Målet er at tekster som diskuteres i gruppen skal kunne foreslås for tidsskriftet CLARA, hvor redaksjonen vil sørge for fagfellevurderinger og eventuell publisering.
Fagområdene som representeres er, i tråd med CLARAs profil, kunst og arkeologi fra antikken i bred forstand, inkludert egyptology, kunnskap om de tidligste siviliasjoner, og middelalderens historie, ikonografi og gjenstandsmateriale.
Hvert møte tar for seg to tekster, som distribueres blant deltakerne på forhånd.
Med mindre annet er ønsket, foregår møtene på norsk, men bidrag til CLARA må være på engelsk. Antatte artikler vil bli språkvasket.
Forhåndspåmelding er påkrevet.
Kontakt: Faglig sekretær Sofia Hammervoll. E-post: s.m.l.hammervoll@admin.uio.no
CLARA-kretsen samles tirsdager på oppførte datoer kl. 16:30–18:00 i Etnografisk bibliotek, Historisk museum (UiO), Frederiks gate 2 (4. etasje). Oppmøte på museets bakside, ved personalinngangen mot syd. Det er foreløpig ingen tilgang via heis. Døren lukkes kl. 16:30, og det vil ikke være mulig å komme inn etter det.
Program
Kommende
Tidligere
21. sept. 2026 16:30–18:00, Etnografisk bibliotek: CLARA-kretsen diskuterer artikkelutkastene 1) "The (Un)Divine Feminine. A feminist and queer reading of Athenian women and their goddess" av Renate Mjanger (MA, Københavns Universitet); 2) "Vase Paintings and Shield Emblems" av Mads Prøitz (PhD-kandidat, Oxford University).
Mjangers presentasjon er basert på hennes MA-oppgave, som utforsker nye teorier innenfor tradisjonelle metodiske rammer og hvordan dette kan utvide og fornye antikken i kunsthistorie spesifikt. Ved bruken av feminisme og queer teorier for kvinnelige representasjoner i attisk vasemaleri prøver jeg å koble sammen nyere og eldre tradisjoner.
Prøitzs presentasjon er basert på et kapittel i hans PhD-avhandling, som er under arbeid. Kapittelet omhandler en kvantitativ og kvalitativ undersøkelse og analyse av skjoldemblemer på greske vasemalerier. Tidsperiode er hovedsakelig sen arkaisk og tidlig klassisk, og geografisk er materialet svært ‘Athenosentrisk’, slik det ofte blir når man jobber med vasemalerier. Det er likevel noe materiale fra resten av det greske fastlandet samt det Nære Østen.
21. april. 2026 16:30–18:00, Etnografisk bibliotek: CLARA-kretsen diskuterer artikkelutkastene 1) "Når døden rammes inn. En casestudie om makt i det gamle Egypt" av Karin Emma Karlsen (MA, UiO); 2) "Subversively religious or religiously subversive? Reconsidering the use and users of malign magic in light of the discoveries in the fountain of Anna Perenna" av Sofia Hammervoll (BA, UiO).
Karlsens presentasjon er baset på hennes MA-oppgave, som undersøkte hvilke former for makt som kommer til uttrykt gjennom en stele fra det gamle Egypt. For å gjøre dette, brukes Michael Mann sin maktanalyse-modell som et teoretisk rammeverk. Kombinert med Michel Foucault og Pierre Bourdieu sine maktteorier, tar oppgaven for seg et omfattede spekter av maktrelasjoner. Gjennom grundig undersøkelse av stelen, argumenterer hun for at den ble produsert i Rizeikat under andre overgangsperiode. Med dette utgangspunktet foretar oppgaven en tredelt maktanalyse. Dekorumsreglene som blir brukt på stelene reflekterer et hierarki innad i framstillingene på stelen. I det gamle Egypt ble det praktisert forfedrekult der stelen markerte offerstedet, og oppgaven gir derfor også innsikt i maktforholdet mellom den avdøde og de etterlatte. I tillegg undersøker oppgaven kongens ideologiske maktposisjon gjennom bruken av offerformularen. Samlet sett gir oppgaven et unikt innblikk i funksjonen og betydningen av et av de gammelegyptiske objektene i museumssamlinger i Norge.
Hammervoll's essay concerns the uncovering of the fountain of Anna Perenna in 1999 near Piazza Eculide in Rome was a remarkable discovery of the presence of one of the more famously elusive deities in the Roman pantheon. With an extraordinarily long life span, the fountain shows signs of being in use from Republican times up until the very last centuries of Late Antiquity and the Roman Empire. However, it is not the longevity of the fountain that is the most striking about this find, but the archaeological remains that were uncovered in the cistern. Several curse tablets and other artifacts connected to magic were uncovered among the archaeological material, alongside religious offerings believed to have been made to the eponymous deity of the shrine. Curse tablets, considered by ancient authors to be a form of malign magic, have been believed to mark the intersection between normative religious practice and inverted religion. The discovery of these seemingly contradicting categories of archaeological material raises numerous questions.