English version of this page

Religion og perspektiver på liv og død

Karbi-folkets perspektiv på livet har blitt formet av den intime tilknytningen de har til naturen, ærbødigheten overfor forfedrenes visdom og troen på ånder og menneskekjærlige guder.

Lodepi Kaet Ronghangpi, Kharhalang, Khalang Rongphar Gaon, Langlokso i kontakt med de dødes ånder under et rituale.

Lodepi Kaet Ronghangpi, Kharhalang, Khalang Rongphar Gaon, Langlokso i kontakt med de dødes ånder under et rituale. Foto: © Elisabeth Medbøe.

The Karbi people who follow the traditional practices are known as 'Hemphu-Mukrang aso', which means offspring of Hemphu-Mukrang.

Karbi-folket som følger den tradisjonelle praksisen, er kjent som «Hemphu-Mukrang aso», som betyr avkom av Hemphu-Mukrang. Alle de guddommelige vesenene bor i Sining Angsong – som direkte oversatt betyr: Over himmelen/skyene. Derfra kom Hemphu og søsteren Rasingja ned til jorden og blandet seg med folket. Menneskemannen Mukrang giftet seg med Rasingja, og senere dro Mukrang tilbake til Sining Angsong sammen med Hemphu og Rasingja. Det bor mange guder i Sining Angsong.

Bildeserie: Rituale

I den tradisjonelle Karbi-troen har alt på jorden en beskyttende ånd, Arnam Keso, som er knyttet til det ovennevnte, og alt henger sammen. De fleste åndene er menneskekjærlige, men noen er ondskapsfulle. 

Landsbyfolket er samlet rundt Lodepi under ritualet
Landsbyfolket er samlet rundt Lodepi under ritualet. De kan spørre spørsmål og få svar fra åndene gjennom Lodepi. Foto: © Elisabeth Medbøe.

Åndene til de døde bor i Chom-arong, som er et sted mellom jorden og over skyene, som ved de fjerneste, blåeste åsene. 

Ånder av alle slag må respekteres i bønner og ritualer.

Karbiene tror på sjelens vandring etter døden og gjenfødelse. Dødsritualet er todelt, ett når døden inntreffer og ett en god tid senere, opptil flere år, for sjelens endelige vandring til sjelenes rike Chom-arong (i de fjerneste fjellene) før de igjen kan gjenfødes. Chomankan er det sistnevnte, og er den største sosiokulturelle markeringen i Karbi-samfunnet Familien til den avdøde må ofte spare i flere år for å kunne klare denne markeringen. Hvis det har vært flere dødsfall i familien slås disse sammen til én markering.  Hele storfamilien, alle omliggende landsbyer og alle som har vært bekjente med den (de) avdøde inviteres, og gjerne fler. Dette ritualet varer i tre dager og har sine delritualer hvor livet til den avdøde blir gjennomgått og symbolsk fullbyrdet. Hvis den avdøde for eksempel ikke var gift, blir det nå utført et symbolsk bryllup med ektefellen som fortsatt er i live. 

Charhepi Kanam Beypi synger
Charhepi Kanam Beypi er fra Borpung. Her synger hun delen av Chomankan-sangene som omhandler tekstilene de avdøde har med seg til Chom-arong. Fordi ingen hadde dødd denne dagen, spurte hun noen av åndene i Chom-arong om tillatelse. Hun synger utenfor landsbyen. Foto: © Elisabeth Medbøe, 2023.

Charhepi, en rituell kvinnelig sanger, synger kontinuerlig og veksler med sine assistenter gjennom hele ritualet. Chomangkan-sangen tar opp alle ulike aspekter av livet, døden, guder og ånder. Sjelen til den avdøde vil bli ledet til å krysse elva og vil ankomme porten til Chom Arong. Der vil den avdøde bli mottatt av åndene som bor i Chom-arong.

øvre del Jambili Athon
Øvre del av Jambili Athon, se UEM46968. Foto: © Elisabeth Medbøe 1992.

Når denne delen av ritualet er fullført, kommer alle ungdommene fra de omkringliggende landsbyene. De ugifte guttene er samlet i Risomar, landsbyens ungdomsorganisasjon. Lederen Klengsarpo leder prosesjonen bærende på Jambili Athon, mens nestlederen Klengdun bærer Sirko. De unge guttene og jentene danser så rundt Jambili Athon og synger erotiske sanger for å vekke livskreftene til live igjen. Gutter kan ikke danse med jenter fra sin egen klan, men mange foretrekker jenter fra morens klan. Hvis det ikke er noen passende jente derfra, danser de med en jente fra en av de andre klanene. 

Jambili Athon er et symbol på Bengwai-treet med mange fugler. Vojaru, Drongo, «fuglen som kan snakke alle fuglenes språk», sitter som beskytter i kronen. Jambili Athon symboliserer Karbi-folkets syn på liv og død. 

Kulturhistorisk museums samling inkluderer en Jambili Athon, gjenstand 46968. Denne Jambili Athon ble laget i 1993. Det er ritualer forbundet med å lage en Jambili Athon. En Jambili Athon tilhører en landsby, det er ingen som ønsker å gi bort denne og det er ikke hvem som helst som kan lage en. Dette eksemplaret ble laget med tillatelse fra landsbyens eldste (leder) som utførte ritualene som var nødvendige for å lage denne Jambili Athon. Han visste at den skulle fraktes til Norge, brukes og stilles ut der. 

