Området i Italia som stort sett tilsvarer dagens Toscana, nord og vest for Tiber-elven, var engang bebodd av etruskerne, som hadde sin storhetstid fra ca. 700–400 f. Kr. Vi vet relativt lite om etruskerne som folk, og det er uenighet blant forskerne med hensyn til dette folkeslagets opprinnelse. Den første gangen de nevnes er i en egyptisk innskrift fra ca. 1200 f. Kr.
Noen forskere hevder at etruskerne kom fra vestkysten av Lilleasia og emigrerte inn i Italia. Andre mener at etruskerne var et italisk urfolk. I 396 f. Kr. ble den etruskiske byen Veii erobret av romerne, og andre byer fulgte på 200-tallet f. Kr., inntil hele Etruria ble latinisert under keiser Augustus og kulturen og språket forsvant.
Styresett
Etruskerne som folkeslag hadde ikke ett felles styre, men var i stedet løselig organisert som en føderasjon av 12 selvstendige byer. Tarquinii (nå Tarquinia) var den viktigste byen, og det var menn av tarquinisk slekt som var konger over Roma inntil republikken ble opprettet der i 509 f. Kr.
Etruskerne hadde et aristokratisk samfunn, i begynnelsen styrt av konger og senere av rullerende embetsmenn. De var blant de første av folkene rundt Middelhavet til å organisere en by i et rutenett.
Språk og religion
Etruskisk var sannsynligvis et ikke-indoeuropeisk språk. Rundt 10 000 innskrifter er bevart. Det etruskiske alfabetet har sine røtter i det greske, og ga i sin tur opphav til det latinske alfabetet. Noen ord ble også overført fra etruskisk til latin, for eksempel har et ord fra teateret, phersu, med betydningen «mann med maske», gitt opphav til det latinske persona, hvilket er roten til det norske person og tilsvarende europeiske ord.
Etruskernes religion var polyteistisk og hadde et spesielt fokus på spådomskunst, noe de var særlig berømt for. De studerte værfenomener, særlig lyn, fuglenes flukt og innvollene av offerdyr for å lete etter tegn på gudenes vilje. Til tider tok den etruskiske religionen opp i seg elementer fra gresk religion og mytologi.
Materiell kultur
Etruskerne er spesielt kjent for sin metallkunst. Det kan skyldes at den fremste naturressursen i Etruria-området var malm av forskjellige metaller. Dernest kom de store skogene: etruskerne bygde skip som de dominerte vestkysten av Italia med, og de var fryktet som pirater.
Det bevarte etruskiske materialet omfatter metallgjenstander, særlig i bronse og gull, maleri, keramikk, skulpturer og arkitektur. I etruskiske graver har man funnet veggmalerier som forestiller scener fra en begravelse eller livet etter døden, samt naturtro portretter i terracotta. I tillegg er det funnet godt bevarte greske vaser i slike graver, noe som vitner om at etruskerne hadde kontakt med grekerne og satte pris på deres kultur. I dag er plyndringer av etruskiske graver et stort problem for italienske kulturmyndigheter.
Blant dagligdagse gjenstander som ble mye produsert av etruskerne har vi spesielt etruskiske bronsespeil, som hadde en konveks reflekterende side og en konkav side med inngraverte utsmykninger som forestilte scener fra mytologien eller dagliglivet. Når det gjelder klær har man kilder til at etruskerne brukte spisse sko og toga.
Kilder
- De Puma, Richard 1994. ‘Etruscan Art’, Art Institute of Chicago Museum Studies 20:1 (Ancient Art at The Art Institute of Chicago 1994), 54-61
- ‘Ancient Italic people’, Encyclopaedia Britannica (lest 27.06.24 12:14)
- ‘Etruskere’, Store norske leksikon (lest 27.06.24 12:15)