Arbeidsområder
Konservering av arkeologiske funn, i hovedsak metaller og vått organisk materiale. Arbeidsoppgavene inkluderer også revisjonsprosjekter, utstillinger, utlån og preventiv konservering med tilretteleggelse av oppbevaringsforhold og gjenstandshåndtering.
Faglige interesser
- Konservering av arkeologisk jern
- Røntgenundersøkelse
- Gjenstandsfotografering
- Metallografisk undersøkelse.
- Vikingtidens våpen: typologi, fremstilling og bruk.
- Håndverksteknikker i vikingtid og middelalder
- Eksperimentell arkeologi: sko- og lærhåndverk, redskap- og våpensmiing
Undervisning
Bakgrunn
- Storfag ved konserveringsstudiet, Universitetet i Oslo (1998-2001).
- Grunnfag og mellomfag i nordisk arkeologi ved Universitetet i Bergen (1996-1997).
Annet
Nettartikler
- Praktsverdet fra Langeid - mystiske tegn innlagt med gull dekker det prangende hjaltet til Langeidsverdet - et vikingvåpen ladet med kristen symbolikk.
- Bredøksen fra Langeid - strømlinjeformet, elegante og samtidig et hardtslående drapsredskap, som kunne utfordre selv sverdet som krigerens fremste statussymbol.
- Langeid grav 8 – et dødehus. Denne ekstraordinære graven rommet både praktsverdet og bredøksen fra Langeid.
- Vikingsverdet fra Lesja - fortsatt skarpt ble dette sverdet funnet av reinsjegere høyt til fjells ved Lesja i Oppland.
Emneord:
Konservering,
Gjenstandskunnskap,
Rekonstruksjon,
Vikingtid,
Middelalder
Publikasjonar
-
Semb, Ellen; Aannestad, Hanne Lovise; Glørstad, Ann Zanette Tsigaridas; Vike, Vegard A & Wenn, Camilla Cecilie
(2015).
The last Viking and his magical sword?
[Internet].
www.alphagalileo.org.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Grydeland, Ivar; Wenn, Camilla Cecilie; Aannestad, Hanne Lovise & Vike, Vegard A
(2015).
Langeidsverdet.
[Radio].
NRK Ekko hovedsending.
Fulltekst i vitenarkiv
-
-
Vedeler, Marianne; Vike, Vegard A; Wangen, Vivian & Finstad, Espen
(2011).
En fullstendig bevart kjortel fra 300-tallet, fra Lendbreen i Skjåk og Lom kommuner. NRK1 – Østnytt, 08.09.2011, kl. 20:57 – 20:59.http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/783578/.Ca 2:12–4:00 ut i sendingen.OgNRK1 – Dagsrevyen 19, 08.09.2011, kl. 19:26-19:28.http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/783565/. Ca 26:30-28:20 ut i sendingen.
[TV].
NRK.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Vike, Vegard A; Hjardar, Kim; Bleken, Halfdan & Myklebust, Mona
(2011).
'Voldelig og sofistikert, familiemann og barbar - våre forfedre vikingene portretteres i ny bok.' Intervju på NRK P2 i programmet Ekko, 23.08.2011. I anledning utgivelse av boken 'Vikinger i krig'.
[Radio].
NRK, P2. Radioprogrammet Ekko..
Fulltekst i vitenarkiv
-
Vike, Vegard A; Hjardar, Kim & Radøy, Sverre Tom
(2011).
Interju i NRK programmet Dagsnytt 18 (radio og TV). I anledning utgivelse av boken 'Vikinger i krig'.
[TV].
NRK programmet Dagsnytt 18 (radio og TV)..
Fulltekst i vitenarkiv
-
Sødal, Hedda; Bill, Jan & Vike, Vegard A
(2009).
Fant 1000 år gammel fot.
[Journal].
Aftenposten.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Simonsen, Margrete Figenschou & Vike, Vegard A
(2002).
Utgravningen på Jong. Intervju, NRK-distriktsending.
[TV].
Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Reitan, Gaute; Schülke, Almut; Gummesson, Sara; Eriksen, Kristin & Vike, Vegard Alexander
(2018).
En lokalitet med grav fra eldre steinalder, inkludert sammenfatning av Brunstad-prosjektet. Brunstad lok.25, Skjærsnes, 8/6, Sandefjord k., Vestfold.
Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo, Arkeologisk seksjon .
