Nettverk for kulturkrimforskning (CULTcrime)
Kulturgjenstander blir i økende omfang omsatt gjennom internasjonale kriminelle nettverk. Såkalte «ulovlige gjenstander» kan stamme fra krigs- og konfliktområder, ulovlige metallsøkerfunn, tyveri fra museer og eldre samlinger med ukjent opphav. Forebygging av kulturkriminalitet og forskning på feltet krever samarbeid mellom forskere, museer, politi, tollvesen, påtalemyndighet, statsforvaltning og internasjonale NGO’er.
Ulovlige metallsøkerfunn fra Baltikum. Beslag, Buskerud politikammer 2018. Foto: Håkon Roland, KHM.
Om gruppen
CULTcrime skal produsere anvendt forskning for å bedre forvaltning og tiltak mot kulturkriminalitet. Ambisjonen er å gå fra en forvaltningsbasert forskning til forskningsbasert forvaltning. Gruppen inngår i nordiske og internasjonale nettverk, og utgjør en tverrfaglig kompetansebeholdning innen forvaltningsarkeologi, jus og internasjonal politikk og samfunnsforhold.
Problemfelt
Kulturkriminalitet handler om kulturarv som blir ødelagt i krig og konfliktområder, om gjenstander som fjernes fra opprinnelsesland, kulturarv i diplomatiske relasjoner, et verdensomspennende marked for kjøp og salg, private samlere, og ulovlige inngrep og skadeverk på fredede kulturminner i Norge og økende ulovlig metallsøking.
I mange deler av verden ødelegges kulturarv gjennom ulovlig salg på et svart- og gråmarked som ofte baseres på sosiale medier og lukkede internettgrupper. Det pågår en forvitring av nasjoners og folkeslags kulturarv drevet av komplekse omsetningsledd som gjør det mulig for privat kapital å bygge opp gjenstandssamlinger. Omfanget av denne virksomheten gjør at vi i dag ser en nykolonisering av kulturarv drevet av privat etterspørsel på samlermarkedet.
Konfliktområder, terrorfinansiering, kulturkriminalitet og samlermarkedet blir sterkere sammenvevd, noe som gjør det nødvendig å skape ny kunnskap om sammenhengene mellom politikk, konflikt, migrasjon, sosiale forhold og økt kulturkriminalitet.
Bekjempelsen av kulturminnekriminalitet preges av manglende helhetlige grep på nasjonalt og overnasjonalt nivå. Håndteringen av ulovlige kulturgjenstander henger sammen med folkerettslige forpliktelser, internasjonale konvensjoner, enkeltnasjoners regulering av import og eksport, prioriteringer innenfor politi- og tolletater, etiske retningslinjer for museer, antikvitetshandlere og forskere. Nasjonalt står endringer i lov- og forskrifter, bedre koordinasjon og informasjonsutveksling, klarere retningslinjer og ansvarsområder, samt kartlegging av kulturkriminalitet sentralt.
Definisjonsmakten over gjenstanders kulturelle verdi, og hvordan gjenstanders betydningsinnhold endres i diplomatiske forhandlinger om tilbakeføring til opprinnelsessamfunn er også et viktig forskningsfelt som må utvikles.
Mål og samarbeid
CULTcrimes mål er å sette samfunnsmessige utfordringer knyttet til kulturkriminalitet på agendaen, og levere en impact-drevet forskning i tråd med UiO, NFR og Horizon Europes strategier og satsningsområder. Fire hovedområder vil stå i fokus:
- Vern av kulturarv og kulturgjenstander i krigs- og konfliktområder
- Ulovlige handel med kulturgjenstander
- Tilbakeføring av ulovlige kulturgjenstander til opphavsland/samfunn
- Fredede kulturminner, metallsøkeraktivitet og pliktinnlevering i Norge
CULTcrime samler kompetanse om gjenstander som inngår i ulovlig handel, om strafferettslige, forvaltningssrettslige og tingsrettslige forhold, folkerettslige forpliktelser, regulering av import og eksport, tilbakeføring, vern av kulturarv i krigs- og konfliktområder, etiske retningslinjer, løse og faste kulturminner i Norge, metallsøkervirksomhet, samlervirksomhet og internasjonale konvensjoner.
CULTcrime er sakkyndig for myndighetsinstitusjoner i Norge og inngår i nasjonale arbeidsgrupper og et formalisert nordisk og internasjonalt nettverk gjennom ICOM, Blue Shield og Nordic Center for Cultural Heritage & Armed Conflict (CHAC).
Aktiviteter
- Internasjonal konferanse: What Prospects for “Orphan Works”? Reflections on Cultural Goods without Provenance. UNIDROIT Research Project og University of Geneva, 4-5 Februar 2021 (online)
- Alf Petter Høgberg, Problemstillinger vedr. utførsel av importerte kulturgjenstander. Juridisk betenkning til Kulturdepartementet
- Utkast til nye nasjonale forskningsetiske retningslinjer for samfunnsfag og humaniora, høringsuttalelse fra Kulturhistorisk museum
Nettverk og ressurser
- Nordic Center for Cultural Heritage & Armed Conflict (CHAC)
- Blue Shield Norway
- Blue Shield International
- ICOM Norway
- ICOM Code of Ethics
- ICOM International Committee on Ethical Dilemmas
- ICOM Observatory on Illicit Traffic in Cultural Goods
- Regjeringens satsning mot kulturkriminalitet
- Kulturminneloven
- Kulturrådet, utførsel og innførsel av kulturgjenstander
- UNESCO 1970
- UNIDROIT 1995
- Europarådet, Valettakonvensjonen
- Stop Heritage Crime