Axel Johan Mjærum

• Bertheussen, Anastasia; Wright, David K.; Birk, Jago J.; Steindal, Calin Constantin; Fiedler, Sabine & Klassen, Stefanie [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2026). Past moisture and vegetation conditions at Lake Aura, Norway using n-alkanes and pollen. The Holocene. ISSN 0959-6836. doi: 10.1177/09596836261487383. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Wetlands are valuable paleoenvironmental archives where pollen and n -alkane samples can be collected and used to reconstruct local vegetation patterns and hydrological conditions. However, the impact of local environmental heterogeneity on n -alkanes specifically remains poorly constrained. To address this, we apply a combined n -alkane and pollen approach which allows for a more nuanced reconstruction. In this study, we analyze three separate peat cores around Lake Aura, a high-altitude lake in central Norway, to reconstruct the Holocene vegetation and hydrological development. The area has extensive evidence of successive archaeological activity, and human impacts on vegetation are considered. Our records show a general pattern of arboreal dominance, but with increasing percentages of grassy vegetation towards the Late Holocene, possibly associated with the onset and intensification of pastoralism. Although pollen and n -alkane records broadly converge, intervals where the n -alkane wood/grass ratio rises while the arboreal pollen declines show that the proxies capture different aspects of vegetation change, refining the overall reconstruction. Our study demonstrates the value of combining pollen with molecular markers for reconstructing Holocene vegetation and moisture patterns, and we highlight the broader potential of this tandem approach for refining paleoenvironmental reconstructions in heterogeneous landscapes.

• Loftsgarden, Kjetil; Mjærum, Axel & Østmo, Mari Arentz (2026). Satsingsområde for agrarbosetningene: økonomisk organisering. I Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (Red.), Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202632243. s. 207–225. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Husholdet og gården utgjorde en grunnleggende enhet i fortidens norske agrarsamfunn, men de var aldri helt selvforsynt. Tilgangen til ulike ressurser samt ønsket om og nødvendigheten av varer utenfra skapte behov for varetransport, nettverk og forbindelser som formet sørøstnorske samfunn fra senneolitikum til middelalderen. Med dette som bakteppe presenterer vi utviklingen i vareomsetning og økonomi samtidig som det pekes på betydelige kilde- og kunnskapsmessige hull. Forløpet som skisseres, ses i lys av en diskusjon om betydningen av markedsøkonomiske prinsipper i fortiden kontra rollene som blant annet sosiale relasjoner og forhold spilte for økonomisk organisering og vareomsetning. Spesielt går kapittelet inn på de vidstrakte handelsnettverkene i senneolitikum–bronsealder, og på betydningen sentralisert produksjon og sentralplasser i jernalderen fikk for teknologisk utvikling og tidlige urbane prosesser. Kapittelet går også inn på gaveog vareutvekslingen i vikingtid og middelalder, der sølv og etter hvert mynt fikk betydningsfulle roller og ble brukt side om side med varepenger som kyr eller smør.

• Østmo, Mari Arentz; Loftsgarden, Kjetil & Mjærum, Axel (2026). PRODUKSJON, HÅNDVERK OG FOREDLING – KUNNSKAPSSTATUS OG POTENSIAL. I Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (Red.), Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202632243. s. 183–204. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Agrarbosetningen i Øst-Norge preges av en mangefasettert produksjon og ressursfordeling som var rettet mot så vel eget hushold som utveksling og handel. Noen produksjonsformer og håndverksprosesser er godt kjent, men mange foredlingsprosesser er mangelfullt belyst, for eksempel der kun sluttproduktene eller enkelte ledd i produksjonsprosessen er dokumentert i arkeologiske undersøkelser. Dette kapittelet presenterer en oversikt over relevante gjenstander, strukturtyper og analyseformer som kan bidra til å fange opp og nyansere vår forståelse av håndverk og produksjon på gårdene, enten den springer ut av landbruksprodukter fra hagebruk, åkerbruk eller husdyrhold, sanking og foredling av ressurser i den nære utmarken eller råvarer tilført gårdene gjennom utveksling. I tillegg til en skjematisk oversikt over en rekke former for produksjon og foredling som det er behov for mer kunnskap om, blir tre ulike arkeologiske strukturtyper som jevnlig påvises ved boplassundersøkelser, presentert mer detaljert: Smier, ovner og groper eller brønner. Til tross for at undersøkelser av slike kontekster fra de siste tiårene har gitt nye innsikter, identifiseres det her flere kunnskapshull som nye undersøkelser kan sikte mot å tette.

• Gjerpe, Lars Erik & Mjærum, Axel (2026). Introduksjon til og avgrensning av Faglig program for undersøkelser av landbruksspor. I Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (Red.), Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202632243. s. 11–21. doi: 10.23865/cdf.294. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kulturhistorisk museums utgravningsvirksomhet har som hovedmål å forstå fortiden, samle inn kildemateriale og dele kunnskap om utgravningsresultatene. Disse tre oppgavene danner det naturlige utgangspunktet for et faglig program som undersøker spor etter agrarbosetning fra forhistorie og middelalder (ca. 2350 f.Kr.–1536 e.Kr.). I dette innledende kapittelet avgrenses programmet både tematisk og tidsmessig. Samtidig understrekes det at «gården» har mange dimensjoner: den er ikke bare et bosted og en arena for produksjon, men også en sosial institusjon vevet inn i ulike sosiale nettverk. Disse perspektivene danner grunnlaget for valget av programmets to hovedtemaer: de økonomiske forholdene og det sosiale livet i landbruksbosetningene.

• Mjærum, Axel & Bergstøl, Jostein (2026). Archaeology and Hydropower in the Mountains. I Carrer, Francesco; Callanan, Martin; Casa, Philippe Della; Fontana, Federica; Reinhold, Sabine & Saul, Hayley (Red.), The Oxford Handbook of Mountain Archaeology. Oxford University Press. ISSN 9780197608036. s. 1–17. doi: 10.1093/oxfordhb/9780197608005.013.10. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hydropower development in mountainous regions both threatens and advances archaeological knowledge. Reservoirs, dams, and associated infrastructure damage cultural heritage through construction and erosion in active regulation zones. Focusing on Scandinavia, especially Norway and Sweden, the article traces the history of "hydropower archaeology" and outlines legal and nancial frameworks. Methodologically, the article details adapted eld strategies for the short and unpredictable windows the sites are exposed in regulation zones, combining surface survey, test pitting, geophysics, LIDAR, and selected underwater techniques. It further highlights the potential of sediment and peat analyses as archaeological proxies and argues that post-inundation management and dedicated funding are essential to secure endangered mountain heritage.

• Bukkemoen, Grethe Bjørkan; Rødsrud, Christian Løchsen; Loftsgarden, Kjetil; Solheim, Steinar; Mjærum, Axel & Gjerpe, Lars Erik (2026). Registrering og utgravning av agrarbosetninger - kunnskapsstatus og potensial. I Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (Red.), Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202632243. s. 67–105. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette kapittelet belyses den arkeologiske kunnskapsproduksjonen fra registrering via utgravning til etterarbeid og magasinering, og det er lagt vekt på hvordan de ulike leddene virker sammen. Kapittelet redegjør for gjeldende registrerings- og utgravningspraksis, samtidig som det utdyper hvordan registrerings-, utgravnings og etterarbeidsstrategier kan bidra til fremtidig kunnskapsvekst. Det blir særlig trukket frem potensialet i kvalitative undersøkelser og lokaliteter med gode bevaringsforhold for å rette skjevheten i datamaterialet. Betydningen av gode naturvitenskapelige strategier understrekes, samt behovet for gode dokumentasjonsstandarder og databaser som gjør datamaterialet fra forvaltningsundersøkelser, inkludert fylkeskommunens registreringer, mest mulig tilgjengelig og gjenbrukbart for videre forskning og formidling.

• Mjærum, Axel; Friis, Ellen Kathrine; Hesthagen, Trygve H. & Kirchhefer, Andreas (2026). The introduction of fish to the Scandinavian mountains by hunter-fisher-gatherers 5000 BC. Antiquity. ISSN 0003-598X. s. 1–17. doi: 10.15184/aqy.2026.10392. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Deglaciation of the Fennoscandian Ice Sheet ( c . 8000 BC) opened the mountainous areas of inland southern Norway for human habitation, but topographic barriers prevented the migration of fish into upland watercourses. Dates from four fish traps found in the exposed bed of Lake Tesse, within the central mountainous region of Norway, are reported here, with the earliest (at around 5000 BC) indicating that Mesolithic hunter-fisher-gatherers were exploiting fish that could have been present within the lake only through human-mediated introduction. These results help illuminate an early example of environmental management, and perhaps even a form of food production, among hunter-fisher-gatherers.

• Mjærum, Axel & Gjerpe, Lars Erik (2026). Avslutning: å samle, å forstå og å dele. I Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (Red.), Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202632243. s. 255–259. doi: https:/cdforskning.no/cdf/catalog/view/294/1631/15056. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette avsluttende kapittelet vender vi tilbake til Kulturhistorisk museums tre hovedmål for arkeologiske undersøkelser: å samle, å forstå og å dele. Mulighetene for å samle inn informasjon fra utgravninger er enorme, støttet av moderne dokumentasjonsmetoder og arkeometriske fremskritt. Likevel kan masseinnsamling være tid- og kostnadskrevende, og det er lett å bli «oversvømt» av data. Derfor må prioriteringer gjøres. Store etiske utfordringer oppstår imidlertid når relevante data fra kulturminner skal velges (bort), særlig siden man som regel er i ferd med å grave dem vekk for alltid. De kommende årene vil museet prioritere byggeskikk, økonomisk organisering og husholdning samt metodisk utvikling, med spesiell vekt på perioder og regioner hvor vi mangler kunnskap. Samtidig må det arbeides videre med å gjøre informasjon fra utgravningene FAIR (gjenfinnbare, tilgjengelige, interoperable og gjenbrukbare), da dette er avgjørende for forskningen på fortiden og for å dele av denne kunnskapen. I delingsarbeidet spiller også museets fysiske utstillinger en rolle. Kombinert med digitale plattformer kan vi nå et bredere publikum og øke forståelsen av regionens fortid.

• Mjærum, Axel & Rødsrud, Christian Løchsen (2026). Landbrukshistorie fra senneolitikum til middelalder – kunnskapsstatus og potensial. I Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (Red.), Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202632243. s. 139–178. doi: https:/cdforskning.no/cdf/catalog/view/294/1631/15052. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Et avgjørende utviklingstrinn i menneskets historie inntrer når fehold og korndyrking blir sentrale næringsveier. I Sørøst-Norge har åkerdrift, husdyrhold og skogsdrift vært viktig i mer enn 4000 år. Kildematerialet er stort, og det omfatter blant annet redskaper, dyrkningsspor, pollen, korn, frø, trekull og bein, og forskningen på dette materialet har pågått i mer enn hundre år. Kapittelet gir en oversikt over forskningstradisjon og kunnskapsstatus og peker på sentrale kunnskapshull skapt av skjevt fordelt kildemateriale og ensidige prioriteringer. Målet er å identifisere problemområder og tilnærminger som kan styre fremtidige undersøkelser av regionens landbrukshistorie.

• Mjærum, Axel; Eriksen, Marianne Hem; Gjerpe, Lars Erik & Iversen, Frode (2026). Kildegrunnlaget for et faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor. I Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (Red.), Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISSN 9788202632243. s. 25–46. doi: https:/cdforskning.no/cdf/catalog/view/294/1631/15048. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mot slutten av 1980-årene startet en revolusjon innen norsk bosetningsarkeologi, bygget på kildemateriale fra en økende utgravningsvirksomhet og utviklingen av maskinell flateavdekking som metode. Som en konsekvens var det per 2023 gravd ut rester av 850 bygninger på 245 ulike lokaliteter knyttet til agrarbosetningen i Sørøst-Norge fra yngre steinalder til middelalder. I dette kapittelet gjennomgås den tidsmessige og geografiske fordelingen av disse bygningene, samt andre kilder til landbrukssamfunnene disse bygningene var del av. Gjennomgangen tydeliggjør mønstre som har vært kjent lenge: bygningsspor i kystnære strøk er i flertall, og materialet domineres av bygningsspor fra eldre jernalder (500 f.Kr.–550 e.Kr.). I kapittelet diskuteres både bakgrunnen for disse skjevfordelingene og kunnskapspotensialet dette materialet utgjør. Samtidig sammenholdes bygningssporene med andre kilder til fortidige landbrukssamfunn. Denne «vareopptellingen» utgjør en sentral del av det empiriske grunnlaget for programmet samtidig som kunnskapspotensialet og -hullene som identifiseres i dette kapittelet, danner grunnlag for å peke ut den videre veien.

• Veseth, Frøydis E.; Loftsgarden, Kjetil; Jouttijärvi, Arne & Mjærum, Axel (2026). Intermediaries and Profiteers: The Role of Middlemen in the Iron Trade in Early Medieval Norway. Norwegian Archaeological Review. ISSN 0029-3652. doi: 10.1080/00293652.2026.2662233. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Inland areas of southern Norway produced an estimated 190 000 tonnes of bloomery iron between AD 800–1350. An efficient way for iron to reach markets in coastal Norway and overseas was through a system of Intermediaries. This paper examines the physical, social, and economic requirements that were necessary for these intermediaries to operate, utilising the concept of ‘people as infrastructure’ developed by the urban sociologist AbdouMaliq Simone. The article moves beyond traditional perspectives on surplus production of iron that often focus on technological aspects and production quantities, testing the idea that individuals played a crucial role as intermediaries. Using Simone’s theoretical framework, we suggest that the success of an intermediary heavily depended on exploiting and developing infrastructure in the broadest sense, from physical environments to organisational structures and human interaction. One such potential intermediary was a blacksmith on the farm Heggtveit in Telemark. Around AD 1200, this person appears to have initiated a large-scale operation of refining bloomery iron. Within a few decades, one or multiple blacksmiths at Heggtveit refined 5000–10 000 kg of iron, with an estimated value equivalent to 416–836 cows.

• Holen, Magnus Nilsson; Bergstøl, Jostein & Mjærum, Axel (2025). Reinjakt i reinens randsone – Økonomi som pådriver for en utmarksnæring i høymiddelalderen. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. 2025, s. 203–226. doi: 10.5617/viking.12724. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Intersection of Economy and Ecology: Medieval Reindeer Hunting on the Habitat’s Edge

• Dahle, Nicola; Damlien, Hege; Eigeland, Lotte Christin; Steindal, Calin Constantin; Nyland, Astrid Johanne & Mjærum, Axel (2025). «Blodspor» fra Flendalen – distribusjonen av jaspis, nettverk og mobilitet i Sørøst-Norge i eldre steinalder. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. 2025, s. 7–34. doi: 10.5617/viking.12711. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In this study we investigate the use and distribution of jasper, a distinctive red quartz that served as a key resource for stone tool production in parts of inland Norway and Sweden during the Mesolithic. The sole known source in this region is the Flendalen quarry in Trysil, Innlandet County. Drawing on results from all excavations undertaken at the Flendalen quarry and studies of jasper from settlement sites beyond the immediate region, this article presents a comprehensive provenance study. Based on examinations involving dynamical technological classification, find contexts, and geochemical classification and provenance analysis of jasper utilizing pXRF and Raman spectroscopy, we argue that the quarry was established as early as 8000 BC. The discovery of jasper transported 200–300 km from Flendalen to coastal sites around the Inner Oslofjord and Larvik, as well as to inland locations in Oppdal and Lesja, reveals widespread distribution and an extensive network during the Middle Mesolithic. This network later contracted, with most finds concentrated within a 75 km radius of the quarry. We interpret this pattern as linked to changes in settlement organization and potentially to shifts in social significance.

• Mjærum, Axel Johan; Kirchhefer, Andreas Joachim; Friis, Ellen Kathrine; Grøndahl, Finn Audun & Gunnarson, Björn (2024). Middelalderfiske, fellefangst og fraflytting En dendrokronologisk undersøkelse av et 1300-talls stasjonært fiskeanlegg i Nord-Mesna, Sørøst-Norge. Fornvännen. ISSN 0015-7813. 2024(1), s. 25–44. doi: 10.62077/R0KF8N.QJEQQN. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fishing in rivers and lakes has traditionally been a longstanding and dependable means of sustenance for the people of inland Scandinavia. However, our understanding of pre-modern fishing traditions has been hampered by a lack of written sources, as well as a scarcity of archaeological data. However, a recent excavation and comprehensive dendrochronological analysis of a fish trapping enclosure system in Lake Nord-Mesna (520 masl.), in the boreal forests of inland Norway, has provided unique insight into freshwater fishing traditions, techniques and organization. The excavated structure, believed to be a fish weir with lath screen traps set into shallow water, was established in the late 1200s. In the following years it was regularly maintained in the spring/early summer. The last documented repair was in 1343. Its abandonment is interpreted as resulting from a recession likely induced by factors such as plague and climatic deterioration, that affected inland areas of Scandinavia in the 1300s. These results provide archaeological evidence of medieval utilization of effective enclosure traps in the region. This contradicts the prevailing notion that this form of fishing was later introduced by Forest Finns who migrated to the area in the 17th century. In addition, the findings give new and significant information about the organization and practice of medieval fishing in inland Scandinavia.

• McGraw, Jessica Leigh & Mjærum, Axel (2024). Tools of Different Trades? Merging Skill Sets in Metalworking at Viking Age Kaupang. European Journal of Archaeology. ISSN 1461-9571. s. 1–21. doi: 10.1017/eaa.2023.42. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In Old Norse poetic literature, the smiðr was a master of the arts, able to control and shape multiple materials into various kinds of objects. While the mythological smiðr has been regarded as separate from the real-world blacksmiths and metalworkers of gold, silver, and copper alloys, the archaeological evidence recovered in towns and workshops of the Viking Age, as well as medieval written sources, provide a different perspective. In 2015, a hitherto unknown, well-preserved workshop was excavated in the Viking town of Kaupang in Norway, containing evidence of complex metalworking requiring the skills of blacksmiths and workers of soft metals. In this article, the authors venture beyond the Old Norse myths, into the world of the proficient smiths as multi-crafters and their tools of the trade.

• Schülke, Almut; Berg-Hansen, Inger Marie; Mjærum, Axel Johan; Roalkvam, Isak & Solheim, Steinar (2023). New Perspectives on Old Shores: Current Approaches to the Mesolithic in South-Eastern Norway and their Potential. Bulletin de la Société Préhistorique Française. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Research on coastal societies in Mesolithic south-eastern Norway (9300-3900 cal. BC) has increased significantly in recent years, against the backdrop of a much larger, more substantial and constantly growing source material over the last two decades, but also through the adoption of different theoretical frameworks and methodological tools. Thus, various new insights into Mesolithic coastal living have been gathered. However, the diversity in theoretical and methodological approaches has received rather little theoretical reflection concerning the aims and potential of these various ways of dealing with the archaeological material. This article presents and discusses a number of current approaches on human relations with the shore in the Mesolithic in south-eastern Norway. It reflects on differences and similarities with respect to underlying concepts, theory, and methodology within these approaches. We ask which aspects of our topic do the different approaches actually shed light on, and whether the approaches are compatible. By comparing these approaches this article aims at clarifying the investigatory breadth present, but also at highlighting challenges and limitations pertaining to individual analytical perspectives. This can contribute a better understanding of hunter-gatherer lifeways on the Mesolithic coast, potentially through a combination of approaches that have so far been applied separately. We will focus on five thematic areas and on the potential for combining them: population dynamics and radiocarbon dates, settlement patterns and site location, adaptation and choice of place, moving and dwelling, and technology as tradition.

• Sand-Eriksen, Anette & Mjærum, Axel Johan (2023). Late Neolithic and Early Bronze Age settlements and agro-pastoral developments in the Oslo Fjord area, southeastern Norway. Danish Journal of Archaeology. ISSN 2166-2282. doi: 10.7146/dja.v12i1.134206. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The transition to the Late Neolithic (c. 2350 BCE) is characterised by large-scale cultural and economic changes across southern Norway, connected to the spread of a cultural package with an unprecedented homogeneity, consisting of the introduction of the two-aisled houses, farming and several new technologies. Although material components belonging to this cultural package spread fast in southern Norway, the Oslo Fjord area included, there has been a lack of (two-aisled) houses and clear evidence of the breakthrough of farming in this area.
 In this article, we aim to create a proxy for better understanding the agricultural developments and the trajectories of the early farm-based settlements in the aftermath of the LN revolution. This is done through studying the settlement material from three selected case areas around the Oslo Fjord, alongside a larger body of radiocarbon-dated buildings, cereals and cultivation layers. Our results show a delay in the onset of crop farming compared to the establishment houses in the region, which also contrasts the more abrupt changes in the material culture around 2350 BCE. This demonstrate the likelihood of a more gradual and adaptive farming development in this particular area of southern Norway.

