Steinar Kristensen

• Levine, Evan I.; Indgjerd, Hallvard; Samdal, Magne & Kristensen, Steinar (2025). High-resolution drone lidar for Mediterranean archaeology: point classification, feature detection, and the potential for cultural heritage management. Journal of Greek Archaeology (JGA). ISSN 2059-4674. 10, s. 164–184. doi: 10.32028/jga.v10i.3350. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The introduction of airborne laser scanning (ALS) or lidar into the archaeologist’s ever-expanding toolkit has profoundly impacted our understanding of premodern landscapes. Most notably used for the detection of archaeological sites in densely vegetated environments, airborne lidar has been an effective tool for recording the surface topography of a landscape beneath the upper canopies of forests or jungles. While the collection of aerial lidar data for archaeology has traditionally required significant funding and collaboration with specialist firms, recent developments in lightweight and affordable sensors mounted on unmanned aerial vehicles (UAVs) or drones have increased access to lidar data collection. With drone lidar, archaeologists can now capture smaller areas of interest at much higher resolutions than traditional airborne lidar, enabling precise and efficient documentation of landscapes with complex topography or ephemeral archaeological features. With readily available lidar sensors and medium-payload consumer drones, archaeologists are now able to bring lidar data from new regions into dialogue with more established zones of lidar-based research. Additionally, the higher resolution afforded by low-altitude flights and direct control over data collection enables archaeologists to explore innovative applications of aerial lidar and pose new questions about premodern landscapes.

• Gullbekk, Svein Harald; Kilger, Christoph; Kristensen, Steinar & Roland, Håkon (2021). Money and Religious Devotion in Medieval Northern Europe. I Gullbekk, Svein Harald; Kilger, Christoph; Kristensen, Steinar & Roland, Håkon (Red.), Coins in Churches Archaeology, Money and Religious Devotion in Medieval Northern Europe. Routledge. ISSN 9780367557065. s. 3–28. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This book focuses on the formative period of Church reform in the Middle Ages in Northern Europe, when the Church paved the way for the development of money economy on its own doorstep. Church archaeology provides evidence for patterns of monetary use related to liturgy, church architecture and devotional culture through the centuries. This volume encompasses Alpine European evidence, with emphasis on Gotland, Denmark, Norway, Sweden, Finland and Switzerland, which opens up a new field of research on religion and money for an international audience. Based on 100,000 single finds of coins from the 11th to 18th centuries from 650 Scandinavian churches, the volume offers an in-depth discussion of the concepts of ritual, liturgy and devotional uses of money, monetary space and spiritual economy within the framework of Christendom, the medieval church and church architecture. Written by international scholars, Coins in Churches will be a valuable resource for readers interested in the history of religion, money, the economy, and church architecture in Northern Europe in the Middle Ages.

• Kristensen, Steinar (2015). Coins found in medieval churches - the challenge of digitizing and the (re)use of data. I Piotrowska, Katarzyna & Konieczny, Piotr (Red.), CONDITION.2015 Conservation and digitalization. National Maritime Museum in Gdańsk. ISSN 9788364150104. s. 153–157. Fulltekst i vitenarkiv

Sjå alle arbeida i NVA

• Riel, Sjoerd Joost van; Pantos, George Alexis; Liestøl, Gunnar; Samdal, Magne; Kristensen, Steinar & Bonelli, Letizia (2026). Engaging new audiences through digital dissemination of Norwegian rock art. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Museum of Cultural History (MCH), University of Oslo, has the administrative responsibility for over 2000 petroglyphs in southeastern Norway. The figures range from animal figures representing moose, whales and other wild animals, to boats, people and sun-figures. In the Nordic countries, it was once common to paint rock carvings to give the public the opportunity to see the figures regardless of lighting conditions, but this practice has become controversial for several reasons (Bjelland and Helberg 2006). Since painting is no longer practiced, we must investigate alternative methods to disseminate the figures and create meaningful experiences for visitors. In this presentation, we will discuss several avenues into the use of technology to create such experiences for the public. Methods and materials The MCH is collaborating with local authorities to disseminate rock art in their jurisdiction to the general public. In 2025, work commenced on several sites across southern Norway. 3D documentation produced with an Artec Leo structured light scanner, photogrammetry and Gaussian splats were combined with the detailed interpretations already held in the museum's archives. By exploiting common 3D and GIS toolsets, we were able to bring these interpretations into 3D space, allowing the visitor to switch between the non-painted and digitally repainted versions. Combining this data with publishing platform ESRI StoryMaps and 3D rendering programs provided a powerful tool for communicating some of the hardto experience characteristics of these carvings, such as the dramatic effect the position of the sun, as well as contextualize the rock art and research in simple and accessible ways. Another project at the MCH together with the Department of Media and Communication at the University of Oslo aims to better communicate the people behind the petroglyphs through innovative technologies involves the use of the Unity-based SitSim (Situated Simulations) Augmented Reality platform (Bishop et al. 2025). Still in development, this project will deliver a mobile application which will allow visitors of a stone age rock art site in central Oslo to experience a 3D animated scene of a stone age person carving the petroglyphs, as well as a reconstruction of the surrounding environment around 7000 years ago. Results Although ongoing, some preliminary results have been positive. Firstly, these technologies allow a more interactive form of dissemination. Rather than visitors being passive consumers of information from a sign or brochure, some technologies can include them in the process or exploration and interpretation of petroglyphs. This is especially true for the second project that draws on the potential of Augmented Reality to engage the visitor with their surroundings. Secondly, these technologies allow us to go beyond reality and into the realm of reconstruction and hypothesis testing. By integrating many types of data for the reconstruction of the stone age landscape but, importantly, also considering the people who created the petroglyphs, we are forced to take a holistic approach to rock art. Discussion In the national strategy for protection of cultural heritage, the Norwegian Directorate for Cultural Heritage (Riksantikvaren) specifically mentions method development in the documentation, preservation and dissemination of rock art as a prioritization for cultural heritage management in Norway, as well as a need to further develop documentation methods and to utilize new documentation technologies for less invasive dissemination. Many petroglyphs are situated in vulnerable and remote nature areas that require careful management and benefit from methods that allow visitors to virtually visit the sites. Notable examples from Norway include “Virtuelle Vingen” and the 360° virtual tours at the Alta World Heritage Center for Rock Art. We believe that many of the approaches we employed in our projects can be directly transferred and implemented on other projects related to petroglyphs both in Norway and the rest of the world, and provide a useful base for more advanced, and integrated experiences as mixed realities technologies continue to mature.

• Levine, Evan I.; Indgjerd, Hallvard; Kristensen, Steinar & Samdal, Magne (2024). Using UAV Lidar to Reveal Quarried Landscapes on Naxos. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The ancient marble quarries of Naxos preserve complex landscapes of resource extraction, artistic creation, and labor exploitation in the Archaic Cyclades. However, their systematic study, mapping, and integration into broader discussions of island economies and political geographies has been limited by rugged topography and dense vegetation. This paper presents the collection and analysis of UAV lidar data for two ancient quarries on Naxos and the use of these data within a broader suite of interdisciplinary fieldwork that focuses on the landscape signatures and material culture associated with marble extraction. We begin by exploring the benefits and drawbacks of UAV lidar data collection for landscape study, with particular focus on its comparison to aerial lidar data and UAV photogrammetry. We then highlight the efficacy of UAV lidar data for the detection and classification of archaeological features, and the potential for these data to build accurate models of quarries, to identify traces of extraction, and to calculate volumes of extracted marble. We conclude by discussing how these methods and datasets have informed and guided other forms of fieldwork on Naxos, as part of a multiscalar and interdisciplinary fieldwork project. In so doing, we explore if and how UAV-based lidar platforms fit into the ever-expanding toolbox of Aegean survey archaeology.

• Kristensen, Steinar & Samdal, Magne (2023). ADED – samling og deling av utgravningsinformasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Uleberg, Espen; Pantos, George Alexis; Kristensen, Steinar & Samdal, Magne (2023). ADED - Sharing excavation documentation. Fulltekst i vitenarkiv
• Uleberg, Espen; Bonelli, Letizia; Pantos, George Alexis; Indgjerd, Hallvard; Kristensen, Steinar & Samdal, Magne (2023). Digitizing and connecting archaeological objects and documentation. Fulltekst i vitenarkiv
• Uleberg, Espen; Ore, Christian-Emil Smith; Dell’Unto, Nicolo; Callieri, Marco; Matsumoto, Mieko & Bonelli, Letizia [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2022). CREATING FAIR ARCHAEOLOGICAL DATA IN NORWAY. Fulltekst i vitenarkiv
• Uleberg, Espen; Matsumoto, Mieko; Kile-Vesik, Jakob Jan Edvin; Ore, Christian-Emil Smith; Dell'Unto, Nicoló & Bonelli, Letizia [Vis alle 10 forfattere av denne artikkelen] (2021). Norwegian Unimus, Nordic Collections, and ARIADNEplus. Encouraging use and re-use of Collections, Excavation Documentation, and Museum Exhibits. Fulltekst i vitenarkiv
• Simonsen, Margrete Figenschou; Sæther, Kathryn Etta & Kristensen, Steinar (2019). Bærums rike historie. Arkeologiske utgravninger og funn. Fulltekst i vitenarkiv
• Matsumoto, Mieko; Uleberg, Espen; Kristensen, Steinar & Kile-Vesik, Jakob Jan Edvin (2018). LOUD and FAIR Norwegian archaeologicsl data. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristensen, Steinar & Samdal, Magne (2017). One stone, two men, three methods. Different methods – different data? Rockart analysis testing RTI, photogrammetry and laserscan. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristensen, Steinar; Samdal, Magne & Uleberg, Espen (2016). Fra bakke til luft til skjerm - arkeologisk dokumentasjon fra tekst til 3D. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristensen, Steinar; Samdal, Magne; Aarseth, Bjarte Einar & Vogt, David (2015). ”One stone with rock art; four documentation techniques”. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristensen, Steinar (2015). Intrasis og feltdokumentasjon ved Universitetsmuseene. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristensen, Steinar & Uleberg, Espen (2015). Forhistorien i bygdene våre sett gjennom Kulturhistorisk museums sine arkiver. Vil du være med? Kulturhistorisk museum inviterer deg til nettdugnad. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristensen, Steinar & Uleberg, Espen (2015). Forhistorien i bygdene våre sett gjennom Kulturhistorisk museums sine arkiver. Vil du være med? Kulturhistorisk museum inviterer deg til nettdugnad. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristensen, Steinar (2015). Religion and money; economy of salvation. Coins in medieval churches – the challenging of GIS in a multidisciplinary project. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristensen, Steinar (2015). “Coins found in medieval churches – the challenge of digitization and the reuse of data. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristensen, Steinar (2014). Utfordringer ved digitalisering av analog dokumentasjon. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En fremstilling av utfordringer ved digitalisering av eldre analog feltdokumentasjon i forbindelse med prosjektets problemstillinger.

• Kristensen, Steinar (2014). Digitalisering av gammel feltdokumentasjon - en skattekiste med utfordringer. GIS-analyser i prosjektet «Religion and Money». Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gjennom arbeid med eldre analog feltdokumentasjon som plantegninger, funnlister og rapporter avdekkes det ulike faktorer som kan være utfordrende og gjeldende ved digitalisering av data.

