Katt- og menneske-relasjoner i Egypt ca. 1069-332 f.Kr.
Hvordan skal vi forstå den unike plassen katten fikk i egyptisk kultur i løpet av det 1. årtusen før Kristus? I perioden mellom ca. 1069-332 f.Kr., endrer kattens rolle i egyptisk kultur seg drastisk: den blir tilknyttet gudinnen Bastet, som blir fremstilt med kattehode, og man begynner å mumifisere katter og andre dyr i milliontall. Ble katten i denne perioden hellig for egypterne, slik mange tenker? Og hva hadde alt dette med den fysiske, ekte katten å gjøre, den som stadig spiste mus og sløvet i solen? I denne artikkelen, basert på min doktorgradsavhandling i arkeologi, fremmer jeg hvordan perspektiver fra multispecies archaeology og den ontologiske vendingen kan bidra til å forstå katt- og menneskerelasjonen i Egypt i denne perioden på en ny måte.
Ingeborg Marie Hornkjøl er utdannet arkeolog ved Universitetet i Oslo, og fullfører nå en doktorgrad i arkeologi ved Universitetet i Stavanger (Arkeologisk Museum). Hun har tidligere jobbet som feltarkeolog i Norge og i Hellas på forskjellige prosjekter. Ingeborg interesserer seg for hvordan vi kan forstå dyr- og menneskerelasjoner i fortidige samfunn, med særlig interesse for de store antikke sivilisasjonene. For tiden arbeider hun som sekretær i Norsk Arkeologisk Selskap.
Arrangementet krever forhåndspåmelding.
Kontakt: Faglig sekretær Sofia Hammervoll. E-post: s.m.l.hammervoll@admin.uio.no