• Berg-Hansen, Inger Marie; Mjærum, Axel; Roalkvam, Isak; Solheim, Steinar & Schülke, Almut (2023). Coast-concepts in Norwegian Stone Age archaeology. Bulletin de la Société Préhistorique Française. 19, s. 45–60. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The sea and coast have always been central to Norwegian Stone Age research, and most of the archaeological sites we know from the period are located along the coast. Natural conditions associated with the land uplift after the last Ice Age have provided unique opportunities for exploring the coastal settlement of the Stone Age. The general sentiment in the literature is that the Stone Age hunter-gatherers on the Scandinavian Peninsula mainly hunted, moved and settled along the coastline. Less attention has been paid to the areas behind the coast – the coastal hinterland –, although a number of sites are also known further inland and in mountain areas. Central to this perception is the ‘shoreline model’, which has developed gradually over a century of research. While this model has resulted in the identification of thousands of sites, it does have a simplistic eco-functional foundation. Is it possible that such a conceptual starting point in some ways limits our opportunities to explore the coastal landscape from other perspectives, or even prevents us from discovering archaeological material in other landscape settings? To explore this possibility, we ask whether there are conditions in our research, or circumstances in its underlying framework that have contributed to the strong coastal focus. How did today’s concepts and knowledge of the Stone Age coastal settlement come about, and what roles have been played by the natural environment and topographical character of the landscape? How has this influenced our perception of Stone Age settlement, and what other factors have been important? We identify five main factors that each work toward strengthening the coastal focus in different ways. Furthermore, we examine strengths and challenges of the coastal concepts employed in present research and suggest possible future exploration of Stone Age coasts within a broader perspective of a ‘landscape of practice’. Although the coast was central to the people of the Stone Age, this article argues that a one-sided focus on the coast and coastline may hinder a broader knowledge of Stone Age society and human life. Keywords: Stone Age, Mesolithic, shoreline displacement, coastal adaption, archipelago landscape, hinterland, site location, archaeological survey methods, site concepts, Norway.

• Mansrud, Anja; Nielsen, Ellen Mette; Mjærum, Axel & Wammer, Elling Utvik (2022). Encircling the craft traditions of freshwater fishing: an archaeological and experimental study of wheel-shaped net sinkers in the Scandinavian interior (AD 800–1300). Fennoscandia Archaeologica. ISSN 0781-7126. XXXIX, s. 76–95. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper investigates wheel-shaped net sinkers, that is hoops made of rods and with plaited birch bark fibres, clasping a sinker stone in the centre. Recently recovered from forest and mountain lakes of central Scandinavia, and dated to AD 800–1300, these sinkers offer a glimpse into the use of birch bark during the Viking Age and the medieval period. By combining archaeological analysis and experimental replication, this paper firstly aims to explore the knowledge and skills involved in the making. Secondly, we investigate the relationship between the specific crafting process and the broader craft traditions and technologies of which the sinkers were a part, and we suggest that birch bark plaiting represents a technological and aesthetic craft tradition originating in Karelia and Estonia. The sinkers were utilised in freshwater fishing and attached to the bottom line of gill or seine nets. We propose that this specific net fishing technology was introduced to central Scandinavia as a result of agricul tural expansion from east to west around AD 800.

• Mjærum, Axel; Friis, Ellen Kathrine & Lie, Ragnar Orten (2022). Sagn og fremgravd «virkelighet» om Vonde-Sveinung og den ihjelslagne dvergen Fegge. Viking - Norsk arkeologisk årbok. ISSN 0332-608X. LXXXVI, s. 93–112. doi: 10.5617/viking.9859. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  A legend tells the dramatic and colourful story of the farmer Sveinung the Cruel and how he killed a dwarf (in Norwegian tusse/dverg) named Fegge in his smithy at the farm Heggtveit in Kviteseid, Norway. In the story the smithy is positioned below the hill Smiuberget (lit. Smithy Hill). In 2020, a relatively well-preserved smithy from the 13th century was excavated at the place described in the legend. The discovery offered a unique opportunity to explore the complex and dynamic relationship between the rich record of Norwegian folklore, excavated “reality” and the history of place names. Because of this complexity, the authors argue that to seek the “real” roots of the legend is a difficult and maybe also a meaningless task. Rather, they argue that the history of Fegge`s death and other legends are valuable sources to immaterial aspects of the region’s Medieval and Renaissance metal crafting.

• Mjærum, Axel (2022). A Matter of Scale: Responses to Landscape Changes in the Oslo Fjord, Norway, in the Mesolithic. Open Archaeology. 8(1), s. 62–84. doi: 10.1515/opar-2022-0225. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Present-day global warming has great consequences, both for individuals and on a larger scale for society as a whole. However, environmental changes also affected everyday life in the past. The purpose of this article is to apply perspectives developed in studies of how contemporary societies adapt to shore-level changes and to use this insight in a study of the way Mesolithic populations handled a situation of large land uplift. More specifically, the author discusses four common adaptation strategies devised to cope with changing sea level, both on a site level and on a regional scale – to accommodate, relocate, protect, or not respond to the changing environment. In the Oslo Fjord in Norway, the shorelines moved from approximately 200–40 m above the present-day sea level in the period 9300–3900 cal BC, caused by the strong post-glacial rebound. Along the shores lived populations that based much of their life on the local marine resources. Building on information from the large habitation area Havsjødalen and a statistical analysis of 529 critically selected sites in the region, the author concludes that single sites were systematically accommodated or relocated when the distance to the shores receded. However, sea level changes caused more dramatic regional landscape transformation and a less bountiful environment c. 5000 cal BC, with a period of maladaptation and a subsequent population collapse as a result. Like modern societies facing human-caused climate changes, the Mesolithic population had difficulties in handling the need for large-scale shifts in their society.

• Mjærum, Axel; Loftsgarden, Kjetil & Solheim, Steinar (2022). Human-vegetation dynamics in Holocene south-eastern Norway based on radiocarbon dated charcoal from archaeological excavations. The Holocene. ISSN 0959-6836. 32(7), s. 690–702. doi: 10.1177/09596836221088242. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Charcoal from archaeological contexts differs from off-site pollen samples as it is mainly a product of intentional human action. As such, analysis of charcoal from excavations is a valuable addition to studies of past vegetation and the interaction between humans and the environment. In this paper, we use a dataset consisting of 6186 dated tree species samples from 1239 archaeological sites as a proxy to explore parts of the Holocene forest development and human-vegetation dynamics in South-Eastern Norway. From the middle of the Late Neolithic (from c. 2000 BC) throughout the Early Iron Age (to c. AD 550) the region’s agriculture is characterized by fields, pastures and fallow. Based on our data, we argue that these practices, combined with forest management, clearly altered the natural distribution of trees and favoured some species of broadleaved trees. The past distribution of hazel (Corylus avellana) is an example of human impact on the vegetation. Today, hazel is not even among the 15 most common tree species, while it is one of the most prevalent species in the archaeological record before AD 550. The data indicate that this species was favoured already by the region’s Mesolithic hunter-fisher-gatherers, and that it was among the species that thrived extremely well in the early farming landscape. Secondly, our analysis also indicates that spruce (Picea abies) first formed large stands in the south-eastern parts of Norway c. 500 BC, centuries earlier than previously assumed. It is argued that this event, and a further westward expansion of spruce, was partly a consequence of a specific historical event – the first millennium BC farming expansion.

• Mjærum, Axel (2020). Jordbruk i grenseland –Utviklingen av jordbruket på Hedmarken og i Østerdalen frem til ca. 570 e.Kr. I Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (Red.), Ingen vei utenom: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202632229. s. 137–155. doi: 10.23865/noasp.97. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Agricultural history in pre-modern societies is commonly characterized by relatively long periods of stability, interspersed by a small number of large- scale transformations. The main aim of this article is to identify major shifts and general features of the early agricultural history in two regions in the inland area of eastern Norway consisting of today’s Hedmarken and Østerdalen regions. This paper is based on a statistical modelling of 594 radiocarbon dates, survey data, excavations results, and pollen analysis from these two regions and from eastern Norway in general. A period of extensive farming has been identified in Hedmarken between c. 2350–800 BC, followed by a transitional period (c. 800–400 BC) and a period during which livestock breeding and arable cultivation were more closely integrated (from c. 400 BC). The author concludes that this latter tradition was closely associated with the clearance-cairn fields. However, other parts of the landscape were also in use for the production of crops and animal feed. Because of the limited data available, the developments of early farming in Østerdalen are less clear. However, it is indisputable that a mixed farming economy emerged in the southern parts of this valley in the Roman Iron Age (AD 1–400) with the cultivation of both clearance-cairn fields and of sandy terraces.

• Mjærum, Axel & Rødsrud, Christian Løchsen (2020). Ingen vei utenom. I Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (Red.), Ingen vei utenom: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202632229. s. 345–347. doi: 10.23865/noasp.97. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The exploitation of the borderland, where Løten and Elverum represent contact points for the interaction between the agricultural areas Hedmarken and areas of dense forest in inland Norway, is the focus point of this book. The two districts have been complimenting each other throughout prehistory. However, the agricultural production in Glomma Valley (chapters 2 and 6) and the charcoal production, moose traps and pasture in today’s Løten (chapter 2), make it clear that the story is not without nuances. Being nodal points for travel, Løten and Elverum play a prominent role in historical development of the region. The road connections through Løten and Elverum via Midtskogen and Rokosjøen have been of particular importance. These roads were established in the Stone Age and are traceable through the Middle Ages and up to our day. There has simply been no way around.

• Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (2020). Et fortidens grenseland – landskap, ferdsel og kulturminner i Løten og Elverum gjennom 10 000 år. I Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (Red.), Ingen vei utenom: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202632229. s. 19–75. doi: 10.23865/noasp.97. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  2.8 ABSTRACT: A PAST BORDERLAND – LANDSCAPES, COMMUNICATION ROUTES AND THE ARCHAEOLOGICAL RECORDS OF LØTEN AND ELVERUM IN EASTERN NORWAY The rich soils in the central parts of the region of Hedmarken in the inland region of eastern Norway offer good farming conditions. Meanwhile the neighbouring valley of Østerdalen mainly consists of forested areas which are rich in wild game and iron ore. The Løten and Elverum municipalities form the border between the two regions, and in the article, the archaeological record from this frontier zone is compiled and compared in detail. By applying a longue durée perspective, the authors argue that the differences in natural conditions were essential for a long-lasting, mutual relationship between Hedmarken and Østerdalen. The areas were linked by the roads that were in use during the Iron Age (c. 500 BC–AD 1050), and that were probably established even earlier in prehistory. The farms By in Løten and Åker in the central part of Hedmarken were strategically positioned on lines of communication: both on the road system and on routes using waterways. Their localizations at nodal points for travel is crucial to an understanding of the development of By, and especially of Åker, as places of regional power.

• Mjærum, Axel (2020). The emergence of mixed farming in eastern Norway. Agricultural History Review. ISSN 0002-1490. 68(1), s. 1–21. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Farming societies in large parts of northern Europe until the last century were founded on a close integration between livestock breeding and the cultivation of arable land. The emergence of this mixed farming economy represented a fundamental change in the history of the region. The main aim of this paper is to study this process of transformation in greater detail by using statistical modelling of radiocarbon dates and results from excavations in eastern Norway. The article discusses the details of a clear shift in farming traditions 1000–500 BC, including a large-scale expansion of farming land into areas of stone-rich moraine. It concludes that this represents the emergence of farming systems practised until recently in eastern Norway and that this change was an important part of the social and cultural developments that took place in the last part of the Bronze Age in Northern Europe.

• Kile-Vesik, Jakob Jan Edvin; Mjærum, Axel; Rødsrud, Christian Løchsen; Linderholm, Johan & Mikkelsen, Peter hambro (2020). Et jernaldergravfelt på Skillingstad i Løten. I Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (Red.), Ingen vei utenom: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202632229. s. 77–100. doi: 10.23865/noasp.97. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The entire site at Skillingstad, id 140788, consisted of 109 features. However only the eastern part of the site was directly affected by road construction. 41 cairns and five charcoal pits were excavated during this project. The construction of the cairns at Skillingstad was relatively homogeneous and most of the graves were built up in the same way, although the size of the cairns varied a bit. They often had an outer chain of bigger stones and, on the inside of this, a dense filling of smaller stones measuring around 10 cm in diameter. A large stone was quite often placed in the centre of the cairn. Most of the cairns had a diameter of around 5 meters and a height of around 0.5 meters. The burial must have taken place at ground level or in the actual fill since no pits were found under the cairns. No human bones were unearthed. However, a tweezer, arrowheads, a key, knives, and undetermined fragments of metal were among the 46 artefacts found during the excavation. The lack of human bones and the scarcity of artefacts can partly be explained by the acid ground at Skillingstad. The cairns were also relatively open and the elements had easy access to artefacts and remains inside of the cairns. The graves are mostly from the Late Iron Age, from around 400 BC to AD 600. Later on no graves were constructed, although the finds of two arrowheads and a knife prove activity at the site between c. AD 600–800. A clear phase of coal production starts in AD 1050 and this lasts for around 200 years. No indicators pointing towards direct agriculture were found during the excavation. However, the area was probably cleared for pasture. Some cooking pits have been located in a field a short distance from Skillingstad, dated to Roman Iron Age/Migration Period. These two sites can probably be seen in light of each other and they tell a story about a larger context than just a gravesite connected to a single farm.

• Mjærum, Axel & Rødsrud, Christian Løchsen (2020). De lengste linjene. I Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (Red.), Ingen vei utenom: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202632229. s. 15–17. doi: 10.23865/noasp.97. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  When studying the physical remains from an excavation, focus is naturally at the microscopic level. Fernand Braudel emphasized the necessity to rise above the explanation of individual events and of limited periods, highlighting the resilient and long-lasting trends (la longue durée). In this book we intend to overcome this dichotomy by switching between a micro and a macro perspective. A broad perspective makes it possible both to study the landscape of agriculture over a long period of time, and to delve into details at the local level. Elverum and Løten are situated in a frontier zone – a place where the forested areas with a lean soil extend towards the more fertile soils of Hedmarken. This zone has always been a region of considerable prosperity, partly as a result of its position as a border zone for travel between the neighbouring agricultural and forested areas, thus benefiting from local and regional trade.

• Mjærum, Axel & Mansrud, Anja (2020). Resource management in Late Mesolithic Eastern Norway : Fishing in the coastal, interior and mountain areas and its socio-economic implications. I Schülke, Almut (Red.), Coastal landscapes of the Mesolithic : Human engagement with the coast from the Atlantic to the Baltic Sea. Routledge. ISSN 9781138303607. s. 264–299. doi: 10.4324/9780203730942. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter addresses the economic and societal importance of coastal and freshwater fishing during the Mesolithic of Eastern Norway. Here, new archaeological evidence of fishbone, fishing gear and site locations from different topographic environments – the coastal zone, the eastern interior zone and the mountain areas – are compiled and discussed. Increased use of aquatic resources is noticeable during the Middle and Late Mesolithic (c. 8200–6350 cal BC), even though the studied organic archaeological record are severely affected by techonomic loss. Based on general data from the region, selected key sites and comparison with diachronic finds from Western Norway, Sweden, and Southern Scandinavia, we maintain that increased use of temporally and spatially predictable aquatic foods are linked with socio-economic consequences such as reduced mobility, delay return systems, and economic and social differentiation. We further argue that rather than passively adapting to the environment, late Mesolithic populations actively intervened, transformed their landscapes and managed its resources. There is ample ethnographic evidence that indigenous non-agrarian people employed management techniques that allowed them to enhance the productivity of the local environment, and sustain supplies of key species. Based on archaeological evidence we suggest that such resource management included transportation of living trout to the upper part of the large watercourses during the last part of the Mesolithic period.

Sjå alle arbeida i NVA

• Mjærum, Axel; Gjerpe, Lars Erik & Eriksen, Marianne Hem (2026). Hus og gård gjennom fire tusen år. Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Forskning/NOASP. ISBN 9788202632243. 269 s. doi: 10.23865/cdf.294. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  House and Farm through Four Thousand Years. A Research Programme for Investigations of Settlement and Agricultural Sites from the Late Neolithic to the Middle Ages at the Museum of Cultural History builds on more than a hundred years of archaeological excavations in South-eastern Norway and, through ten chapters, presents up-to-date knowledge about buildings and agricultural communities of the past. Extensive settlement excavations of former farming communities in South-eastern Norway have taken place over the last 25 years, and some of these have provided a basis for new research. Nevertheless, there are still significant gaps in our knowledge. This research programme presents concrete proposals for strategies and measures that will contribute to further scholarly development. As part of this work, the Museum of Cultural History will in particular seek to improve understanding of the social and economic organisation of past agricultural societies in the years to come. House and Farm through Four Thousand Years is written for researchers, heritage managers, students, and others who wish to delve more deeply into the history of dwelling and farming. The book will be an important tool for planning and conducting future excavations of agrarian sites and will serve as a basis for the advice the museum provides in connection with the management of traces of past agricultural societies in South-eastern Norway.

• Loftsgarden, Kjetil; Mjærum, Axel & Versto, Ånond (2025). Utmarksriket – Telemark i perioden 400–1400. Dreyer Forlag A/S. ISBN 9788282658041. 189 s. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Seljord, Hjartdal, Tinn, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje utgjer i dag øvre Telemark, men går me lenger attende i tid, var det dette som var Telemark. I jernalderen og mellomalderen blei skogar og fjell utnytta til det fulle – det er ikkje utan grunn me omtalar dette som Utmarksriket. Jern av myrmalm, kammar av gevir, bryne, skinn og pelsverk gav grunnlag for rikdom, handelsplassar og seinare mellomalderbyar som Skien og Bergen. Til Telemark strøymde varer som salt, tekstil og edlare metall, medan idear og impulsar som både forma telemarkingane og omverda, gjekk båe vegar. Ut frå funn frå jorda og historiske kjelder skildrar denne boka ei fjern og framand fortid der telemarkingane framstilte sitt eige jern, der æra var like viktig som livet, og der handel og blodige hestekampar gjekk hand i hand og var den beste forma for underhaldning. Men denne fortida er likevel nær. Reintrekk i fjellet og malm finst framleis i myrene, medan gravhaugar, kolgroper og hustufter ligg att som minne om Utmarksriket.

• Damlien, Hege; Berg-Hansen, Inger Marie; Melheim, Anne Lene; Mjærum, Axel; Persson, Per Åke & Schülke, Almut [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Steinalderen i Sørøst-Norge. Faglig program for steinalderundersøkelser ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202737030. 260 s. doi: 10.23865/noasp.141. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Steinalderen i Sørøst-Norge. Faglig program for steinalderundersøkelser ved Kulturhistorisk museum inneholder en helhetlig oversikt over utgravinger av 430 boplasser, begravelser, depoter, fangstanlegg m.m. fra år 2000 til 2017, og presenterer en bred og oppdatert redegjørelse for forskningsstatus knyttet til steinalderen (ca. 9500–1700 f.Kr.) i regionen. I presentasjonen av forskningsstatus synliggjøres ikke bare det vi vet per i dag, men også betydelige kunnskapshull. Den manglede kunnskapen har dannet utgangspunkt for formuleringen av fire framtidige satsingsområder: Teknologi Bosetning og landskapsbruk Ressursgrunnlag og økonomi Ritualer og ritualisert praksis I dette faglige programmet for steinalderundersøkelser presenteres konkrete forslag til strategier og tiltak som vil bidra til å tette disse kunnskapshullene, skape faglig utvikling og danne grunnlag for videre forskning. Steinalderen i Sørøst-Norge er skrevet for forskere, forvaltere, studenter og andre som vil gjøre dypdykk i vår eldste forhistorie. Boken vil være et viktig verktøy for planlegging og gjennomføring av kommende steinalderutgravninger ved Kulturhistorisk museum. Den vil også danne et grunnlag for de rådene museet gir i forbindelse med forvaltningen av våre eldste kulturminner.

• Damlien, Hege; Berg-Hansen, Inger Marie; Melheim, Anne Lene; Mjærum, Axel; Persson, Per & Schülke, Almut [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2021). Steinalderen i Sørøst-Norge: Faglig program for steinalderundersøkelser ved Kulturhistorisk museum. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202737030. 260 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (2020). Ingen vei utenom: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202632229. 354 s. doi: 10.23865/noasp.97. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2015 gjennomføre Kulturhistorisk museum utgravninger i Løten og Elverum kommuner, region Innlandet. Bakgrunnen var Statens vegvesens planer om å bygge ut riksveiene 3 og 25 for å skape en bedre veiforbindelse mellom skogene i Østerdalen og jordbruksbygdene på Hedmarken. Hele 79 kulturminneområder fra yngre steinalder til middelalder ble gravd ut, blant annet gravminner på det store Skillingstadgravfeltet, jernvinneovner, fangstanlegg, kullgroper, kokegropsfelt og gamle åkre. I tillegg presenteres utgravningsresultater fra tilgrensende områder, deriblant en smie fra Ringsaker og et smeddepot fra Elverum. I denne boken gjøres det rede for de viktigste faglige resultatene, samtidig som resultatene settes inn i en bred, kulturhistorisk sammenheng. Gjennom utgravningene og etterarbeidet er det generert ny og sentral kunnskap som belyser forhistorien i Sørøst-Norge, men som også har relevans langt utenfor regionens grenser. Prosjektet har blant annet gitt en unik mulighet til å belyse hvordan gårdsbebyggelsen og utmarksbruken var knyttet tett sammen i jernalderen. Samtidig har prosjektarbeidet synliggjort Løtens og Elverums strategiske beliggenhet for ferdselen mellom Østerdalen og Hedmarken – det var ingen vei utenom.

Sjå alle arbeida i NVA

• Damlien, Hege; Mjærum, Axel & Fossum, Mina Augestad (2026). Steinalderkvinnen Sol: Ny utstilling viser fram norske steinaldermennesker for første gang – NRK Sørlandet – Lokale nyheter, TV og radio. [Internet]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I en ny utstilling på Kulturhistorisk museum i Oslo presenteres Sols liv sammen med to andre steinaldermennesker.

• Mjærum, Axel (2026). Tematur om steinalderboplasser, gamle veifar og mye mer! doi: https:/www.dnt.no/aktivitetskalender/?associations=25353&culture=nb-NO&q=Tema%20i%20naturen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Presentasjon av steinalderboplassene på Elgsrud.

• Damlien, Hege; Fossum, Mina Augestad & Mjærum, Axel (2026). Ny steinalderutstilling - Historisk museum. [TV]. TV2.no . Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel (2026). Arkeologar har funne grava til det som kan vere Noregs første fjellbonde. [TV]. NRK Møre og Romsdal. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I over 100 år var skjelettfunnet ei gåte. No har arkeologane oppklart mysteriet ved hjelp av med nye metodar.

• Mjærum, Axel (2026). Dypdykk: På fiske i steinalderen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan fisket menneskene i steinalderen? Hvilke redskaper brukte de for å tilberede fisk, skjell og sjøfugl? Og hvorfor finnes det fisk i vann som ligger langt fra havet høyt til fjells?

• Damlien, Hege & Mjærum, Axel (2026). Generasjon steinalder - fagansvarlig. doi: https:/www.historiskmuseum.no/utstillinger/generasjon-steinalder/. Fulltekst i vitenarkiv
• Damlien, Hege; Mjærum, Axel & Fossum, Mina Augestad (2026). Ny utstilling viser fram norske steinaldermennesker for første gang. [Internet]. TV2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utseendet til de aller første menneskene som er funnet i Norge, er nå rekonstruert av forskerne.

• Damlien, Hege; Mjærum, Axel & Fossum, Mina augestad (2026). Ny utstilling viser frem norske steinaldermennesker for første gang. [Journal]. Aftenposten. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Utseendet til de aller første menneskene som er funnet i Norge, er nå rekonstruert av forskerne. I en ny utstilling på Kulturhistorisk museum presenteres tre norske steinaldermennesker og deres liv.

• Mjærum, Axel (2026). Satte ut ørret i fjellet for 7000 år siden. [Journal]. Jakt & Fiske. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fiskefeller i Tesse viser at steinaldermennesker satte ut ørret i fjellet for rundt 7000 år siden og brukte fisken som en trygg matkilde under jakt.

• Mjærum, Axel (2026). Fjellfiske med 7.000 års historie. [Journal]. Ságat. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mennesker satte ut fisk i norske fjellvann allerede for 7.000 år siden. Arkeolog Axel Johan Mjærum mener problemstillingen også er relevant i Nord-Norge, og ser klare paralleller mellom steinalderens ressursbruk og samiske tradisjoner.

• Mjærum, Axel (2026). Satte ut fisk i innsjøer i fjellet for 7.000 år siden: – Det var en form for enkel fiskeoppdrett. [Internet]. Forskning.no. doi: https:/www.forskning.no/arkeologi-steinalder/satte-ut-fisk-i-innsjoer-i-fjellet-for-7000-ar-siden-det-var-en-form-for-enkel-fiskeoppdrett/2691853. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Mennesker har til alle tider hatt evne og kapasitet til å påvirke og endre omgivelsene våre, sier arkeolog Axel Johan Mjærum.

• Mjærum, Axel (2026). Hunter-gatherers introduced fish to a mountain lake 7000 years ago | New Scientist. [Journal]. NewScientist. doi: https:/www.newscientist.com/article/2580119-hunter-gatherers-introduced-fish-to-a-mountain-lake-7000-years-ago/. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Many centuries before the advent of agriculture in Norway, ancient people transported fish into mountain lakes to create a source of food, then built wooden traps to catch them.

• Mjærum, Axel (2026). Britiske arkeologer tror de har funnet protoypen til Stonehenge: – Det største jeg har opplevd i karrieren. [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Var to store stolper plassert i linje med solvervene prototypen til det verdensberømte steinmonumentet?

• Mjærum, Axel; Martens, Jes; Iversen, Frode; Eriksen, Marianne Hem; Gjerpe, Lars Erik & Tsigaridas, Ann Zanette Glørstad [Vis alle 15 forfattere av denne artikkelen] (2026). Excavated Agrarian Building Sites in South-Eastern Norway, c. 2350 BC–AD 1536 (Investigations 1917–2023). doi: 10.18710/BB725X. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The dataset provides an overview of sites in south-eastern Norway where identifiable remains of buildings associated with agrarian settlements, dated to c. 2350 BC–AD 1536, have been excavated. The sites were investigated between 1917 and 2023. The dataset has been compiled in connection with the preparation for the publication “Hus og gård gjennom fire tusen år: Faglig program for undersøkelser av bosetnings- og landbruksspor fra senneolitikum til middelalder ved Kulturhistorisk museum”, Cappelen Damm Akademisk, 2026.

• Loftsgarden, Kjetil & Mjærum, Axel (2026). Boklansering - Utmarksriket - Telemark i perioden 400-1400. Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel (2026). Bokpresentasjon - Utmarksriket - Telemark i perioden 400-1400. Fulltekst i vitenarkiv
• Eide, Mildri Een & Mjærum, Axel (2025). Arkeologi langs Auravassdraget. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Auravassdraget ligger i fjellområdet mellom Sunndalen i Møre og Romsdal og Lesja i Innlandet, på ca. 775 til 880 moh. Bosetningen langs vassdraget går mange tusen år tilbake i tid. Sommeren 2006 ble det gjennomført en banebrytende arkeologisk undersøkelse langs Auravassdraget. Den store og mangfoldige funnmengden fra 2006 viste at Auravassdraget har vært et møtested mellom mennesker fra ulike regioner helt siden steinalderen. Nå har arkeologene på nytt dukket ned i de spennende funnene fra 2006. Hvor kom alle disse menneskene fra, og hva var det som trakk dem hit?

• Mjærum, Axel (2025). Ressursforvaltning før landbruket – om mesolittiske fiskefeller og fisketomme vann i Jotunheimen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette foredraget undersøkes den avgjørende rollen innføringen av landbruket har hatt i menneskets historie, men med fokus på hvordan arkeologiske funn utfordrer det tradisjonelle synet på overgangen fra jeger-sanker-fisker-samfunn til bøndene.

• Mjærum, Axel (2025). Arkeologi i en urolig tid – erfaringer med politikk og medier knyttet til utbyggingen av Rygge flystasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Loftsgarden, Kjetil & Mjærum, Axel (2025). Boklansering - Utmarksriket - Telemark i perioden 400-1400. Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel & Friis, Ellen Kathrine (2025). Resource management before farming ‐ Mesolithic fish traps in naturally fishless Norwegian lakes. Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel (2025). Før Nesodden ble til. Livet i det indre av Oslofjorden i eldre steinalder. Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel (2025). Har politianmeldt Lyngdal kommune. [Journal]. Lyngdal avis. Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel (2025). Forsvaret bruker millioner til å grave frem steinaldervåpen. [Journal]. Nationen. Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel (2025). Steinalderfunn på Rygge: – Her graver vi frem ny kunnskap. [Internet]. NRK.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Fra 7000 år gamle «våpen» til høymoderne militærbase. Arkeologene har funnet over 10.000 gjenstander ved Rygge flystasjon.

• Mjærum, Axel (2025). Arkeologer på Rygge flystasjon. [TV]. NRK, Dagsrevyen. Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel (2025). Har gravd i tre uker – fant Norges eldste tregjenstander. [Journal]. Gudbrandsdølen Dagningen (GD). Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel (2025). Keynote lecture: Masters of the Waters: Mesolithic Fishing Techniques and Aquatic Resource Management in southeastern Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Populations in Southeastern Norway significantly relied on aquatic resources throughout the Mesolithic period and much of the Neolithic (9300–2400 cal BC). This subsistence encompassed fish, marine mammals, birds, molluscs, and aquatic plants. Such a resource base not only offered predictable and varied sources of food, but also potentially facilitated sedentism, social stratification, territorial practices, and resource management. Building upon this theoretical framework, the present paper explores the methods used for harvesting aquatic resources – specifically fish – during the Mesolithic period in both coastal and inland regions of Southeastern Norway. Archaeological evidence, including site records, fishing gear, and fish remains, will be employed to analyse fishing techniques. Additionally, the paper will investigate the role of aquatic resources in the diet, as well as the societal implications arising from the Mesolithic population's mastery of aquatic environments.

• Mjærum, Axel; Friis, Ellen Kathrine; Kimball, Justin & Gómez, Jorge Calvo (2024). Fish trapping in 3D. Technological approach to wooden Mesolithic fish traps in the Scandinavian alpine areas by 3D modelling. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Many mountain environments lack a natural fish population, which has sparked a debate regarding the introduction of fish by humans in these areas. In 2023, archaeologists excavated a 7000-year-old fish trapping enclosure system in the low alpine lake Tesse (850 masl.) in southern Norway. This discovery is the oldest known of its kind in all parts of Scandinavia and is one of the few examples of preserved Mesolithic woodworking in the region. The find provides a unique opportunity to study past fishing traditions, early woodworking, and lithic tool technologies. However, it also creates challenges in handling, documenting and interpreting the fragile and partially decomposed wooden remains. During the excavation campaign, more than 60 poles were discovered and documented in situ at site, using 2D and 3D imaging, digital measuring, and other techniques. Subsequently, eight of the best-preserved poles were documented with blue light high resolution 3D scanning technology. This work allowing a detailed examination of production and use-wear traces on the wood. By integrating various sources of data, such as analysing the use-wear on stone tools, dendrochronology studies, radiocarbon analysis, and cross-referencing with other archaeological and ethnographic evidence, this study seeks to enhance our understanding of the fish trap and related technologies. This knowledge is vital in uncovering the origins of mountain fishing.

• Mjærum, Axel (2024). Arkeologene jobber på spreng i Lesja. [TV]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel & Stokke, Jo-Simon Frøshaug (2024). Åpen ettermiddag i felt. Utgravning på Haugan, Øyer k., Innlandet. Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel & Rosenvinge, Carine Sofie (2023). Gammelt nytt. Om den eldste steinalderen i indre Oslofjord. Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel (2023). Kvinner kan ha vært bedre jegere enn menn i steinalderen, viser to nye studier. [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel & Wammer, Elling Utvik (2023). Arkeologiske spor i ferskvann - tusener av år med fjellfiske i Tesse. Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel (2023). Kulturminneloven kan stoppe Svelviksands planer. [Journal]. Svelviksposten. Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel (2023). 7,000-year old fish traps excavated in Norwegian mountain lake – a race against time as the water is coming in. [Internet]. Sciencenorway.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Four Stone Age fish traps were discovered by chance in the Norwegian mountains last summer. Archaeologists are now working against the clock to secure finds before the area is again covered in water.

• Damlien, Hege; Mjærum, Axel & Rosenvinge, Carine Sofie (2023). Før Nesodden ble til. Livet i det indre av Oslofjorden i ledre steinalder. Sopelimen. 2023, s. 7–17. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  6000 f.Kr. sto havet ca. 60 meter høyere enn i dag i det indre av Oslofjorden. På denne tiden skar Havsjødalensundet over foten av Nesoddlandet, og skapte den store «Nesøya». Nesodden var altså ennå ikke skapt. Rundt øya var det tidevannsstrømmer og et rikt naturmiljø – optimale forhold for datidens jegere, fiskere og sankere.

• Mjærum, Axel (2023). Indre Oslofjord har noen av de mest spennende sporene etter steinaldermennesker i Europa. [Internet]. Forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Arkeologer ser nå hvordan et landskap av fjorder, sund og øyer trakk til seg menneskene i eldre steinalder. Få andre steder i Europa er så egnet til å studere steinalderfolks liv og forsvinning.

