I 1903–1905 ankret Roald Amundsen og hans mannskap opp polarskuta Gjøa i en bukt langt nord i Canada. Stedet han kom til heter Uqšuqtuuq på nattilingmiut, nattilik-inuittenes eget språk, og har vært befolket i over 1000 år. Her overvintret Amundsen og hans mannskap under ekspedisjonen gjennom Nordvestpassasjen.
Lokalbefolkningen og ekspedisjonen ble godt kjent, og gjennom byttehandel ble mange gjenstander overført til ekspedisjonens samling. Etter hjemkomsten ble gjenstandene brakt til Oslo og innlemmet i Kulturhistorisk museum.
Materialet gir et innblikk i nattilik‑inuittenes materielle kultur og i møtene mellom lokalbefolkningen og Amundsens ekspedisjon under hans ferd gjennom Nordvestpassasjen.
Nattilik Heritage Centre og Kulturhistorisk museum samarbeider om samlingens forvaltning og fremtid.
Besøk av nattiliker ved skipet Gjøa. Fra venstre Anana, Onallu, Kabloka og Umiktuallu.
Foto: Roald Amundsens ekspedisjon/Kulturhistorisk museum, UiO
(UEM15791) Denne parkasen/anorakken kalles amauti. Den bæres av kvinner i regionen.
Foto: Kirsten Helgeland/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
Nattilikkvinnen Onallu med barnet sitt i anorakken.
Foto: Roald Amundsens ekspedisjon 1904/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
(UEM15626) En ulu er en universalkniv som tradisjonelt brukes av kvinner.
Foto: Anne Christine Eek/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
(UEM15586) Vann- og spekkøse laget av horn fra moskusokse. Kanten er utbedret med horn og jern. Lengde: 23,3 cm, bredde; 20,8 cm.
Foto: Eirik Irgens Johnsen/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
(UEM15620) Spekklubbe med stort hode og kort håndtak. Lengde: ca. 26,5 cm.
Foto: Ann Christine Eek/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
(UEM15721) Snøbriller laget av tre. Brukt som beskyttelse for øyene mot sollyset ved å dekke hele øyet, samtidig som man kunne se gjennom smale hull.
Foto: Eirik Irgens Johnsen/Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo
