Aktuelt - Side 11

Mens vikingskipene ennå hadde enkle kår i parkene rundt Universitetet i Oslo sentrum, begynte arbeidet med å skape et nytt museum for skipene for alvor. Det var i 1913 avgjort at museet skulle legges utenfor bykjernen - nærmere bestemt på nabotomten til folkemuseet på Bygdøy. Mange mente mye om både beliggenheten og bygningens utforming, og Oldsaksamlingens bestyrer, Gabriel Gustafson, var nok en av dem som mente mest.

I arkivbloggen kjem vi stadig tilbake til Osebergfunnet, og det er mykje interessant å presentere frå dette funnet og det etterarbeide som har vorte gjort. Det var den dedikerte kunsthistorikaren Hans Ellefsen Dedekam som overtok handsaminga og gjorde dei omfattande forstudia av osebergtekstilene i 1916 etter at Gabriel Gustafson døyde i 1915.

Etter litt arkivarkeologi har vi gravet frem et par kuriosa: en filmrull og en «håndbok for høyfjellsregistranter» fra arkeologiske registreringer og utgravninger i Tokke-Vinjevassdraget fra 1958.

I forbindelse med Norges 1100-årsjubileum i 1972 ble den norske middelalderkunsten ustilt i Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden. Utstillingsdesigner var den kjente arkitekten Sverre Fehn, som i samme år og anledning også var designer for en ny middelalderutstilling i Historisk museum, hvor temaet var norsk middelalder i fremmed eie. Deler av sistnevnte utstilling kan fremdeles beskues ved Historisk museum.

Den omfangsrike og unike dokumentasjonen fra utgravningen av Osebergskatten kan bli en del av UNESCOs Memory of the World!

Vegen fram var vrien og det er ikkje sikkert at vi hadde funne vegen ut på eiga hand, men gjennom kjellaren, under hovudbygningane og det som i løpet av den andre verdskrigen også hadde vore bomberom, vart vi leda fram mot målet – arkivet hjå British Museum.

Ved Kulturhistorisk museum har vi mange middelalderske horn i samlingen, men det finnes et kjent «huldrehorn» som ikke befinner seg på museet. I arkivet derimot, har vi et veldig fint og gammelt dokument som beskriver det.

Andrian Jacobsen, født i 1853 på Risøy i Troms, var sønn av en landhandler og fiskekjøper. Som voksen ble han oppdagelsesreisende og selvlært etnograf, med en virksomhet som i dag blir ansett som en mørk og dypt problematisk del av europeisk kolonihistorie: utstillingen av mennesker som underholdning.

For noen uker siden fikk vi veldig hyggelig besøk av professor Einar Østmo her i arkivet. Han var på jakt etter informasjon og dokumentasjon om noen tyverier i 1910 - fra den gang Gabriel Gustafson var bestyrer ved Oldsaksamlingen (1901-1915).

I høve publisering av tekstilar frå Oseberggrava  i 2006, vart det også arbeida med rekonstruksjonar (Osebergfundet : B. 4 : Tekstilene). I arkivet har vi funne prøver frå forsøk med naturfarging av ullgarn. Sjå om du kan finne oppskrifta til din favorittfarge!

I arkivet har vi mykje interessant dokumentasjon etter utgravingane av Raknehaugen i 1940-åra. Desse vart leda av Oldsaksamlingens bestyrar Sigurd Grieg. Då vi denne månaden rydda i desse papira knytt til utgravingane her, fann vi noko heilt uvanleg – ein flaskepost.

Det er omlag 100 år siden arkitektkonkurransen for et museum på Bygdøy første gang ble utlyst – det skjedde i november 1913. Og hva passer vel bedre enn å presentere den forrige arkitektkonkurransen om et nytt vikingskipshus, nå som Statsbygg nylig har utlyst konkurranse for nytt Vikingtidsmuseum på Bygdøy.