• Eggen, Inger Margrete & Kristensen, Steinar (2014). Digital dokumentasjon. I Melvold, Stine Annette & Persson, Per (Red.), Vestfoldbaneprosjektet. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med ny jernbane mellom Larvik og Porsgrunn. Bind I: Tidlig- og mellommesolittiske lokaliteter i Vestfold og Telemark. Portal forlag. ISSN 9788283140095. s. 72–75. Fulltekst i vitenarkiv
• Uleberg, Espen & Kristensen, Steinar (2011). Tilgjengeliggjøring og lagring av arkeologisk dokumentasjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Reitan, Gaute; Melvold, Stine Annette; Carrasco, Lotte; Persson, Per; Kristensen, Steinar & Fossum, Guro [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2011). Stedfast i mesolitikum? Fulltekst i vitenarkiv
• Nyland, Astrid Johanne; Jaksland, Lasse; Amundsen, Tina; Åhrberg, Eva Schaller & Kristensen, Steinar (2008). Foreløpige resultat fra E18 Brunlanesprosjektet - tidligmesolittiske boplasser i Vestfold. Fulltekst i vitenarkiv
• Nyland, Astrid Johanne & Kristensen, Steinar (2008). Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med bygging av ny E18 mellom Larvik-Porsgrunn. Fulltekst i vitenarkiv
• Kristensen, Steinar (2004). Fra gravning til data : den digitale dokumentasjonen av vikingtidsbyen Kaupang. Nicolay: Arkeologisk tidsskrift. ISSN 0332-8937. s. 4–13. Fulltekst i vitenarkiv
• Trier, Øivind Due; Johansen, Hans Marius; Kristensen, Steinar; Pilø, Lars Holger & Tonning, Christer (2015). Application of Remote Sensing in Cultural Heritage Management. Project report 2014. Norsk Regnesentral. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This project was started in 2002 with the overall aim of developing a cost-effective method for surveying and monitoring cultural heritage sites on a regional and national scale. The project focuses on the development of automated pattern recognition methods for detecting and locating cultural heritage sites. The pattern recognition methods are included in a prototype software called CultSearcher. This software currently supports the following: (1) Search for crop marks and soil marks in optical satellite and aerial imagery; these marks could be levelled grave mounds. (2) Search for pits in airborne laser scanning (ALS) data; these pits could be pitfall traps or charcoal burning pits. (3) Search for heaps in ALS data; these heaps could be Iron Age or Bronze Age grave mounds. This note describes the achievements of the project during 2014. The project is funded by the Norwegian Directorate for Cultural Heritage. In 2014, the semi-automatic method in CultSearcher for the detection of grave mounds was used in detailed mapping of grave mounds in the Iron Age grave field at Vang, Oppdal minicipality, Sør-Trøndelag County. The same method was used for detailed mapping of grave mounds in selected areas in Larvik municipality, Vestfold County. In Lesja municipality, Oppland County, a combination of automatic pit detection and automatic heap detection was used in the detailed mapping of charcoal kilns Results from the project was presented at the international CAA conference in Paris, April 2014 and at the national seminar CAA-Norge in Oslo, October 2014. The method for mound detection has been accepted for publication in Journal of Archaeological Science: Reports in 2015.

• Trier, Øivind Due; Kristensen, Steinar; Loska, Anke; Pilø, Lars Holger; Samdal, Magne & Tonning, Christer [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2014). Application of Remote Sensing in Cultural Heritage Management.Project report 2013. Norsk Regnesentral. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This project was started in 2002 with the overall aim of developing a cost-effective method for surveying and monitoring cultural heritage sites on a regional and national scale. The project focuses on the development of automated pattern recognition methods for detecting and locating cultural heritage sites. The pattern recognition methods are included in a prototype software called CultSearcher. This software currently supports the following: (1) Search for crop marks and soil marks in optical satellite and aerial imagery; these marks could be levelled grave mounds. (2) Search for pits in airborne laser scanning (ALS) data; these pits could be pitfall traps or charcoal burning pits. (3) Search for heaps in ALS data; these heaps could be Iron Age or Bronze Age grave mounds. This note describes the achievements of the project during 2013. The project is funded by the Norwegian Directorate for Cultural Heritage. In 2013, the semi-automatic method in CultSearcher for the detection of grave mounds was used in detailed mapping of grave mounds in Tønsberg municipality, Vestfold County. Oppland County Administration has continued to use the semi-automatic method in CultSearcher for detailed mapping of archaeological pits, and reports on such mapping in Nord-Fron and Sør-Fron municipalities.

• Trier, Øivind Due; Kristensen, Steinar; Larsen, Siri Øyen; Pilø, Lars Holger; Stomsvik, Knut Harald & Tonning, Christer [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2013). Application of Remote Sensing in Cultural Heritage Management. Project report 2012. Norsk Regnesentral. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This project was started in 2002 with the overall aim of developing a cost-effective method for surveying and monitoring cultural heritage sites on a regional and national scale. The project focuses on the development of automated pattern recognition methods for detecting and locating cultural heritage sites. The pattern recognition methods are included in a prototype software called CultSearcher. This software currently supports the following: (1) Search for crop marks and soil marks in optical satellite and aerial imagery; these marks could be levelled grave mounds. (2) Search for pits in airborne laser scanning (ALS) data; these pits could be pitfall traps or charcoal burning pits. (3) Search for heaps in ALS data; these heaps could be Iron Age or Bronze Age grave mounds. This note describes the achievements of the project during 2012. The project is funded by the Norwegian Directorate for Cultural Heritage. In 2012, the method for automatic pit detection was used on several ALS datasets from Oppland County, as part of their on-going mapping of cultural heritage in areas with planned land development. A method for automatic heap detection was developed, and used in the mapping of grave mounds in Larvik municipality, Vestfold County. As a result of this, a previously unknown Iron Age grave field was discovered. The project is continuing to acquiring Worldview-2 satellite images of selected areas to monitor these for crop marks in cereal fields. In 2012, an image of Ørland, Sør-Trøndelag County, was acquired, but no clear crop marks were detected.