• Sand-Eriksen, Anette & Mjærum, Axel (2022). Late Neolithic and Early Bronze Age agricultural developments in the Oslo Fjord area, Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Like in most other parts of northwest Europe the transition to the Late Neolithic (c.2350 BC) was a time with large-scale cultural and economic changes in the Oslo Fjord area. A significant part of this watershed was the final breakthrough of farming. Over the last decades, scholars have strongly argued that these changes were initiated by a northward migration of agro-pastoral people. For long it has been a lack of data from the Late Neolithic and Early Bronze Age farming societies in the Oslo Fjord area, and therefore also an absence of detailed information that can be used to study the outcome of the Late Neolithic transition in the region. However, recent archaeological excavations have provided data that bring nuances to the developments in the early farming communities. As we will argue, this could point towards a more complex development trajectory than hitherto stated. Drawing from cases studies and aggregated data from the region, our aim is to provide a better understanding of the agricultural developments in the aftermath of the Late Neolithic revolution. With two newly excavated complex settlements at Løveskogen and Opstad as vantage points, as well as by implementing the historical process prior to the Late Neolithic transition, we seek to demonstrate how farming societies gradually and in (balanced?) steps adapted to their new environment in the Oslo Fjord region.

• Schülke, Almut & Mjærum, Axel (2022). Steinaldervandring på Ekeberg. Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel (2022). Nytt om langhus og bønder i Løveskogen og Huseby hage. Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel Johan (2022). Developments in the Concept of Resource Management in the Archaeology of Southern Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Archaeologists at the beginning of the 20th century considered the Mesolithic period in the southern part of Norway as “raw”; originating in the most primitive of all civilizations. Based in new empirical and theoretical perspectives, this view has been modified and challenged during later research. Considering the comprehensive archaeological record, it is now commonly argued for the existence of semi-sedimentary complex hunter-fisher-gatherer societies as far back as the Middle Mesolithic (c. 8000 BCE). It is also believed that the Mesolithic inhabitants of Southern Norway were, to some extent, capable and willing to control and regulate their ambient ecosystems. The changing perspectives on past resource management capture the quintessence of archaeologists’ views on Mesolithic societies and how they look at the dichotomy between the “Mesolithic” and the “Neolithic”. This paper presents an overview of the last 150 years of research on foragers’ ability to actively intervene, transform, and cul tivate flora and fauna in Southern Norway, and recapitulates overall trends in the perspectives on the early past. Besides offering this general review of existing data on the topic of resource management, this paper will present a summary of previous positions and arguments concerning early management of nature and place them in the prop er research context. Finally, these previous studies will be used to point out questions for further research.

• Mjærum, Axel Johan; Boethius, Adam; Groß, Daniel; Živaljević, Ivana & Mansrud, Anja (2022). Session #109: Animal and Plant Management in Prehistoric Hunter-Fisher-Gatherer Communities. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  he aim of this session is to challenge the conceptual dichotomy between the “Mesolithic” and “Neolithic”, by focusing on animal and plant management in prehistoric hunter-fisher-gatherer communities. The shift from foraging to farming and animal husbandry is often narrated as a turning point where humanity’s relationship with the environment was profoundly altered. Resource management is fundamental to concept of the Neolithic and further linked to aspects such as storage, surplus accumulation, and social complexity. Recent findings however show that human involvement with the environment was biologically, socially and economically complex long before the transition to agriculture. Multiple archaeological records point towards the existence of various resource management practices among hunter-fisher-gatherers long before, and independent of, the Neolithization process. Rather than being just “ecologically adapted” Mesolithic foragers actively engaged with, intervened, transformed, and cultivated the flora and fauna in their local landscapes. Examples include introducing novel plants to their environments, transferring fish fry between rivers and lakes, altering habitats attract grazing animals by burning and weeding, and constructing permanent trapping systems for various fish species and deer species. We invite papers addressing this topic independent of geographical scope and spatial scale. Contributions may focus on specific methods, models, case studies or theoretical frameworks such as niche construction theory and multispecies archaeology.

• Mansrud, Anja; Mjærum, Axel & Wammer, Elling Utvik (2022). Catch and release? Cultivating trout in Mesolithic South-Eastern Norway. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Catch and release? Cultivating trout in Mesolithic South-Eastern Norway South Norway is one of the few regions in Europe where postglacial coastlines are not submerged, and where maritime subsistence and settlement patterns are documented throughout Mesolithic period (c. 9300–4000 cal. BC), evidenced by numerous coastal settlement sites with fishbones, fishhooks, sinkers, harpoons leisters and other fishing implements. Although fish-imagery occasionally occur on rock art panels, pointing to the symbolic and social importance of fishing, fish is commonly considered just an economic resource and has gained little attention beyond its economic importance as a staple food. This contribution addresses the socio-environmental aspects of freshwater fishing, suggesting that living trout (Salmo trutta) or eggs were transferred from creeks to empty glacier lakes in the mountains by humans during the Late Mesolithic (c. 6500–4000 cal. BC). Framing human-trout engagement in multispecies and etiological perspectives, we argue that Mesolithic foragers were actively cultivating relations with this colourful and biologically flexible species of fish.

• Mjærum, Axel (2022). Sagn og fremgravd "virkelighet" om Vonde-Sveinung og den ihjelslagne dvergen Fegge. Fulltekst i vitenarkiv
• Schülke, Almut; Berg-Hansen, Inger Marie; Mjærum, Axel Johan; Solheim, Steinar; Roalkvam, Isak & Damlien, Hege (2021). Forskergruppe PrehCOAST - Status og veien videre. Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel (2021). Jakten på den første messendøl – må tusenvis av år tilbake i tid. [Journal]. Ringsaker blad. Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel (2021). Oversvømmet by har dukket opp igjen. [Radio]. NRK P2, Studio 2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Radioinnslag om oversvømte kulturminner

• Mjærum, Axel & Rødsrud, Christian Løchsen (2021). Løten – møtet mellom frodige Hedmarken og skogens rike. Fortidsfunn i forbindelse med utbyggingen av riksvei 3/25. Lautin. Lokalhistorisk årbok for Løten.. ISSN 0333-0893. 47, s. 7–20. Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel & Schülke, Almut (2021). Kulturvandring gjennom Oslos steinalderlandskap. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Visste du at det nåværende Oslo sentrum lå under havflaten og at Maridalsvannet og Sognsvann en gang var fjordarmer med sel og torsk? Steinalderens kystboplasser ligger nå høyt over havet – inne skogen og midt i byen. Bli med arkeologene på en vandring for å utforske steinalderens kystlandskap og menneskene som oppholdt seg der. I Ekebergåsen er det mange spor etter steinalderens kystboplasser, og her ligger til og med noen av Østlandets eldste helleristninger. Disse funnstedene illustrerer godt de enorme landskapsendringene siden slutten av istiden.

• Mjærum, Axel; Friis, Ellen Kathrine; Martens, Vibeke Vandrup & Skogstrand, Lisbeth (2020). Erosjon i vannkraftmagasinene - et frislipp av naturkreftene. I Skogstrand, Lisbeth (Red.), Arkeologiske undersøkelser i vassdrag. Faglig program for Midt- og Nord-Norge. Riksantikvaren. ISSN 9788275740524. s. 194–195. Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel; Friis, Ellen Kathrine & Skogstrand, Lisbeth (2020). Noen pessimistiske tanker om tilstanden til kulturminnene i regulerte vann. I Skogstrand, Lisbeth (Red.), Arkeologiske undersøkelser i vassdrag. Faglig program for Midt- og Nord-Norge. Riksantikvaren. ISSN 9788275740524. s. 197–205. Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel & Rødsrud, Christian Løchsen (2020). Forord. I Rødsrud, Christian Løchsen & Mjærum, Axel (Red.), Ingen vei utenom: Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av ny rv. 3/25 i Løten og Elverum kommuner, Innlandet. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202632229. s. 5–5. doi: 10.23865/noasp.97. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2015 gjennomføre Kulturhistorisk museum utgravninger i Løten og Elverum kommuner, region Innlandet. Bakgrunnen var Statens vegvesens planer om å bygge ut riksveiene 3 og 25 for å skape en bedre veiforbindelse mellom skogene i Østerdalen og jordbruksbygdene på Hedmarken. Hele 79 kulturminneområder fra yngre steinalder til middelalder ble gravd ut, blant annet gravminner på det store Skillingstadgravfeltet, jernvinneovner, fangstanlegg, kullgroper, kokegropsfelt og gamle åkre. I tillegg presenteres utgravningsresultater fra tilgrensende områder, deriblant en smie fra Ringsaker og et smeddepot fra Elverum. I denne boken gjøres det rede for de viktigste faglige resultatene, samtidig som resultatene settes inn i en bred, kulturhistorisk sammenheng. Gjennom utgravningene og etterarbeidet er det generert ny og sentral kunnskap som belyser forhistorien i Sørøst-Norge, men som også har relevans langt utenfor regionens grenser. Prosjektet har blant annet gitt en unik mulighet til å belyse hvordan gårdsbebyggelsen og utmarksbruken var knyttet tett sammen i jernalderen. Samtidig har prosjektarbeidet synliggjort Løtens og Elverums strategiske beliggenhet for ferdselen mellom Østerdalen og Hedmarken – det var ingen vei utenom.

• Schülke, Almut; Berg-Hansen, Inger Marie; Mjærum, Axel & Roalkvam, Isak (2020). Forskergruppe PrehCOAST: Formål, planer, resultater. Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel (2020). Dvergsmeddrap i Telemark. [Internet]. Norark.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Mjærum, Axel (2020). Accommodate or relocate. Adaption strategies to shore level displacement in eastern Norway during the Mesolithic. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Present-day global warming has great consequences, both for individuals and on a larger scale. However, environmental changes also affected people's everyday life in the past. The purpose of this paper is to discuss how Early Holocene populations coped with landscapes in transformation. In the Oslofjord area the shorelines moved from approximately 200 to 40 above present day sea level during the Mesolithic (c.9300–3900 cal BC), and shore line displacements and landscape changes were thereby also a key factor for the population that lived in the regions archipelago landscape. Based on analysis of 535 critically selected Stone Age sites and excavation results from the centrally positioned residential area Havsjødalen in Norway, the author discuss four common adaption strategies to a changing sea level, both for single sites and regionally; to accommodate, relocate, protect, or not respond to the changing environment.