Innelåst i et brannsikkert hvelv i Historisk museum finner vi katalogene over myntkabinettets samlinger. Bøkene er i seg selv verdsatte arkivskatter og en fryd for øyet. De eldste er fra etableringen i 1817.

I år er det 140 år siden arkeologen Ingvald Undset ble ansatt ved Universitetets Oldsaksamling hvor han arbeidet i 18 år før han døde i 1893, kun 40 år gammel. Undset ble ansett som internasjonalisten i norsk arkeologi da et statsstipend gav ham mulighet til omfattende reising i Nord-Europa, hvor han blant annet registrerte norske oldsaker i utenlandske museer.

I tillegg til alle de spennende dokumentene, har vårt museumsarkiv også tatt vare på diverse kuriosa fra museets historie. Tekster fra en kjær og høyt representert personlighet som utmerker seg blant arkivaliene, er Anton Wilhelm Brøgger. Han har etterlatt seg utallige brev og håndskrevne manuskripter, og denne arkivtorsdagen har vi gleden av å kunne presentere hans aller mest personlige tekst - hans signatur!

Den 8. mai 1945 mottok Universitetets Oldsaksamling telegrammer fra nordiske kolleger ved museer i Stockholm, København og Helsingfors med lykkeønskninger i anledning frigjøringen.

Helt innerst inne i arkivets mørke fant vi en underlig gammel plakat. Det så ut som en tabell, den var skrevet i gotisk skrift og hadde overskriften Talbirdingur. Den utydelige håndskriften så ut til å være en blanding av islandsk og latin. Dette var et mysterium - et ekte påskemysterium.

Kulturhistorisk museums topografiske arkiv fra perioden 1829 til 1994 finnes hverken elektronisk registrert eller digitalisert. Dette ønsker museet nå å gjøre noe med, slik at dokumentasjon og informasjon fra denne perioden gjøres tilgjengelig for fler.

Gamle arkiver må være det nærmeste du kan komme det å reise i tid...

Arkeologiske utgravinger dokumenteres i dag, blant annet ved hjelp av digitale innmålinger (GiS), tegninger, prøveuttak og fotografier, men metode for dokumentasjon av arkeologiske utgravinger har endret seg drastisk fra den tidligste tiden da arkeologiske funn skulle leveres inn og faste kulturminner registreres, fra 1811 og frem til i dag.

Tirsdag 2. desember deltok arkivet ved KHM på den offisielle utdelingen av diplom for innføringen av originaldokumentasjon fra Osebergutgravingen i Norsk Dokumentarv - den norske delen av UNESCOs Memory of the World register.

I siste nummer av Viking skriver Per Holck - Anatomisk avdeling, Universitetet i Oslo - om det som til nå har vært antatt å være Sigurd Jorsalfares hodeskalle. Arkivet ved KHM har kunnet bidra med utfyllende og ukjent informasjon i hans spennende detektivarbeid.

Arkeologklubben ble stiftet på Haakon Sheteligs kontor i Bergen i 1911 med Anton Wilhelm Brøgger og Shetelig til stede. Tanken var å skape et «Norsk Arkeologisk Selskap», men når gode venner og kolleger møtes blir det ikke alltid like faglig orientert. Vi har trukket ut noen sitater fra protokollen som illustrerer stemningen på Arkeologklubbens møter.

Denne arkivtorsdagen ønsker vi å dele filmen Et fjelleventyr fra vassdragsundersøkelsene i Tokke i Telemark fra 1960. Filmen ble produsert av Norsk Dokumentarfilm, regi av Nils Müller, og var et samarbeid mellom Atlas Copco, Universitetets oldsaksamling og Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen.

I forbindelse med prosjektet Bååstede – tilbakeføring av samisk kulturarv, har arkivet ved Kulturhistorisk museum unntaksvis lånt ut over 50 esker med arkivmateriale fra den etnografiske arkivsamlingen for perioden 1833 – 1960. Samlingen inneholder blant annet korrespondanse, journaler og katalog over etnografiske gjenstander som er innlemmet i samlingene.