
Fra kongeleg bruk til nasjonal skatt
Benjarong blei laga i til bruk i det siamesiske kongehuset, men etter kvart som Siams økonomi voks, blei det også bestilt av rike handelsmenn, høgareståande byråkratar, og medlemmar av landets overklasse.
Porselenet var meint til å brukast, og omfattar servisedelar som bollar med og utan lok til å ete frå, krukker med lok til å halde maten varm, og stettfat for frukt og dessertar. Det var også spyttebakker til beteltygging, og små, vakkert dekorerte krukker til sminke og medisinar, som pryda borda til kongefamiliens kvinner.
På slutten av 1800-talet vart det funne porselensleire i Thailand, og landet utvikla sin eigen porselenstradisjon. No vert benjarong laga og utvikla i etablerte handverkssentre i Thailand, og porselenet er ein av landets nasjonale skattar.
Ordet Bencharong betyr opprinnelig fem farger, men porselenet kan ha flere farger enn dette. Stettefat sett ovenfra.
Foto: Kulturhistorisk museum, UiO/Kirsten J. Helgeland. (UEM12950)
Guddommen thep phanom uttrykker buddhistiske dyder som tro, fred og tilbedelse.
Foto: Kulturhistorisk museum, UiO/Kirsten J. Helgeland. (UEM13042)
Bencharong med gull i tillegg til emaljefargene, ble kalt Lai Nam Thong. Lokkene kunne snus opp ned og brukes som tallerkener.
Foto: Kulturhistorisk museum, UiO/Kirsten J. Helgeland
Rutemønsteret - som i et espaljer - er populært på Lai Nam Thong porselen, slik på denne bollen i blått, gull, og et hint av grønt.
Foto: Kulturhistorisk museum, UiO/Kirsten J. Helgeland. (UEM13000)
En stor Lai Nam Thong bolle med nydelige bånd i blått og gull rundt kanten og foten.
Foto: © Nasjonalmuseet/Frode Larsen. (OK-06882)
Stettefat var populære og ble brukt til å servere frukt og annen mat. Stettefat fra Ring-samlingen sett ovenfra.
Foto: Kulturhistorisk museum, UiO/Kirsten J. Helgeland
Bencharong var bruksting. Krukker med lokk ble fylt med ris, velsmakende retter av kjøtt, fisk og grønnsaker, og søte desserter.
Foto: Kulturhistorisk museum,UiO/Kirsten Jensen Helgeland. (UEM12926)
Mange blomstermotiv har inspirasjon fra Kina. Her en overdådig krysantemum på et uvanlig stort stettefat.
Foto: Kulturhistorisk museum, UiO/Kirsten J. Helgeland. (UEM13027)
Disse bollene har loddrette, stiliserte lotusblader, som igjen er fylte med blomstermotiv. Lotusen representerer oppvåkning og Buddhas renhet i vår urene verden.
Foto: Kulturhistorisk museum, UiO/Kirsten J. Helgeland
Krukker med kinesisk inspirerte peoner. Forsterkningene i rotting forteller at Bencharong var laget for daglig bruk.
Foto: Kulturhistorisk museum, UiO/Kirsten J. Helgeland. (UEM12975,UEM12981)
En munk fortalte kaptein Ring at denne store krukken ble brukt under bryllup og kremasjoner.
Foto: © Nasjonalmuseet/Frode Larsen. (OK-07717)
Motivet "Himaphans fem blomster" minner oss om de indiske røttene til Thailands mytologi og kunsttradisjon.
Foto: Nasjonalmuseet/Frode Larsen. (OK-07718)
Tho prik beholdere for kosmetikk eller medisin. Lokkene med gull ble ofte pyntet med edle stener eller farget glass.
Foto: Kulturhistorisk museum, UiO/Kirsten Jensen Helgeland
Denne lille krukken kan ha vært fylt med kosmetikk og tilhørt en prinsesse eller overklasse-kvinne.
Foto: Kulturhistorisk museum, UiO/Kirsten J. Helgeland. (UEM12875)
Fint malte detaljer og klare farger forteller om det kyndige håndverket bak disse Bencharong bollene.
Foto: Kulturhistorisk museum, UiO/Kirsten J. Helgeland. (UEM12998, UEM13002)
På denne bollen er motivene mindre symmetriske enn vanlig på Bencharong, og minner mer om kinesisk smak.
Foto: Kulturhistorisk museum, UiO/Kirsten J. Helgeland. (UEM12953)
Skjeer dekorert i både kinesisk og thailandsk stil. Man forsynte seg med skjeene, og spiste supper, sauser og desserter med dem.
Foto: Kulturhistorisk museum, UiO/Kirsten J. Helgeland
Denne unike bollen forteller historien om prinsen Phra Apai Mani, etter et epos skrevet av poeten Sunthorn Phu (1786-1855).
Foto: Kulturhistorisk museum, UiO/Eirik Irgens Johnsen. (UEM12866)
Emaljerte kobberkar (UEM14174/UEM14181)
Kaptein Ring ga også emaljerte kobberkar med dekor i Bencharong-stil, til museet.
Foto: Kulturhistorisk museum, UiO/Kirsten J. Helgeland. (UEM14174, UEM14181)
Museet har også fått porselen fra Siam fra en annen nordmann, nemlig Carl Bock som reiste i Siam tidlig på 1880-tallet.
Foto: Kulturhistorisk museum, UiO/Kirsten J. Helgeland
Kaptein Rings samling
Det over 100 år gamle arkivkortet som skildrar krukka med manglande knopp på loket. Foto: Kulturhistorisk museum, UiO / Kirsten Jensen Helgeland
Denne samlinga blei gjeve til museet i 1904 av kaptein Theodor Ring. Den består av heile 193 delar, i alle fargar og mønster og former som er laga av dette spesielle porselenet. Ytterlegare 40 delar finst i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
Det er mange titals bollar med og utan lok, i fleire storleikar, den minste berre fire centimeter høg. Krukkene fins også i mange storleikar, nokre av dei er praktstykke, med flotte fargar og god penselføring. Stettefat er det mange av, nokre små og enkelt dekorerte, medan det største fatet, som er nesten 30 cm i diameter, har ein detaljert og intrikat dekor. Gruppa av små krukker med gulltoppar er veldig sjarmerande, desse stod i dei private romma til dronningane og prinsessene, fylte med sminke, salver, medisin og småting.
Nokre av gjenstandane er skada, er limt eller har ein reparasjon utført ved hjelp av metallklammer, men dei aller fleste er heile og i ein god kvalitet. Denne samlinga er unik både i omfang og kvalitet, det finst ingen kjende samlingar av dette fargerike og vakre porselenet utanfor Thailand i dag.