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Denne rapporten omhandler steinalderlokaliteten Brunstad lok. 25. Undersøkelsen i felt ble gjennomført i 2014 og hadde sin bakgrunn i utvidelsen av Brunstad konferansesenter nordøst for Melsomvik i Stokke, Sandefjord kommune. Det funnførende arealet anslås å være ca. 250 m2. Av dette ble ca. 25 % gravd konvensjonelt i ruter og lag, deretter ble hele lokaliteten flateavdekket med gravemaskin. På lokaliteten ble det samlet inn nærmere 3800 littiske funn, 32 skår keramikk og et omfattende prøvemateriale. Flint utgjør 90,1 % av alle littiske funn. Metarhyolitt, en lokal bergart, utgjør betydelige 4,7 %. Funnmaterialet kan karakteriseres som typisk for overgangsfasen mellommesolitikum–seinmesolitikum, med bl.a. trinnøkser, sandsteinskniver og mikroflekker. Flere kokegroper/ildsteder ble avdekket. En stor og nær 1 m dyp, steinfôret grop ble påtruffet i nedkant av boplassen. Gropen viste seg å være en grav. Dens innhold ble tatt inn i flere blokker og gravd ut på laboratoriet i 2015. Graven inneholdt store deler av et ubrent skjelett av et voksent individ. Brunstad lok. 25 lå 51–54 m over dagens havnivå. Lokale strandforskyvningsforhold tidfester strandbundet bosetting på stedet til like etter 6000 f.Kr. Dette sammenfaller godt med den typologiske dateringen av funnene. C14-dateringer fra kokegroper og ildsteder bekrefter dette, med resultater innenfor perioden 6000–5700 f.Kr. Tre C14-dateringer til ca. 5900 f.Kr. av trekull fra fyllmassene i graven viser at denne er samtidig med det øvrige boplassmaterialet. I tillegg ble et titalls steinskodde stolpehull dokumentert. Disse stammer fra en bygning, men med ukjent grunnplan, størrelse og orientering. C14-dateringer av trekull fra tre stolpehull har gitt sammenfallende resultater til bronsealder, 800-tallet f.Kr. Enkelte keramikkskår, flere av dem fra ett av stolpehullene, kan knyttes til denne bruksfasen. To andre lokaliteter ble også undersøkt ved Brunstad-prosjektet i 2013–2014, og er omtalt i en egen rapport (Danielsen et al. 2018). Den største av de to, Brunstad lok. 24, lå på samme høyde og umiddelbart øst for lok. 25. C14-dateringer herfra vitner om gjentatte opphold på stedet innenfor perioden ca. 6400–5600 f.Kr. Brunstad lok. 26 lå 60–100 m nord for lok. 25 og 46–50 moh. De få funnene herfra har typologiske og teknologiske likhetstrekk med de andre to Brunstad-lokalitetene. Lok. 26 kan strandlinjedateres til ca. 5800–5600 f.Kr. De tre Brunstadlokalitetene utgjør et boplassområde som i mesolittisk tid har vært besøkt gjentatte ganger over en inntil 800 år lang periode. Funnmaterialet representerer et viktig innblikk i overgangsfasen mellommesolitikum–seinmesolitikum, som i liten grad er undersøkt tidligere. I tillegg gir graven på lok. 25 et innblikk i mesolittisk gravskikk, noe som er svært sjeldent i norsk sammenheng. Prosjektleder: Almut Schülke.
-
Vike, Vegard Alexander
(2000).
Brynjevev : metallografisk analyse av brynjemateriale ved Oldsaksamlingen i Oslo.
Universitetet i Oslo.
doi:
https:/vegardvike.no/wp-content/uploads/2023/05/Brynjevev_Vegard_Vike_2000.pdf.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Avhandlingen er en metallografisk analyse av brynjeringer. Den ble skrevet som del av konserveringsstudiet ved Universitetet i Oslo. Det ble undersøkt ringer fra tre brynjefunn som finnes ved Oldsaksamlingen i Oslo. Et av funnene er den kjente vikingtidsgraven fra Gjermundbu på Ringerike. Ringene ble studert både i plan- og tverrsnitt. Vurdering ble gjort blant annet av slagglinjers fordeling og fordreininger i metallstrukturen etter bearbeiding. Konklusjonen var at naglede ringer hadde blitt fremstilt av trukket tråd og var blitt naglet ved hjelp av et spesialverktøy med naglehodets endelige form, ikke direkte med en hammer. De hele ringene uten synlig skjøt ble vurdert å være stanset fra metallplate. Det ble også foreslått noen steg mot å kunne datere brynje på ringnivå.
Sjå alle arbeida i NVA
Publisert
11. sep. 2012 13:23
- Sist endra
23. apr. 2026 14:35