• Persson, Per Åke; Reitan, Gaute; Melvold, Stine Annette; Eggen, Inger Margrete & Kristensen, Steinar (2011). Årsrapport 2010 Årsrapport fra Vefoldbaneprosjektet. Kultuhistorisk museum. Fulltekst i vitenarkiv
• Trier, Øivind Thorvald Due; Brun, Trude Aga; Gustavsen, Lars; Kristensen, Steinar; Salberg, Arnt Børre & Solberg, Rune [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2010). Application of satellite data in management of cultural heritage. Project Report 2009. Norsk Regnesentral. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This report describes a prototype software system, CultSearcher, which is capable of detecting some previously unknown cultural heritage sites in high‐resolution satellite images of agricultural land in Norway. The software detects circular patterns in the images. These patterns may be indications of destroyed and over‐ploughed grave mounds. The new detections are to be verified by field inspections this summer. The focus of the report is two‐fold. Firstly, it describes improvements of the software made during 2009. This includes an improved detection algorithm, an improved user interface, and improved processing capability. Secondly, it describes soil marks and crop marks that are detected by the improved software. Many of the detections are previously unknown. Some of these are both obvious and close to known grave sites, so that they be included in the Norwegian national cultural heritage database Askeladden without further investigation. Other detections need to be confirmed by field work. In conclusion, 2009 was a break through year in the project, by demonstrating that previously unknown cultural heritage sites can be detected by satellite remote sensing algorithms in a cost‐effective manner.

• Kristensen, Steinar (2007). Brettspillet - Jernalderkrigerens virtuelle arena : Strategispill i sørøst-Norge i jernalder. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Spill har av både historikere og arkeologer generelt blitt sett på som tidsfordriv. Spillebrikker funnet i rike graver fra jernalder, førte til tolkningen om at det var eliten som hadde tid og økonomiske overskuddet til å bruke tid på å spille brettspill. Utgangspunktet for denne undersøkelsen er spillesakser funnet i sørøst-Norge i perioden fra omkring 300 e. kr. til inngangen til middelalder omkring 1050 e. Kr. Spillesaker er i all vesentlighet funnet i graver i denne perioden. Under 7 % er fra andre kontekster. Analysene viser at brettspillet endrer karakter i gjennom jernalder. I den eldste fasen er det romersk importerte spill vi finner brikkene av, sorte og hvite glassbrikker. Disse har trolig tilhørt strategispillet Ludus Latruncolorum. I begynnelsen av folkevandringstid (400-tallet) skjer det en endring. De romerske brikkene forsvinner helt og det er et eget germansk spill og spilltradisjon vi finner i materialet i yngre jernalder. Spillet, som det ofte refereres til i sagalitteraturen, er Hnefatavl. Spillets prinsipp er meget annerledes enn det romerske hvor brikkene var delt i to like store hærer . I Hnefatavl har den ene spilleren en kongebrikke og f. eks. 8 brikker. Motstanderen har det dobbelte, her f. eks. 16 brikker, men ingen konge. Partiet med kongebrikken har som mål i spillet å flykte med kongebrikken ut til spillebrettets kant. Brikkene flyttes som tårnet i sjakk, og motstanderens brikker slås ut av spillet ved å lukke de inne blant to av sine brikker. Analysene av gravgodset har oppvist at spill opptrer ofte sammen med våpen. Dette er særlig markant i yngre jernalder. Blant flere av graver med våpen er det graver med fulle våpensett eller ryttergraver. Dette er krigere på høyt administrativt nivå. Jeg har forsøkt å sette spillets strategiske element i relasjon til krigerens behov for trening, og påviser at det er stor sannsynlighet for at jernalderens krigeraristokrati har benyttet brettspillet som trening for strategisk tenkning. At spillet også inngikk i elitens dannelse, dvs. hva som kjennertegner og fremhever eliten, viser både skriftlig og arkeologisk materiale fra både Norge og ellers i nordvest-Europa. Krigereliten måtte trene på krig, både fysisk og mentalt. Det er sannsynliggjort at spillet inngikk i dette. Endringene av spillet sammenfaller med radikale endringer i det germanske samfunnet. Fra stammesamfunn til et samfunn hvor kongen har et krigerfølge som ikke var basert på gamle stammerelasjoner, men på godtgjørelse ved landområder, edelt metall osv. Endringen i spilletradisjonen sammenfaller og Hnefatavls prisipper korresponderer med den yngre jernalderens maktstruktur, krigerfølge, en indikasjon på at spillet har en klar relevans til det samfunnet det er en del av. Samme endring ser vi ved overgangen tilmiddelalder, hvor Hnefatavl raskt må vike for sjakk. Sjakk blir raskt elitens nye strategispill, og det er tydelig at sjakk i større grad reflekterer samfunnsstrukturen i middelalder enn Hnefatavl. Hnefatavl forsvinner da også hurtig t av det arkeologiske materialet. Etter omkring 1150 finner vi ikke rester av det lenger. Med unntak av et besøk som Carl von Linné gjorde i Lappland i 1732. Samene spilte et spill Tablut,og prinsippene minnet mye om Hnefatavl og var trolig en siste rest av det. At spillet i så tydelige trekk kan knyttes til den delen av eliten som var militære ledere er ny viten. Jeg mener at eliten har visst om brettspillets kognitive egenskaper og brukt spillet for det det var verdt. Når det ikke passet elitens behov lenger, kastet de vrak på det. Alt har sin tid også Hnefatavl.

