English version of this page

Karbifolkets nabokulturer i og rundt Karbi Anglong

Samlingen fra Assam på Kulturhistorisk museum er basert på den omreisende utstillingen «I regnskogens skygger», som ble innviet i museets trapperom i 1994. Dette var en utstilling som presenterte Karbi-kulturen. Fordi Assam har 23 forskjellige urfolkskulturer og i tillegg flere etniske grupper hvorav flere har bosetninger i Karbi Anglong, er enkelte av dem representert med bare noen få gjenstander. 

grønnsaksmarked i Meghalaya

Grønnsaksmarked med Khasi-kvinner, Meghalaya 1992. Foto: © Elisabeth Medbøe.

Karbi-folket har nær kontakt med nabofolk som Khasi i Meghalaya og noen av Naga-kulturene i Nagaland, og derfor ble det også tatt med noen gjenstander fra disse  kulturene. Dette er gjenstandene 46972, 46973 og 46976–47005. Det ble gjort for å vise frem deler av et kulturelt mangfold og ikke for å gi omfattende informasjon om hver av dem eller om Assam som stat. Etter at utstillingen hadde reist rundt i Norge, ble alle gjenstandene i utstillingen innlemmet i Kulturhistorisk museums samling.

Bildeserie: Nabokulturer

Gjenstand 46987 er en typisk assamesisk gamosa. Gamosa har blitt et identitetssymbol for det assamesiske samfunnet. Assam er både navnet på staten og den dominerende majoritetskulturen, den assamesiske. Gamosa brukes under festivaler som hodeklede og belte for menn og gutter, spesielt under Bihu (vårfestivalen). En gamosa gis som gave og blir ofte hengt rundt halsen på en respektert gjest. Slektninger og nære, respekterte venner får gamosa av bruden i bryllupet – helst vevd av henne. Vevingen hører med til bryllupsforberedelsene. Gamosaer er en integrert del av ritualer og ritualstedet, trommer osv. er dekorert med gamosaer. Når gamosaen ikke er ny lenger, brukes den til hverdags som et håndkle.

Misingkvinner fisker i elven
Misingkvinner fisker i elven, Majuli, Assam 1991. Foto: © Elisabeth Medbøe.

Unge jenter lærer først å veve gamosaer med ulike motiver. Disse motivene og bordene kan senere overføres til plagg som mekhela-chaddar, som er det tradisjonelle plagget for assamesiske kvinner. Ulike mønstre fungerer som inspirasjonskilde og blir ofte forvandlet og tatt i bruk på plaggene mellom de ulike kulturene.

Tekstilene, gjenstand 46988–46995 er tradisjonelle Mising-plagg.

Mising-folket kom opprinnelig fra fjellene i Arunachal Pradesh. Legenden forteller om en intern konflikt der en gruppe (et sosialt lag) av folket fulgte elven ned til slettene, til Assam, hvor de nå bor langs elvene og ofte i de mest flomutsatte områdene. Majuli og Dukoakhanna er sentrale områder for dem. Begrepet Miri ble brukt i kolonitiden, nå brukes begrepet Mising. Mising-folket selv liker ikke begrepet Miri. Den indiske administrasjonen bruker nå navnet Mising.

Mising-kvinnene har ord på seg for å være svært dyktige vevere. Tekstilene er svært ettertraktet. Assamesiske kvinner bruker også Mising mekhela-chaddar (skjørt og sjal). Vintersjalene til Mising-folket brukes ofte i det assamesiske samfunnet. I dag er disse klærne for det meste vevd av syntetiske fibre som akryl. Det er billigere, og oppfatningen er at de beholder fargene lenger. Mising-plaggene i samlingen er vevd i bomull av god kvalitet. For å få et plagg, måtte en legge inn en bestilling hos veveren. En del av kjøpesummen betales på bestillingstidspunktet, slik at veveren har penger til å kjøpe garnet.

En Mising-gruppe fisker sammen
En Mising-gruppe fisker sammen, Majuli, Assam 1991, Foto: © Elisabeth Medbøe.

Andre etniske grupper presentert gjennom gjenstandene er: 

  • Rengma Naga i Karbi Anglong, gjenstand 47004.
  • Kuki fra Senapati Assam, gjenstand 46997.
  • Fra Meghalaya Khasi, gjenstandene 46972, 46973, 46976, 46977, 46978, 46981, 46982, 46983, and 46985.
  • Fra Nagaland: Aao Naga, gjenstandene 47001 og 47005.
  • Sema Naga, gjenstandene 46998 a – b, 46999, 47002, and 47003.
  • Maring (Khoiganlu) Naga, gjenstand 47000.
Av Elisabeth Tamuly Medbøe
Publisert 4. aug. 2025 14:47 - Sist endra 5. jan. 2026 10:26