• Mjærum, Axel (2020). Heggtveit – smie, myte og middelalder. [Internet]. Norark. Fulltekst i vitenarkiv
• Bjørkli, Birgitte & Mjærum, Axel (2026). Treklyngen. Fangstgroper fra bronsealder–middelalder og kullgroper fra middelalder. Alme, 89/347. Ringerike, Buskerud. Kulturhistorisk museum – arkeologisk undersøkelse. Rapport 2025/41. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med den 60 daa store områdeplanen for Treklyngen i Ringerike kommune, Buskerud ble det i tidsrommet fra 31. juli til 18. august 2023 foretatt arkeologiske undersøkelser av fire fangstgroper for elg (id 173459-1–3 og id 173417), to kullgroper (id 173405 og id 173411) og en større grop uten kjent funksjon (id 173463). Kulturminnene lå på to adskilte terrasser med sandgrunn. Den øvre terrassen var en furumo, mens den nedre var mer kupert, dårligere drenert og bevokst med krattskog på utgravningstidspunktet. Planområdet ble registrert av Buskerud fylkeskommune i 2023 (Enerstvedt 2013). Tre av fangstgropene (id 173459-1–3) ble snittet med gravemaskin, mens det ble gravd sjakter i de øvrige kulturminnene for hånd. Fra elgfangstropene foreligger det trekulldateringer til ca. 1800 f.Kr., ca. 1250 f.Kr., ca. 400 f.Kr., ca. 300 f.Kr. og ca. 1400 e.Kr. Dateringene gjenspeiler følgelig at det har blitt fanget elg i området gjennom et svært langt tidsrom. Videre ble to trekullprøver av furu fra kullgropene C14-datert til ca. 1400 e.Kr., mens gropen med ukjent funksjon har blitt tidfestet til vikingtiden (ca. 1000 e.Kr.).

• Stokke, Jo-Simon Frøshaug & Mjærum, Axel (2026). Haugan BF2 og BF3. Jernvinne, middelalder. Jøtulstad, Øyer, Innlandet. Kulturhistorisk museum – arkeologisk undersøkelse Rapport 2025/54. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2010 påviste Oppland fylkeskommune et jernvinneanlegg (ID 141162) i forbindelse med planlagt hytteutbygging ved Hafjell-skianlegg. Sommeren 2024 gjennomførte Kulturhistorisk museum arkeologisk utgravning av kulturminnet. I forbindelse med denne utgravningen ble det undersøkt fire tydelige kullgroper, rundt et sentralt beliggende anlegg bestående av en ovn, en liten slagghaug, en slaggrop og en røsteplass for malm. Ut fra mengden slagg er anlegget anslått å ha produsert opp mot ett tonn jern. Anlegget tilhører en type fase 2-anlegg hvor kullgropene ligger spredt rundt stedet hvor jernproduksjonen foregikk. Dateringene viser at anlegget var i bruk på 1200-tallet, noe som samsvar godt med tidfestinger av tilsvarende anlegg i området. Utgravningen og analysene viser at anlegget har hatt en enkel oppbygning og at anlegget kun har var i bruk i et kort tidsrom, kanskje bare én sesong.

• Lyby, Solveig Synnøve; Kile-Vesik, Jakob Jan Edvin & Mjærum, Axel (2025). Bosetningsspor, eldre jernalder. Lyngdal prestegård. Lyngdal, Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I tidsrommet 9.–23. juli 2019 foretok Kulturhistorisk museum den andre av to undersøkelser i forbindelse med detaljreguleringsplanen for Lyngdal kirke med tilliggende kirkesenter. Dette året undersøkte museet id 157242. Det fremkom da 54 strukturer, deriblant 21 kokegroper, elleve stolpehull, tre nedgravninger og en kullflekk. Stolpehullene lå innenfor et begrenset område, og sannsynligvis har det stått en eller flere stolpebygde bygninger i området. Stolpehullene dannet ikke noe tydelig system, men det er likevel mulig at de representerer spor etter en eller flere bygninger. I massene fra stolpehullene ble det funnet et forkullet korn (Cerealia), samt trekull og forkullet ugress. Det ble ellers funnet fire stykker flint, samt et keramikkskår fra middelalder/nyere tid. Både stolpehull og kokegroper har blitt C14 datert gjennom analyser av trekull. De viser at hoveddelen av den undersøkte aktiviteten foregikk i tidsrommet 350–1 f.Kr., dvs. førromersk jernalder. Det konkluderes med at aktiviteten på stedet har vært kortvarig, og sannsynligvis har aktiviteten vært knyttet til gårdsbebyggelse. Prosjektleder: Frode Iversen og Axel Mjærum.

• Arnli, Mathilde & Mjærum, Axel (2024). Åkerlag. Fv. 363 Åby–Grindbakken, 103/2, 47/2 og 105/1. Bamble, Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med etablering av gang- og sykkelvei langs fv. 363 mellom Åby og Grindbakken i Bamble kommune, Telemark ble det i tidsrommet 26. juni–14. juli 2023 foretatt arkeologiske undersøkelser av to arkeologiske lokaliteter med dyrknings- og bosetningsspor, id 281466 (Grindbakken) og id 281484 (Åbydalen). Hovedfokuset vet utgravningene var å frembringe kunnskap om fortidig landbruk. På lokaliteten Grindbakken (id 281466) ble det påvist opp mot 70 cm tykke, fossile åkerlag i bunnen av en helling. Det har blitt samlet inn og analysert en rekke naturvitenskapelige prøver fra disse lagene, inkludert pollen, mikromorfologi, makrofossiler, optisk stimulert luminescens-dateringer (OSL) og C14-dateringer. Analyseresultatene belyser den skiftende bruken av området som åker og beitemark i en periode på ca. 3500 år, fra bronsealder til middelalder. Analysene viser at åkeren har blitt gjødslet, samt at de gir holdepunkter for husdyrhold og jordbearbeiding. I tillegg har prøvestrategien, blant annet med kombinasjon av ulike dateringsmetoder, gitt ny innsikt i de mulighetene og utfordringene som ligger i å hente ut informasjon fra gamle åkerlag. Ved utgravningen av Åbydalen (id 281484) ble det kun påvist og undersøkt fire nedgravninger av ukjent funksjon og et lag som kan være knyttet til fortidig dyrking/avsviing. Denne delen av undersøkelsen bidro derfor med begrenset kulturhistorisk kunnskap. Prosjektleder: Axel Mjærum.

• Mjærum, Axel (2023). Forskningsundersøkelse av heller, Skrikaråsen. Hvalen, (61/9), Porsgrunn kommune, Vestfold og Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den 20. oktober 2021 ble det gjennomført en forskningsundersøkelse / utvidet registrering av helleren i Skrikaråsen (id 29971, ca. 70 moh.), Porsgrunn kommune, Telemark. Feltarbeidet var et samarbeid mellom Kulturhistorisk museum og Vestfold og Telemark fylkeskommune. Bakgrunnen for undersøkelsen var at det ble påvist kulturlag med skjell- og bein i Skrikaråsenhelleren i 1998. Disse funnene kunne indikere at helleren var bosatt da den lå strandnært i mellommesolittisk tid (ca. 8000 f.Kr.). I 2021 ble det tatt to prøvestikk i hellergulvet. Formålet var først og fremst å frembringe en mer presis tidfesting av aktiviteten i helleren. I de 30 cm tykke kulturlagene i prøvestikk 1 ble det funnet tre skår av keramikk som mest trolig er av eldre jernalderstype (ca. 500 f.Kr.–570 e.Kr.). I tillegg var det bein, skjell og sneglehus i kulturlaget. I de ca. 42 cm tykke kulturlagene i prøvestikk 2 fremkom skjell, brente bein, ubrente bein og sneglehus. Kull av ubestemt trevirke fra en kullinse på ca. 42 cm dybde i prøvestikk 2 ble tidfestet til 399–207 f.Kr. (2280±32 BP, Ua-74368). Samlet indikerer gjenstandsfunnene og C14-dateringen at den første omfattende aktiviteten i helleren foregikk i eldre jernalder.

• Ledsten, Kristine & Mjærum, Axel (2022). Jernvinneanlegg og kullgroper. Hovden, 2/8 mfl. Bykle, Aust-Agder. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I perioden 18.06. til 20.07.18 ble det utført arkeologiske utgravinger av Kulturhistorisk museum på Hovden i Bykle, Aust-Agder. Det ble undersøkt to jernvinneanlegg (id 171262 og 99233), samt syv frittliggende kullgroper (Id 99061, 99284, 99300, 99304, 99387, 99422 og 99479). Fem av kullgropene ble gravd ut ved hjelp av gravemaskin, og to for hånd. Bakgrunnen for undersøkelsen var reguleringsplanen for Djupetjønn hyttegrend som legger til rette for fortetting og utvidelse av et eksisterende hyttefelt mellom Djupetjønn og Hovdenuten, vest for Hovden sentrum. På jernvinneanlegg id 171262 var det en blestertuft, tre tappeslaggsovner (type II-ovner) og to slagghauger. Dateringene fra anlegget spenner fra 985 e.Kr. til 1220 e.Kr og det ble observert to faser på anlegget. Det ble funnet tilvirket treverk som kan være bygningsmaterialer, i tillegg til en trespade, i myra i tilknytning til anlegget. Spaden ble datert til 765–880 e.Kr. På jernvinneanlegg id 99233 ble det påvist rester av en svakt markert blestertuft med delvis uklar avgrensning. En mulig tolkning er imidlertid at bygningen hadde vært om lag ca. 8x7 m og besto av et overbygd produksjonsområde og et bakrom. På anlegget fremkom rester av to eller tre ovner. Utenfor produksjonsdelen lå det tre slagghauger. Slagget og ovnene indikerer at det også her ble benyttet tappeslaggsovner (type II-ovner) på dette anlegget. Det ble kun observert én driftsfase på id 99233 og den var mest trolig begrenset til et fåtall sesonger innenfor tidsrommet 680 e.Kr. og 990 e.Kr. Dateringene viser at produksjonen foregikk i den innledende delen av storhetstiden for jernproduksjonen på Hovden. To av kullgropene (id 99061 og 99300) hadde firkantede milebunner. Tre av kullgropene (id 99284, 99422 og 99479) hadde runde milebunner. For de to kullgropene som ble undersøkt for hånd var det ikke mulig å konstatere formen på milebunnene. Dateringene på kullgropene spenner fra 1010–1385 e.Kr. Prosjektleder: Axel Mjærum.

