Kvann – ikke verdig en dronning, men kanskje alle andre?

Det var en dag Olav Trygvason gikk til torget i Nidaros. Der møtte han en mann som hadde favnen full av uvanlig store kvannstilker, spesielt for den tiden av året. Kongen tok med seg en slik hjem som en gave til sin dronning Tyra. Tyra, derimot, så ikke på dette som noe verdig henne. Tvert imot så hun det som en verdiløs ting, en hån mot henne og det som opptok henne mest. Hun var opptatt av alle landområdene hun hadde fått i medgift i sitt første ekteskap og som kongen ikke gjorde noe for å få kontroll over. En stusslig kvannestilk var da ingenting for henne! Så hun slo den ut av hånden på kongen og gråt.

Illustrasjon av Dronning Tyra som nekter å ta imot kvannestilken fra Olav Tryggvason.
Dronning Tyra nekter å ta imot kvannen. Illustrasjon: Erik Werenskiold, 1899. Via Wikimedia.

Denne delen av Olav Trygvasons saga er nok den fortellingen som er best kjent når det gjelder kvann. Denne planten var mye brukt som både mat og medisin i middelalderen og nyere tid, men den har stort sett forsvunnet fra kostholdet vårt i dag. Det var en svært anvendelig plante, og vi kan bare anta at Olav Trygvason mente det godt da han ville gi en så fin stilk til sin Tyra.

Potetens forløper?

Det er roten, stilken og bladstilkene som spises, men planten kan også nyttes til medisiner. Det var altså en anvendelig grønnsak som kunne brukes til mye. Slik sett minner den litt om poteten som ikke kom til Norge før på 1700-tallet. Videre inneholder kvann mye vitamin C (også slik som den senere poteten) og i samfunn med dårlig tilgang på akkurat dette har den nok hjulpet blant annet for å unngå skjørbuk. Bær og grønnsaker er også generelt er gode kilder til dette.

Siden vi ikke har fysiske spor etter planten i middelalderbyene vet vi ikke hvor den ble dyrket. Grunnen er at det er stilken som spises (røttene ble brukt til medisiner) og den smaker best hvis den sankes før planten blomstrer – dermed er det lite pollen og frø å finne. Vi vet at det fantes kvanngarder; dette nevnes allerede i Gulatingsloven. Kvann ble også dyrket på gårdstun før i tiden, noe man fortsatt kan se enkelte steder på Vestlandet, så det er sannsynlig at man har dyrket planten i alle fall nær bosetninger.

Kvann. Angelica archangelica. Foto: anandasandra/Pixabay, 2018.

Tyveri

Planten må også ha vært en viktig del av folks kosthold, for det nevnes i både Frostatingsloven og Landsloven at den som går inn i andre folks hager og stjeler, blant annet kvann, skal straffes for det. Vanligvis ville man få en bot, men i verste fall ventet det pryl. Sannsynligvis var det andre matvarer som kjøtt og korn som utgjorde den største delen av folks diett i middelalderen, men disse lovene tyder på at tyveri var et problem, og at hagevekster som kvann var en viktig og verdsatt del av kostholdet.

Smak

Det finnes to typer kvann; strandkvann og fjellkvann. Begge typene har en søt og aromatisk lukt samt en krydderlignende smak som kan minne litt om anis, hvorav det er mer merkbart i strandkvannen. Smaken er ikke overdøvende og gjør dem begge egnet til bruk i mat.  Kvann er fortsatt i bruk i tradisjonelt samisk kosthold.

Hva laget man av kvann?

Nøyaktig hvordan man tilberedte kvannen i middelalderen vet vi ikke, men vi vet hvordan man har brukt denne planten i nyere tid. Kvannrot har vært brukt i brennevin og likører og dette har både vært brukt som medisin og nytt som alkohol. Brennevin av kvann vil få en søtlig og krydret smak. Kvanneblad kan det kokes stuing av, og bladene kan også brukes til å pakke kjøtt i før steking. Man kan til og med kandisere stilkene, og så kan man selvfølgelig bruke kvann som krydder. Det siste er kanskje mest vanlig i dag. Likevel ser vi at kvann er en anvendelig plante som kan brukes til mye forskjellig innen matlaging – Som sagt; en slags «middelalderpotet».

Toppen av en kvanneplante.
Kvann. Angelica archangelica. Foto: annca/Pixabay, 2016.

Kvann og rabarbra dessert*

Rens og skjær rabarbra i biter på ca. én cm. Skyll noen unge kvanneblad og skjær i strimler. Kok begge deler i vann med litt sukker til alt er mørt. Ta det av varmen og rør i litt jevning (vann og potetmel). Server det avkjølt med fløte, rømme, melk eller yoghurt.

Kvanne-te*

Klipp friske kvanneblad i tepotten og hell over kokende vann. La den trekke i fem minutter. Drikk som den er eller tilsett honning eller sitron. (Teen skal ha en svært aromatisk lukt).

NB! Kvann er en del av skjermplantefamilien og stilken kan til forveksling minne litt om stilken på giftkjeks, spesielt for barn som kanskje ikke er så oppmerksomme på selve blomstene, så vær obs og sett deg godt inn i de ulike plantene før du prøver å spise.

Nyttig å vite

Kilder/litteratur:

  • *Borgen, Annemarta. Urtehagen på Knatten. 1973.
  • Øye, Ingvild. Middelalderbyens agrare trekk. 1998.

Kilder:

  • Frostatingsloven
  • Gulatingsloven
  • Helsedirektoratet.no
  • Landsloven
  • Olav Trygvasons saga, vers 92
  • Store Norske Leksikon – snl.no
Emneord: Kvann, Strandkvann, Fjellkvann, Angelica archangelica, Middelaldermat, Matkultur, Mat i middelalderen Av Guro Koksvik Lund
Publisert 2. des. 2019 10:12 - Sist endra 9. feb. 2021 14:18

Om Mat i middelalderen

Vi ser nærmere på hva slags mat man spiste i middelalderen og hvordan den ble dyrket og tilberedt. Vi vil vise frem resultater fra laboratoriet i forskningsprosjektet FOODIMPACT og spennende skatter fra samlingene våre som kan fortelle om middelalderens mangfoldige matkultur.