltningsinitiert utgravingsprosjekt organisert av Kulturhistorisk Museum (KHM), Fornminneseksjonen. Bakgrunnen for prosjektet er Statens vegvesens ønske om å bygge ny firefelts E18 fra Kopstad i nord til Gulli i sør, gjennom Horten, Re og Tønsberg kommuner i Vestfold (se figur 1). Prosjektet var i utgangspunktet tenkt å vare i to og et halvt år, fra 1. mai 2003 til 31. oktober 2005. På grunn av at de fast ansatte på E18-prosjektet har blitt engasjert med gjennomføringen av E18-prosjektet Sør med oppstart april 2005, vil den siste delen av etterarbeidet og publiseringen av E18-prosjektet bli utsatt til våren 2008. Formålet med prosjektet er, som Kulturminneloven legger opp til, å ivareta kildeverdien av de automatisk fredete kulturminnene som blir berørt av utbyggingen på best mulig måte. På vei mot dette målet har man i tillegg til de rent faglige utfordringer også møtt utfordringer av administrativ og organisatorisk art. Noen av disse blir kort nevnt her. Denne publikasjonen er den første av flere bind fra E18-prosjektet i Kulturhistorisk Museums Varia-serie, og vil i hovedsak presentere resultatene av undersøkelsen av gravfeltet på Gulli. I tillegg vil enkelte administrative sider bli berørt. De resterende undersøkelsene og en kulturhistorisk oppsummering fra E18-prosjektet Kopstad-Gulli vil bli presentert sammen med E18-prosjektet Sør.

Sjå alle arbeida i NVA