• Mjærum, Axel (2022). Havsjødalen, et boplassområde fra Nøstvetfasen. Dal øvre, 46/4, Frogn kommune, Akershus. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I tidsrommet 14. april til 3. juli 2015 foretok KHM en arkeologisk utgravning av seks områder (lok. 1–6) innenfor tre steinalderlokaliteter (ID 62021, ID 117438 og ID117996, Andersson 2008) i Havsjødalen i Frogn kommune, Akershus. Undersøkelsen ble gjennomført i forbindelse med en utvidelse fylkesvei 82 på strekningen Holtebråtan–Tusse. Lokalitetene utgjør deler av et omfattende boplassområde som ligger i den høyeste delen av dalbunnen i Havsjødalen, en dal hvor det tidligere har fremkommet et stort antall steinalderfunn (C37628–C37630, C51546, C51556–C51560, C52276 og C59134). Dalen har en terskel som befinner seg 50 moh., og fra denne faller terrenget både mot nordøst og sørvest. Frem til ca. 5000 f.Kr. dannet den nåværende dalgangen et sund som skilte Nesodden fra fastlandet. På dette tidspunktet førte landhevningen til at sundet lukket seg, og stedet ble da liggende mellom to fjordarmer. De undersøkte lokalitetene lå i tilknytning til terskelen. Lok. 3–5 lå ca. 54–50 moh., mens lok. 1, 2 og 6 befant seg 50–45 moh. Det ble maskinelt flateavdekket et areal på ca. 1630 m2 i dyrket mark, avtorvet 960 m2 i utmark og håndgravd innenfor et på ca. 143 m2 (35,65 m3) i forbindelse med prosjektet. Det ble undersøkt en groptuft fra steinalder, samt diverse strukturer og lag. For å frembringe mer informasjon ble det også tatt ut en jordsøyle for analyser diatomée og pollen, og ellers innhentet et omfattende naturvitenskaplig materiale fra lok. 1 og 3. Lok. 1 (ID 62021, nordvestdel) omfatter et funnførende areal på minst 2000 m2 og lå i en nordvestvendt, oppdyrket helling. Funnene ble gjort 49,2–45 moh. Ved feltarbeidet ble det gravd prøveruter med fem meters avstand i pløyelaget (totalt 17,5 m2) og i 0,1–0,4 m av undergrunnen. Deretter ble dyrkingslaget fjernet maskinelt. Det fremkom 2737 littiske gjenstander (99 % flint), 2,7 g brente bein og 22,1 g bløtdyrskall Ut fra typologi, strandlinjehistorikken og to C14-dateringer konkluderes det med at boplassen ble etablert ca. 4800 f.Kr. og at aktiviteten i hovedsak opphørte ca. 4400 f.Kr., dvs. at aktiviteten kan tidfestes til tidsrommet etter at sundet i Havsjødalen lukket seg. Utgravningsresultatene gir et grunnlag for å estimere at det lå over 140 000 gjenstander på åkerflaten, og aktiviteten har følgelig vært svært omfattende. Lok. 2 (ID 62021, sørdel) lå i hovedsak i åkermark, 48,5–47 moh. Den omfattet den østre delen av den oppdyrkede Rørmyra og dekket et areal på 3500 m2. Det ble gravd 19 0,5x0,5 m store prøveruter. Samlet fremkom 11 littiske funn i disse rutene. Materialet tolkes som spor etter spredt aktivitet, trolig i tilknytning til de store boplassområdene i Havsjødalen. Fra Rørmyra (47,5 moh.) ble det også tatt ut en boreprøve som i etterkant har blitt diatomée- og pollenanalysert. Lok. 3 (ID 117996) lå 52,5–50,5 moh. og anslagsvis 5/6-deler av de funnførende områdene på utmarkslokaliteten ble undersøkt. Det ble håndgravd i et areal på 110,5 m2 for hånd og 0,1–0,2 m av grunnen innenfor et areal på 340 m2 ble fjernet maskinelt mot slutten av undersøkelsen. På lok. 3 fremkom rester av en ca. 6,5x3,7 m stor, oval groptuft med en gulvflate som var skåret 0,2–0,4 m ned i bakken. Hytten hadde helt eller delvis vært omsluttet av veggvoller og sentralt på gulvet hadde den blitt anlagt et ildsted. Ved undersøkelsen fremkom også rester av luftekanaler, stolpehull og et inngangsparti. Det foreligger ca. 61 500 littiske gjenstander (99,2 % flint) fra lok. 3. Av dette materialet har ca. ¼ blitt detaljkatalogisert, mens det øvrige materialet er magasinert som produksjonsavfall (C60188/28). I tillegg har det blitt katalogisert et stykke harpiks, 15,4 g brente bein og ulike prøver. Ut fra typologi, strandlinjehistorikken og syv C14-dateringer antas det at bygningen har blitt anvendt i en relativt kort periode innenfor tidsrommet 5200–4700 f.Kr. I tillegg viser fem C14-dateringer, seks pilspisser i flint, et ildsted og en kokegrop at lok. 3 også ble besøkt ved flere anledninger fra slutten av mesolittisk tid til førromersk jernalder (ca. 4500 f.Kr.–Kristi fødsel). Lok. 4 utgjorde den sørlige delen av ID 117438. Funnområdet befant seg i utmark 53,5–51,5 moh. og var i stor grad avgrenset av berg i dagen. Den nordvestre delen av lokaliteten var skadet av moderne aktivitet. Utgravningsarealet ble avtorvet og undersøkelsen ble avsluttet ved graving av ti 0,5x0,5 m prøveruter. Det fremkom 69 littiske funn (78,5 % flint) ved dette arbeidet, deriblant avfall etter nøstvetøksproduksjon. Lok. 4 tolkes som spor etter strandbundet aktivitet i tidsrommet fra 5300 til 5000 f.Kr. Lok. 5 utgjorde den nordlige delen av ID 117438. Funnområdet befant seg i utmark 55,5–52,5 moh. og var i stor grad avgrenset av berg i dagen. Den nordvestre delen av lokaliteten var skadet av moderne aktivitet. Utgravningsarealet ble avtorvet og undersøkelsen ble avsluttet ved graving av ni 0,5x0,5 m prøveruter. Det fremkom 31 littiske funn (100 % flint) ved dette arbeidet. Lok. 5 tolkes som spor etter strandbundet aktivitet i tidsrommet fra 5500 til 5200 f.Kr. Lok. 6 (ID 117996, norddel) lå i tidligere dyrket mark, og her ble det gravd 14 0,5x0,5 m prøveruter i en slak helling som lå 50–45 moh. Det fremkom 57 funn i disse prøverutene. Funnene gir grunnlag for å fastslå at lokaliteten opprinnelig har vært stor (minst 2500 m2). Aktiviteten tidfestes til slutten av nøstvetfasen (ca. 4900–4400 f.Kr.), og den sees i sammenheng med de omfattende sporene etter bosetning på den nærliggende lok. 1. Prosjektledere: Axel Mjærum og Inger Marie Berg-Hansen.

• Friis, Ellen Kathrine; Mjærum, Axel & Bertheussen, Anastasia (2022). Mesnavassdraget. Besøkende og bofaste ved Mesnavannene. Ringsaker og Lillehammer. Innlandet. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I 2020 og 2021 ble det foretatt prøvetaking, arkeologiske registreringer og utgravninger i tilknytning til vannene Nord- og Sør-Mesna (ca. 520 moh.) i Ringsaker og Lillehammer kommuner, Innlandet. Feltarbeidet var knyttet til at det var gitt fornyet konsesjon for kraftproduksjonen i Mesnavassdraget. Arbeidet ble finansiert gjennom sektoravgiften for kulturminneundersøkelser i vassdrag. Undersøkelsen var et samarbeid mellom Innlandet fylkeskommune (IFK) og Kulturhistorisk museum (KHM). IFK har laget en separat rapport for registreringene (se Bratlie 2022). Denne rapporten omhandler arbeidet med naturvitenskaplige analyser og utgravninger, samt at den sammenfatter resultatene fra prosjektet. Hovedproblemstillingen ved undersøkelsen har vært knyttet til hvordan Mesnavannene og omegn ble anvendt fra steinalder til middelalder. I forbindelse med prosjektet har det blitt analysert bunnsedimenter fra Sør-Mesna ved bruk av et bredt spekter av metoder (blant annet C14, ulike biomarkører, aDNA (ingen resultater), pollen, stabile isotoper, glødetap og MS). En slik kombinasjon av analyser er tidligere nær uprøvd i Norge og gir nye kilder til kunnskap om forhistorien. Prøveresultatene viser blant annet at mennesker har påvirket vegetasjonen i området siden senmesolittisk tid (ca. 4500 f.Kr.), betydelig aktivitet i deler av yngre steinalder (omkring 3000 f.Kr.) og gode holdepunkter for husdyrhold fra eldre bronsealder (fra ca. 1400 f.Kr.). Metodikken kan følgelig gi vesentlig kunnskap om overordnede utviklingstrekk, også fra vassdrag som er skadet av langvarig vannkraftproduksjon. I forbindelse med prosjektet ble det også fortatt en omfattende utgravning av en fiskefelle (kattise, id 264114). Feltarbeidet, en dendrokronologisk analyse og C14-dateringer viser at fiskefellen besto av minst 145 staur og hadde blitt driftet fra ca. år 1200 til 1350. Det er svært sannsynlig at bruken av anlegget opphørte som følge av svartedauden. Ut over dette foretok KHM blant annet en begrenset utgravning av en steinalderboplass (id 276887), hvor det fremkom et ildsted med ca. 200 g elgbein datert til ca. 3500–3100 f.Kr. Vi undersøkte også et dyrkningslag på gården Bergundhaugen. Laget ble tidfestet til ca. 1450–1630 e.Kr., og angir trolig etableringen av intensivt jordbruk på stedet. Prosjektleder: Axel Mjærum.

• Sand-Eriksen, Anette & Mjærum, Axel (2021). Boplass fra seinneolitikum og eldre bronsealder. Løveskogen, Larvik kommune, Vestfold og Telemark. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I forbindelse med utbygging av boliger og tilhørende infrastruktur ved Løveskogen i Larvik kommune, Vestfold ble det i perioden 23.9.–5.11.2019 gjennomført arkeologiske undersøkelser av en boplass fra seinneolitikum / eldre bronsealder (id 230462). Undersøkelsen ble gjennomført i tidligere dyrket mark. Innledningsvis ble det håndgravd jevnt spredte prøveruter (0,5 x 0,5 m), noe som ble etterfulgt av maskinell fjerning av det moderne matjordlaget. Funnførende lag ble deretter håndgravd i kvadranter innenfor ruter på 1 m2 i 10 cm tykke, mekanisk oppdelte lag. Parallelt med dette ble strukturer undersøkt. Det ble i alt påvist 117 strukturer. Av disse er det 63 stolpehull fra to ulike husområder med flere faser i seinneolitikum og eldre bronsealder (ca. 2350–1100 fvt.). I ett av områdene lyktes det å identifisere grunnplanet til deler av en av bygningene, et toskipet langhus på minst 16,5 m. Bygningen (Hus A Nord) var trolig i bruk mellom 1350 og 1245 fvt. I tillegg 23 kokegroper og ildsteder, og ett avfallslag. C14-dateringene viser at hoveddelen av disse øvrige strukturene/lagene er samtidige med Hus A Nord, men det forkommer også eldre og yngre tidfestinger. Undersøkelsen frembrakte også gjenstander som flintdolk, nøklegårdspiss, skrapere og øvrig retusjert materiale samt avfall etter flateretusjering. I tillegg ble det funnet 1250 gram keramikk. Gjenstandene kan på typologisk grunnlag dateres til seinneolitikum og eldre bronsealder. Kombinasjonen av bygningsspor og et relativt omfattende gjenstandsmateriale fra dette tidsrommet er sjelden på Østlandet, noe som innebærer at lokaliteten har et stort forskningsmessig potensial. Prosjektleder: Axel Mjærum.

Sjå alle arbeida i NVA