• Kristensen, Steinar (2005). Kaupangregistreringene vår 2005. Larvik kommune, Vestfold fylke. Kulturhistorisk museum, Universitetet I Oslo, Fornminneseksjonen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Registreringen er utført i sammenheng med utarbeiding av reguleringsplan for et større område omkring Kaupang. Fomålet med registreringsprosjektet har vært å avklare forholdet til automatisk fredete kulturmimer innenfor deler av planområdet, samt skaffe en oversikt over alle kjente kultuminner innenfor hele planområdet. Registreringen har omfattet både kontroll og digital innmåling av tidligere registrerte kulturminner, samt ny registrering av planområdet. Områder med planlagte imgrep, samt området nærmest Kaupang (delområde1 ), ble prioritert mht. nyregistrering, mens registreringen i det øvrige planområdet (delområde 2) i hovedsak ble begrenset til kontrollregistrering. På grunn av utenforstående forhold lot det seg ikke gjøre å avslutte registreringen i felt våren 2005. Hoveddelen av maskinsjaktingen ble derfor utsatt til høsten 2005. Planlagte tiltaksområder slik de er merket av på grunnlagskartet brukt under registreringen, kommer i konflikt med flere automatisk fredete kultuminner. Dette gjelder 6 steinalderlokaliteter, hvorav en som inkluderer bosetningsspor under dyrket mark, et område med fotgrøft og mulig bosteningsspor, en mulig gravhaug, samt to funnsteder. Utenom Svartjordsområdet som utgjør vikingtidens Kaupang er det gravfelt og enkeltliggende gravhauger og røyser som hittil har dominert den kjente fornminnebestanden i reguleringsområdet. Registreringen har både resultert i en betydelig økning i antall gravhauger, i tillegg til at det er funnet kultumimetyper som ikke tidligere var kjent i området. Innenfor reguleringsområdet var det tidligere registrert 71 gravminner i Askeladden. Registreringen har økt antallet til totalt 158 gravhauger og røyser. Av disse ligger 97 på Lamøya, mens de øvrige er fordelt på 17 lokaliteter. De fleste nyregistrerte gravminner er funnet på lokaliteter hvor det tidligere var kjent slike kulturminner, men det er også funnet nye lokaliteter. I forbindelse med sin utgravning av gravfeltet nord for Kaupangkilen i 1867 registrerte og kartla N. Nicolaysen 115 hauger her. Registreringen i planområdet har vist at gravfeltet trolig har hatt en betydelig større utstrekning enn tidligere antatt Det har ikke tidligere vært registrert steinalderboplasser i Kaupangområdet, selv om flere løsfunn av storredskaper har vært kjent. Prøvestikking etter steinalder i planlagt tiltaksområde resulterte i 5 lokaliteter fra denne perioden. Resultatene en viser at det er stort potensiale for flere kulturminner av denne typen i området. Ved åkervandring og metallsøking ble gjort gjenstandsfunn som viser bruken av området i ulike deler av forhistorien. Det gjelder spesielt områder hvor det sannsynligvis har ligget graver på Lamøya og steinalderboplass på Huseby. Funn av et forgylt bronsebeslag (C54296/1) i et område uten gravfunn fra før, indikerer at det i dette området også har ligget graver fra vikingtid. Funn av sølvmynt med opphengsanordning (C54290/1) indikerer det samme i området nord for tunet på Lamøya. Det ble i alt funnet 147 gjenstander fra førrefomatorisk tid på ulike lokaliteter ved registreringen. Åkervandringen resulterte dessuten i observasjoner av kull og skjørbrent stein som indikerer forhistorisk aktivitet flere steder i planområdet. Prosjektleder: Inger M. Berg-Hansen.

