Gjenstandenes lange reise fra Oseania til Norge begynner i det 19. århundre med det britiske handelsskipet The Providence og Captain Herd.
I 1822 la The Providence, med Captain Herd og hans mannskap, til kai et sted ved Hokianga-elven nordvest på New Zealand. Hensikten var å skaffe så mye tømmer som mulig, noe de hadde hørt Hokianga var ekstremt rikt på. Det er ikke dokumentert noe sted hvordan tømmeret kom i britenes besittelse. Det er imidlertid dokumentert at det lokale maorifolket fikk et stort antall våpen som takk for hjelpen med å laste The Providence full av dette tømmeret. Det er også dokumentert at det var en form for gaveutveksling mellom maoriene og britene. Det er under disse utvekslingene at noen av gjenstandene i Ring-samlingen kom britene i hende. Måten dette skjedde på, er ikke dokumentert.
Uansett var gjenstandene ombord på The Providence, og tok den lange reisen fra New Zealand over Stillehavet til Chile. Det er også mulig at skipet på veien til Chile la til kai enten på Cook-øyene eller i Fransk Polynesia, der de kan ha fått tak i de andre gjenstandene.
Et år etter at The Providence hadde lagt til kai i Hokianga på New Zealand, var skipet nå i den populære handelsbyen Valparaiso i Chile. Dette var samtidig som den norske kjøpmannen Fredrik Ring hadde etablert seg som kjøpmann i samme by. Gjennom Fredrik Rings egen regnskapsbok kan vi få vite at han hadde kjøpt «en rekke gjenstander fra New Zealand, som han betalte henholdsvis 100 og 50 pesos for». De spesifikke gjenstandene og om alle faktisk kommer fra New Zealand, er ikke oppgitt noe sted.
Gjenstandene forble i Rings eie inntil han i 1833 donerte dem til Universitetet i Oslo. Det gikk enda 24 år før Etnografisk museum ble etablert. Organiseringen og måten gjenstandene ble katalogisert på, kan fortelle oss mye om hva de visste eller ikke visste om disse gjenstandene, og kanskje til og med hvilken informasjon de anså som viktig nok til å skrive ned. De fleste av disse katalogkortene gir korte beskrivelser av gjenstandene, mulig opprinnelsessted og året de ble anskaffet.
Den knappe informasjonen om disse gjenstandene var absolutt en utfordring når man arbeidet med å revidere informasjonen om dem. Hvilken informasjon er viktig og hvordan kan vi formidle denne på best mulig måte?
På grunn av mangelen på adekvat dokumentasjon, er mye av informasjonen om disse gjenstandene basert på sekundærkilder – andre forskeres tolkning av lignende eller identiske gjenstander. Mengden informasjon som var mulig å spore opp om disse gjenstandene varierte også ganske mye, og derfor varierer tekstene fra å være på et par setninger til lengre avsnitt.
Målet med disse digitale portalene er likevel å gjøre gjenstandene i museets samling mer tilgjengelige for alle interesserte. Det er også målet med denne portalen å fungere som en plattform for videre samarbeid med kildesamfunn og med andre museer.