Jambili Athon har blitt et identitetssymbol, noe som er spesifikt for karbiene.
Karbi-samfunnet har gjennomgått endringer med nye politiske krav og ordninger. Det dukker opp en middelklasse med høyere utdanning og nye yrker. For å bevare den kulturelle identiteten og sikre rettigheter må kulturen defineres tydeligere.  

Sarkuen er gjenstand nr. 46967.

Lodepi er en kvinne som kan gå inn i transe og kommunisere med de døde. Ofte er det en avdød person de har kjent som fungerer som formidler mellom disse to verdenene. For Lodepi i Langlokso var det svigerfaren hennes. Lodepi synger en monoton vuggende sang for å få kontakt med denne sjelen. Når kontakten er etablert, kan de tilstedeværende stille alle slags spørsmål, alt fra praktiske råd om hva de skal plante neste sesong til mer personlige henvendelser om liv og helse. Alle som spør om noe personlig, må sitte ved siden av Lodepi slik at hun kan plassere hånden på den personen.

Flaskegresskar fylt med risvin eller risbrennevin brukes i alle ritualer. Se gjenstandene 46965 a-k og 46966 a-c.

Den store kalebassbeholderen brukes til å servere Horlang risvin ved anledninger som jentenes ringseremoni, arnanketon, hvor jenta mottar gaver, som simsap, brudesmykker og ornamenter eller klær som pini, pekok og lignende gjenstander fra den vordende brudgommen, samt under bryllupet, Adamasar. Ved siden av den store kalebassen er det ofte en mindre bong som inneholder Horarak.

Forberedelser til Chojun, også kalt Barithe karkli, Tarabasa 2020
Forberedelser til Chojun, også kalt Barithe karkli, Tarabasa 2020. Foto: © Elisabeth Medbøe.

Historien om hvordan Karbiene begynte å utføre Seh-Karli

Historien og beskrivelsen av Seh-Karli-praksisen er nedskrevet av Libon Kropi basert på hennes families utførelse av ritualet.

Hemphu hadde kommet ned fra Sining Angsong til jorden ledsaget av sin søster Rasinja for å forplante seg og utdanne karbiene i ulike ting. De hadde kommet ned i en Karbi landsby, og folket hadde ønsket dem velkommen med åpne armer. De trengte et sted å hvile, så landsbyens overhode inviterte Hemphu og søsteren Rasinja til å bo hos ham, Hemphu svarte: «Jeg vil komme med deg, men du må bygge et eget hus til meg», så landsbyboerne bygde et nytt hus til ham. Da huset sto ferdig, ba landsbyboerne Hemphu om å flytte inn. Da fortalte Hemphu landsbyboerne at materialene som ble brukt til å bygge huset kom fra skogen, og at vi ikke vet om de har noen negativ energi/ånder knyttet til seg, så vi må først rense huset før vi flytter inn (arbung-arphe kapangthir er å rense). På dette tidspunktet visste ikke landsbyboerne hva de skulle gjøre, så Hemphu ba landsbyboerne skaffe ham en hane og lærte dem hvordan de skulle utføre seh-karli; Det er derfor Hemphu også kalles Vo-hangpo (den som ba om en hane). En gentleman som heter Sum (uttales Soon) var den første personen som lærte og utførte seh-karli. Slik startet praksisen med seh-karli blant karbiene, og dette utføres fortsatt den dag i dag.

Mytene om hvordan de ulike ferdighetene kom til karbiene begynner ofte med gudene i Sining Angsong. De ser livet til karbiene ovenfra, og ønsker å gi dem et bedre og vakrere liv ved å bidra og undervise dem i kunnskap og ferdigheter. 

For å opprettholde et godt forhold til gudene og med tanke på alles velferd, er det tre svært viktige årlige ritualer som hedrer forskjellige guder og forfedre: Fordi alt formidles muntlig fra generasjon til generasjon, er det lokale variasjoner i navnene på noen av gudene, måten altrene deres er bygget på ved tidspunktet for tilbedelse, og hvordan det utføres.

Hem-Angtar, er for velferden til husholdningen til storfamilien, og utføres ved setet, hovedhuset til den store familien. Beskytteren er Peng. Tilbedelse må finne sted hvert år for å hedre Peng. Dette kalles Peng karli.

Avhengig av situasjonen kan det i løpet av året utføres ritualer for velferd for kjernefamilien eller enkeltpersoner i hjemmet deres som heter Arnam Pharo-a-seh karkli, oversatt til Seh-Karli for hundre guder. 

Rongker sørger for velferden til folket i landsbyen. Denne tilbedelsen foregår én gang hvert år i hver landsby. Tolv guddommer som er viktige lokalt for husholdningenes liv og velferd blir tilbedt. Ritualet går gjennom fire stadier over tre dager. Ritualet Thengpi-Thengso om trær og planter og den eldgamle traktaten for å holde balansen mellom naturen og menneskene, kan også finne sted. 

Tirim Kangduk ​​​​​​​blir gjennomført for å minnes og tilbe forfedrene. 

Forfedre- og mødre blir gitt plass der de spiser, noen ganger blir tekstiler som har tilhørt en bestemt forfar, lagt ned på deres plass. Forfedrene tilbys risvin og serveres litt av alle typer mat på et bananblad. Hvis insekter kommer for å spise det, indikerer dette at forfedrenes ånder har kommet. 

Av Elisabeth Tamuly Medbøe
Publisert 4. juni 2025 17:57 - Sist endra 8. des. 2025 11:58