Karbi Anglong betyr Karbi-åsene. Høyden varierer fra 40 meter til 1363 meter. Klimaet er subtropisk regnskog. En del av Kaziranga nasjonalpark ligger i Karbi Anglong.
Karbi Anglong er et distrikt og en administrasjonsenhet i den indiske delstaten Assam. Det er et autonomt distrikt administrert av Karbi Anglong Autonomous Council (KAAC).
Karbi-befolkningen som bor i Karbi Anglong og nabodistriktene, teller omtrent 800 000, et uformelt anslag beregnet av ulike Karbi-organisasjoner. Folketellingen i 2011 fastslår at befolkningen er på 956 313 i øst og Vest Karbi Anglong, men dette er den totale befolkningen, det er ingen folketelling av etniske grupper. I Assam bor det 23 ulike kulturer som i India blir kalt stammer (tribes).
Karbiene tilhører den tibeto-burmanske språkfamilien. Opprinnelsen til ordet Karbi er ukjent. Historisk kalte de seg selv Arleng (bokstavelig talt «menneske» på Karbi-språket), og det var dette ordet forfedrene brukte.
Som med andre urfolk er det vanskelig å finne deres eksakte etnisk-historiske opprinnelse og hvor vandringen deres gjennom tidene har funnet sted. De var mest sannsynlig en del av migrasjonen fra Sentral-Asia og kom til Assam for mange tusen år siden. De er blant de opprinnelige innbyggerne i dette området.
Karbiene har myter og legender om egen opprinnelse og migrasjon, og disse forteller at de for lenge siden bodde på bredden av elvene Kalang og Kopili, sammen med urfolkene Tiwas og Borahis, samt i Kaziranga-området.
Tidligere hadde Karbiene sin egen styreform, Pinpomar Amai, et slags parlament med en valgt konge, Lindok, assistert av ministre, landsbyledere osv. som Katharpo, Dilis, Habes og Pinpos. I dag eksisterer dette kun som en sosiokulturell institusjon med seremonielle og kulturelle oppgaver. Karbi-samfunnet har 5 store klaner som er eksogame.
Flertallet av Karbi-folket lever fortsatt i et tradisjonelt landbrukssamfunn. De lever av sjølbergingslandbruk med små avlinger som dyrkes for salg. Bysentrene har vokst de siste årene.
Kvinner og menn i Karbisamfunnet
Karbi-samfunnet er patriarkalsk, og etter giftermålet flytter kvinnen inn i mannens hus. Hun vil alltid beholde fødenavnet gitt av klanen hun ble født inn i, men hun blir rituelt overført til mannens klan under ekteskapsseremonien.
Alle oppgaver og plikter som er definert for å drive husholdningen som matlaging, rengjøring, påkledning og det å ha omsorg for medlemmene, som barn, eldre osv., blir først og fremst utført av kvinner.
Ritualer som gjelder Kacharhe, når noen dør, som synging av klagesanger under begravelser, blir utført av kvinner. Charhepi er en sanger som har spesialisert seg på Chomangkan-ritualet, der sjelen til de døde ledes til boligen til den døde Chom-Arong. Andre ritualer som tilhører storfamilien, en klan, samfunn osv. faller inn under mennenes domene. Jakt, ofring av dyr og slakting av husdyr gjøres av menn, men til hjemmebruk kan kvinnene bidra.
Landbruksarbeid, i utgangspunktet sjølbergingslandbruk, deles likt mellom menn og kvinner.
Innad i familien har ektemannen og kona nesten lik status. Hvis det er tvister eller problemer som ektemannen og kona ikke klarer å finne ut av selv, blir medlemmer av deres respektive familier kalt sammen for å finne en løsning. Det er ikke sosialt akseptert å undertrykke eller utnytte kvinner, men det kan være enkeltpersoner som er mer dominerende enn andre. Med urbanisering og middelklassens oppadgående mobilitet blir arbeidsdelingen og inndelingen av arbeidsdomenet mellom menn og kvinner mindre tydelig.
Takk
Emnene i disse tekstene er i hovedsak hentet fra informanter i Karbi-samfunnet hvor kunnskap inntil nylig har blitt formidlet muntlig fra generasjon til generasjon. Følgelig er det lokale variasjoner i hvordan man formidler sosial praksis, ferdigheter, sanger og historier.
Takk til alle som har laget gjenstandene i samlingen. Mange nevnes ved navn sammen med bildet av gjenstanden.
Takk til Karbi Culture Society (KCS) og KNCA som bisto med innsamling av gjenstandene i 1993–94.
I løpet av mange år har mange fortalt og formidlet sin kunnskap om Karbi-kulturen uten at jeg har skrevet ned navnene deres. Takk til det inkluderende Karbi-samfunnet.
En spesiell takk til Libon Kropi, Chomang Kro, Rekha Rongpipi, Michael Timung, som alltid har hjulpet, veiledet, assistert og svart på mange spørsmål.
Veveren Kareng Beypi lærte meg hvordan jeg skulle sette opp en lendevev mens hun fortalte mange historier, Charhepis Kanam Beybpi, Chemar Rongpipi og Rengka Ingtipi, Lunsepo Hundorsing Bey, Lunsepi Moina Phurapi og Hunmili weaving Corporation Ltd., Hamren.
Takk til professor Desmond L Kharmawphlang, NEHU, som bisto i å identifisere Khasi-gjenstandene.