Gjenstandene fra Myanmar er laget av materialer som tre, lakk, keramikk, stein, bronse, messing, gull, sølv og vegetabilske fibre. De representerer både hverdagslige og seremonielle bruksområder. I tillegg finnes det et digitalt bildearkiv med et trettitals bilder fra eventyreren og handelsmannen Oscar Mamen, som reiste gjennom Burma i 1923.
De fleste av gjenstandene i samlingen har, ifølge gjenstandstekstene, funnet veien til Kulturhistorisk museum gjennom handel eller gaveutveksling. Sannsynligheten er også stor for at noen av dem, kanskje særlig de som representerer hellige gjenstander fra pagoder (theravāda-buddhistiske templer), er blitt tatt fra sine respektive steder under mindre etiske omstendigheter som krig og konflikt eller som en del av kolonialiseringen av landet.
Gjennom de tre anglo-burmanske krigene (1824-1885) ble store deler av dagens Myanmar gradvis til et Britisk kolonistyre. Flere av gjenstandene i Myanmar-samlingen er samlet inn i denne perioden og vitner om en omveltende nyere historie hvor den britiske kolonimakten ønsket å dominere i regionen. Flesteparten av gjenstandene stammer dessuten fra lavlandet i Myanmar og kan sies å representere den eldre historien der ulike theravāda-buddhistiske kongedømmer har kjempet om makten. Samlingen gir oss med andre ord en fortelling om to tydelige kontraster: mellom den eldre theravāda-buddhistiske historien og den nyere kolonihistorien, og mellom høy- og lavlandkulturene i Myanmar.
To utvalgte gjenstandstekster
En viktig del av museumssamlinger er gjerne gjenstandstekstene som følger med objektene. Noen av gjenstandene i Myanmar-samlingen har en omfattende beskrivelse av konteksten de ble hentet ut fra. Et eksempel kan være gjenstand UEM13946 (se bildekarusellen ovenfor). Denne lille blikkboksen, kategorisert som "tryllemiddel, beskyttelsesamulett", inneholder beinrester av fugl. Kanskje vel så interessant som innholdet i boksen er den vedlagte gjenstandsteksten:
"The Burmese charm. Taken from the left arm a little below the albow in a very stout healthy Burnan [sic], said to be 10 years since it was inserted. He had three such in each arm on the inside at the side of the biceps muscles. These are believed by the natives of Burma to import the power of warding off bullets from the party having them, in other words that they are proof against fire arms, but unfortunately not against English bullets & now the delusion is very much out of fashion, since the country fell into the hands of the company. This one is said to have originally belonged to the head of some small bird that builds about the houses. Pieces of gold & even some of the precious stones of Burma are said by the natives to possess this power of preserving life. This little curiosity I with some difficulty got the wearer to permit me to cut out his arm (!) myself. He ceased to believe in its efficacy or money would not have tempted him to part with it. Dr. J. Reid. July. 12. 1854. Birma."
Denne fortellingen kan belyse de sosiopolitiske omveltningene i Burma på midten av 1800-tallet. Ikke bare er den en detaljert førstehåndsbeskrivelse av hva beinrestene i blikkboksen er og hvordan de brukes i en lokal kontekst. Vi får også vite en hel del om Dr. J. Reids refleksjoner rundt innsamlingen av dem.
Et annet eksempel på en omfattende gjenstandsbiografi finner vi i gjenstandsteksten som følger med gjenstandene UEM42093/a-e, som til sammen utgjør et buddhistisk alter (se bildekarusellen ovenfor). Her får vi et innblikk i kaoset som utspilte seg da japanske styrker, med hjelp av nyetablerte Burma Independence Army (BIA), jaget den britiske kolonimakten ut av Arakan i 1942:
"Under siste verdenskrig (1939 – 1945) ble de britiske tropper trengt nordover av japanerne. En engelsk oberst lå med sin styrke i Akyab. Både der og andre steder hadde būrmesiske mūhammedanere drevet den sport å tenne varme på pagodene – de skyldte på japanerne. Nevnte oberst ga sine soldater ordre om å redde hva reddes kunne fra en pagode som var stukket i brann. Sakene ble pakket og sendt til Calcutta hvor de lå lagret i flere år inn til G. Löchen kjöpte det hele."
Theravāda-buddhistisk statsdannelse
I tillegg til å gi oss innsikt i kolonialistiske perspektiver, gir Myanmar-samlingen også innblikk i eldre theravāda-buddhistiske forestillinger om autoritet og dominans. En mulig tolkning av gjenstandene er å se dem som verktøy for statsdannelse, symboler og redskaper som har bidratt til å legitimere og opprettholde politisk og religiøs makt. Gjenstander som paraplyer, palimanuskripter (buddhistiske tekster), buddhastatuer, figurer av konger og munker vitner om forestillinger om det buddhistiske kongedømmet slik det er beskrevet i pāḷikanonen eller tripiṭaka (samlingen av de buddhistiske tekstene). Shwedagon-pagoden avbildet over, er også et godt eksempel på en materialisering av den theravāda-buddhistiske statsdannelsen.
I kontrast til de homogeniserende statsdannelsene i lavlandet finnes det en stor kulturell variasjon i høylandet av Myanmar. Enkelte akademikere, slik som Edmund Leach og James Scott, har argumentert for at kulturene i høylandet utrykker en form for dynamisk fleksibilitet. Scott har også hevdet at denne fleksibiliteten er en direkte motvekt til statlig kontroll og sentraliserende dominans i lavlandet. Kontrasten mellom lavlandets statsbyggende symbolikk og høylandets motstand mot statlig integrasjon illustrerer den etniske og politiske kompleksiteten man finner i Myanmar, som offisielt består av 135 ulike etniske grupper. Landet har vært herjet av borgerkriger i over et halvt århundre, noe som i seg selv er et vitnesbyrd om befolkningens indre motsetninger.
Referanser
- Leach, E. R. (1964). Political systems of highland Burma: A study of Kachin social structure (Reprinted with a new introductory note by the author). London School of Economics and Political Science.
- Scott, J. C. (2009). The art of not being governed: An anarchist history of upland Southeast Asia. Yale University Press.
- Skidmore, M. (Ed.). (2005). Burma at the turn of the 21st century. University of Hawai‘i Press.
- Spiro, M. E. (1982). Buddhism and society: A great tradition and its Burmese vicissitudes (2nd expanded ed.). University of California Press.