• Pilø, Lars Holger; Baug, Irene; Kristensen, Steinar; Pedersen, Unn & Tarrou, Liliane (2003). Kaupang-undersøkelsen 2000-2002. Innberetning fra hovedundersøkelsen, Søndre Kaupang, 1012/9 og 10, Larvik kommune, Vestfold. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Den store forskningsgravningen i bosetningsområdet på Kaupang ble planlagt i 1998-99, og gjennomført i 2000-2002. Det er denne utgravningen som omfattes av den foreliggende innberetningen. Innberetningen omfatter selve utgravningsarbeidet, og ikke de øvrige prosjektaktivitetene, f.eks. det publikumsrettede formidlingsarbeidet. For disse andre delene av prosjektet er det skrevet egne rapporter. I perioden 1998-2002 har prosjektet også gjennomført overflateregistreringer og metallsøkerundersøkelser, samt en mindre forskningsutgravning i havnesedimentene sommeren 2003. Disse arbeidene er det levert separate innberetninger for. I tillegg til disse forskningsmotiverte arbeidene, har Kaupang-undersøkelsen på oppdrag fra Universitetets Kulturhistoriske Museer i årene 2000-2003 gjennomført en rekke forvaltningsundersøkelser på Kaupang. Disse er det også levert separate innberetninger for. Prosjektleder: Dagfinn Skre.

• Kristensen, Steinar & Pilø, Lars Holger (2002). Overvåking av grøftegravning ved Nordre Kaupang, 1029/1, Larvik kommune, Vestfold. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Larvik kommune søkte i brev av 5.okt. 2000 om dispensasjon fra Lov om kulturmimer av 9.juni 1978 §8, 1.ledd for automatisk fredet kulturminne (-markedsplass fra vikingtid, ID 000365), i forbindelse med nedlegging av vann- og avløpsanlegg. Vestfold fylkeskommune anbefalte søknaden i brev av 23.oktober 2000. .Universitetets kulturhistoriske museer, 0ldsaksamlingen ga i brev av 27. November og 19. Desember 2000 v/Kathrine Stene dispensasjon fra loven. Dispensasjonen gjelder for inngrep i allerede berørte områder som tidligere rørtrase og kummer. Konklusjonen på undersøkelsen er at det ikke ble funnet spor etter aktiviteter som er samtidige eller eldre enn handelsplassens brukstid. Brannlaget er sannsynligvis fra historisk tid, men en næmere tidsfiksering er ikke mulig.

• Kristensen, Steinar & Pilø, Lars Holger (2001). Kaupang-undersøkelsen 2000. Undersøkelse i forbindelse med graving av grøft for tilkopling av avløp på Nordre Kaupang, 1029/14, Larvik kommune, Vestfold. Universitetets Kulturhistoriske Museer Oldsaksamlingen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Larvik kommune søkte i brev av 05.okt. 2000 om dispensasjon fra Lov om kulturminner av 9.juni 1978 §8, 1.ledd for automatisk fredet kultuminne (-markedsplass fra vikingtid, ID000365), i forbindelse med nedlegging av vann og avløpsanlegg. Vestfold fykeskommune anbefalte søknaden i brev av 23.oktober 2000. Universitetets kulturhistoriske museer, Oldsaksamlingen ga i brev av 27. November og 19. Desember 2000 v/ Kathrine Stene dispensasjon fra denne loven om inngrep i automatisk fredet kulturminne. Prosjektleder: Dagfinn Skre.

Sjå alle arbeida i NVA